Stefar, sønn og stedatter

[Gjest Gjest_hmmm_*]

Stefaren til datteren min tok med seg sønnen sin i butikken for å handle godteri til alle. Han spurte ikke om datteren min ville bli med, for hun var opptatt med å se på TV. Når hun oppdaget at de hadde dratt uten henne og uten at hun hadde blitt spurt om hun ville være med, ble hun selvfølgelig kjempe lei seg...

Jeg har litt vanskeligheter med å svelge dette. Er jeg overfølsom eller var han urettferdig?

[2010]

hadde ikke lakt meg opp i det hvis det bare har sjedd en gang..men gjentatteganger, da hadde jeg reagert

[Gjest Hyse]

Enig med 2010, skjer det ofte er det vits i å reagere. Men at det skjedde en gang synes jeg ikke er noe å bry seg om. Men jeg tror det er viktig at dere snakker om det, og at det "blir lov" å ta med seg en av ungene, for å få tid bare med EN i gangen. Da er det viktig å si det til ungene og. Si at denne gangen fikk han bli med, en annen gang skal du og stefar gjøre noe alene, eller du og jeg dra på butikken alene.

Er vel vanlig i alle familier, selv i de såkalte kjernefamiliene, at man av og til bare tar en unge med seg... Viktig å ikke overreagere heller, bare fordi det gjelder stefar, stebarn og sånt...

Det er hvertfall viktig å snakke med ungene, og fortelle at det er lov å ta bare en med seg, og at man ikke trenger å være lei seg, for neste gang er det DU som får bli med=)

Dette har skjedd hos oss også, men da forklarer jeg ungene at denne gangen skulle de være hjemme, og de kan ikke bli med på alt, men får være med neste gang=D

[Draum]

Synes du er veldig overfølsom.

Du skriver at de skulle kjøpe godteri til alle. Dermed regner jeg med hun fikk godteri hun også, og at "problemet" var at hun ikke fikk være med på å kjøpe det.

Det ser jeg ikke helt problemet med. Skal man måtte ha med seg alle ungene hver gang man skal på butikken da? Og hvorfor kan ikke far og sønn få en tur alene for å handle?

Synes det var helt greit at han gjorde det slik du fortalte det, hadde ikke offret det en tanke engang.

[Gjest Gjest]

Du er overfølsom. Hadde han bare kjøpt godteri til sønnen, så hadde det kanskje vært grunn til å reagere, men slik du beskriver det, ser jeg ikke hva han har gjort galt. Han ville ikke forstyrre datteren din når hun så på tv. At hun ville være med likevel kunne da ikke han vite.

Det er da helt normalt at man gjør ting med bare én av ungene om den andre holder på med noe annet. At det er noe "ste" inne i bildet har ikke noe med saken å gjøre.

Du som voksen bør skjønne at dette ikke er noe å hyle opp for. Datteren din må få beskjed på at han trodde hun ville se på tv, og det var derfor de gikk uten henne. Det er ikke det spøtt dramatisk, og å lage dette til en stor greie er bare teit.

[Hanselot]

Stefaren til datteren min tok med seg sønnen sin i butikken for å handle godteri til alle. Han spurte ikke om datteren min ville bli med, for hun var opptatt med å se på TV. Når hun oppdaget at de hadde dratt uten henne og uten at hun hadde blitt spurt om hun ville være med, ble hun selvfølgelig kjempe lei seg...

Jeg har litt vanskeligheter med å svelge dette. Er jeg overfølsom eller var han urettferdig?

Kan jo hende han spurte uten at datteren hørte det. Skjer ofte at ungene ikke hører at de blir snakket til når de ser tv... hadde det vært meg så hadde jeg tatt med meg sønnen og dratt i butikken uten at det ligger noe mer bak det.

Enig med de fleste her og lurer på vitsen med å blåse det opp til noe stort når det fins nok av andre ting å henge seg opp i.

[Gjest hmmmm]

Kan jo hende han spurte uten at datteren hørte det. Skjer ofte at ungene ikke hører at de blir snakket til når de ser tv... hadde det vært meg så hadde jeg tatt med meg sønnen og dratt i butikken uten at det ligger noe mer bak det.

Enig med de fleste her og lurer på vitsen med å blåse det opp til noe stort når det fins nok av andre ting å henge seg opp i.

Jeg har ikke blåst opp dette til noe stort, jeg luftet min frustrasjon her ute først.

Hvis det var tilfellet at han lot sin sønn bli hjemme en gang og tok med bare min datter, hadde jeg ikke sett problemet heller, men det har aldri skjedd. Alenetiden er kun med hans egen sønn.

Så kunne jo jeg sneket meg ut av huset med min datter, en jeg vet hvor skuffet stesønnen min ville blitt, så jeg får meg ikke til å gjøre det

[Phaedra]

Jeg ville tatt det opp med mannen min og fortalt ham at stedatteren blir såret av å ikke bli spurt. Hvis han da forklarer at han vil ha "alenetid" med sønnen så får han forklare dette for stedatteren (eller du, hvis du er flinkere til å ordlegge det). Uansett så må du jo finne ut hva han tenker om det - det kan jo være at han bare ikke tenkte på å spørre henne. Og hvis du synes at han ikke skal ha "alenetid" med sønnen så får du ta det opp med ham. Eventuelt koordinere det slik at han og sønnen har alenetid og du og datteren din har alenetid på likt (går på hver deres kino eller noe i den duren).

Jeg ville heller ikke gjordt det til et ste-forskjellsbehandlingsproblem før jeg visste med sikkerhet at det var dét det var.

Endret 24. november 2009 av Phaedra

[Gjest Gjest]

Jeg har en haug med unger (alle mine) og det har da hendt at jeg har hatt med et par av dem til byen. Uten at de andre fikk være med av forskjellige årsaker. Gjerne at de "skal bare" og forventer at jeg løper nabolaget rundt for å gi beskjed om at nå drar vi. SELV om jeg sier at de får passe tida selv.

Og da har vi endt opp der. Med påfølgende utskjelling av meg for at jeg ikke sa fra... Men jeg SA jo fra..

[la Flaca]

Unger må vende seg til at ikke alt kan være 100% likt for alle hele tida. Har du lyst til å ta med datteren din på noe har du selvfølgelig all rett til å gjøre det, akkurat som samboeren din har rett til alenetid med sønnen sin. Skulle bare mangle.

I familier med bare fellesbarn er det faktisk veldig vanlig å prioritere alenetid med hvert enkelt barn, det er hver sin gang og noe alle må akseptere. Det er rett og slett ikke sunt å legge så store begrensninger på hverandre som det virker som dere gjør. Tror jeg hadde blitt kvalt av et sånt regime jeg.

[Gjest salma]

Med mindre hendelsen gjenspeiler et fast handlingsmønster hos mannen din, ville jeg ikke gjort annet enn å nevne at datteren din gjerne ville vært med og bedt ham spørre henne neste gang.

[Gjest Gjest]

Stefaren til datteren min tok med seg sønnen sin i butikken for å handle godteri til alle. Han spurte ikke om datteren min ville bli med, for hun var opptatt med å se på TV. Når hun oppdaget at de hadde dratt uten henne og uten at hun hadde blitt spurt om hun ville være med, ble hun selvfølgelig kjempe lei seg...

Jeg har litt vanskeligheter med å svelge dette. Er jeg overfølsom eller var han urettferdig?

Du er overfølsom,og swr spøkelser ved dagslys.

Slik skjer det hos de fleste av oss, der begge foreldre er bioforeldre.

Så får du huske at han er far til gutten, kansje nettopp de trenger en tur alene innimellom. Hun var opptatt med tv,om du skriver.

høres vanskelig ut om unger skal være limt til steforeldre eller andre foreldre.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke blåst opp dette til noe stort, jeg luftet min frustrasjon her ute først.

Hvis det var tilfellet at han lot sin sønn bli hjemme en gang og tok med bare min datter, hadde jeg ikke sett problemet heller, men det har aldri skjedd. Alenetiden er kun med hans egen sønn.

Så kunne jo jeg sneket meg ut av huset med min datter, en jeg vet hvor skuffet stesønnen min ville blitt, så jeg får meg ikke til å gjøre det

Frustrason? da har du ikke mye å bli frustrert over du.....

[Gjest Gjest]

Det er ikke urettferdig at ikke din datter er med på alt han gjør av morsomme ting med sønnen sin. Alle er ikke med på alt i intakte familier heller, og nettopp når det er en delt familiesituasjon er det ekstra behov for tosomhet iblant.

Din datter har kanskje også en far som hun er hos? Spør henne om hun ikke synes det er viktig å av og til ha pappaen eller mammaen sin helt for seg selv. Og minn henne på de gangene hun får gjøre noe med mannen din, mens sønnen hans er langt borte fra faren.

Du kan lett bidra til å realitetsorientere ungen, i stedet for å bygge opp under kunstige forventninger (med påfølgende skuffelser) om at alle er like mye foreldre for alle, det er dere jo ikke. Da er det viktig at du får frem at dette ikke er snakk om å favorisere det ene barnet fremfor det andre på grunnlag av trynefaktor, hvem som er snillest osv, men at foreldre har et helt spesielt ansvar for og forhold til dem som er deres egne barn. Og at det er helt naturlig. Og at hun og stebroren kommer fra hver sine slekter, og har sine egne som de er helt spesielle for.

Nå forutsetter jeg at de ikke er 4 år og har vokst opp sammen fra de var 1 år.

[Wildrose]

Jeg synes du overreagerer. Det burde være vanlig at man kan ta med den ene ungen sin på butikken uten at det skal bli et problem. Uansett, jeg skjønner heller ikke hvorfor folk ikke kan skjønne at biologiske barn også kan ha behov for å være alene med feks faren sin. Biologiske barn må ofte ta hensyn til stebarn og finne seg i og dele alt med det også, også far. Så hvorfor kan ikke stebarn også ta litt hensyn og forstå dette?

Endret 25. november 2009 av Wildrose