Til dere som er trygdede

[Snop]

Ja,selvsagt. Man kan jo alltid slenge ut et eller annet. Hva er poenget med å slenge ut det da? Sier meg ingenting. Skulle jeg tro trygdede er dumme? Kjæresten min er uføretrygdet.

Kan man ikke komme med en ytring om NAV uten å gå i for personlige detaljer uten at det betyr at man har urealistiske tanker og tomme påstander?

[Gjest Gjest]

Kan man ikke komme med en ytring om NAV uten å gå i for personlige detaljer uten at det betyr at man har urealistiske tanker og tomme påstander?

Det kommer da mange "ytringer" om NAV. Jeg spurte om folk hadde noe konkret å komme med. Ba da ikke deg svare, eller ta på deg alt ansvar. Skjønner ikke helt poenget som sagt med å si hva man selv mener og tror. Men om du lykkes så er vel det bra. Men da bør man jo heller ikke kritisere NAV når fakta ikke foreligger. Man kan da vel godt også likevel gi eksempler uten å måtte legge ut hele livshistorien sin.

Det viser seg jo også at når man går litt dypere inn i det så er det ganske urealistiske tanker og forventninger folk har.

[Snop]

Det kommer da mange "ytringer" om NAV. Jeg spurte om folk hadde noe konkret å komme med. Ba da ikke deg svare, eller ta på deg alt ansvar. Skjønner ikke helt poenget som sagt med å si hva man selv mener og tror. Men om du lykkes så er vel det bra. Men da bør man jo heller ikke kritisere NAV når fakta ikke foreligger. Man kan da vel godt også likevel gi eksempler uten å måtte legge ut hele livshistorien sin.

Det viser seg jo også at når man går litt dypere inn i det så er det ganske urealistiske tanker og forventninger folk har.

Ja, jeg ser den, at det er greit å komme med fakta. Det triste er bare at på hver eneste tråd jeg og andre noensinne har laget om problemer med NAV hvor vi deler noen detaljer er det noen lurifakser som stiller oss kritiske og ofte sarkastiske spørsmål - og overhodet ikke i en hjelpende tone, skal jeg si deg

Så jeg for min del har i hvert fall mistet helt lysten på å forsvare noe som allerede er tungt og vanvittig komplekst, og prøver å ikke bry meg når noen ber meg om å forsvare enda mer, men som du merker er jeg ikke helt flink til å gå med hodet hevet helt enda

Det blir rett og slett litt sånn at når det er så ekstremt mange detaljer i de individuelle sakene er det alltid noe som uteblir i forklaringer sånn at debattanter her inne ser hull i saken og roper latsabb eller svindler (direkte eller indirekte), noe som blir veldig slitsomt i lengden og kun kan unngås ved å legge fram alle papirer og referat fra enhver samtale vi har hatt med saksbehandlere og leger. Jeg overdriver desverre ikke nå

Jeg kan jo ikke si sikkert at det er dette du ville gjort, gjerne hadde du ikke det heller om ikke du hadde kommet med pekefingeren kan jeg nesten garantere at noen andre ville gjort det

Så derfor blir det rett og slett enklere å bare gjøre en lang historie veldig kort og si "jeg har hatt dårlige erfaringer". Man kan enten gjøre det eller tie stille, men det føler jeg også blir litt feil.

[babord]

Lønnstilskudd er kun en midlertidig ordning. Samboeren min fikk det i seks måneder, og kunne søkt om å få det utvidet. Men det var ingen varig løsning. Heldigvis ble han frisk og trenger ikke hjelp fra NAV.

Jeg ser for meg en jobbsituasjon der jeg kunne gjort nytte for meg: Hvis jeg hadde vært f.eks. saksbehandler i NAV eller noe tilsvarende, så kunne jeg tatt en sak om gangen og blitt ferdig med denne ene før jeg gikk videre til neste. Å ha haugevis av saker med tidsfristene haglende hadde ikke passet meg. Man kan si at jeg ikke ville gjort særlig nytte i et sånt tregt tempo, men saken er at jeg har variabel form som er umulig å forutse. En dag er jeg ubrukelig, en annen dag er jeg like god som enhver annen i fulltidsjobb. I gode perioder kan jeg sikkert jobbe fullt, men så må jeg ha muligheten til å roe ned tempoet når det går litt dårligere, og ha helt fri når ting går helt på ræva. Det er frustrerende å være frisk i perioder og ha både utdanning og kompetanse, men oppleve at fordi man ikke kan stå på 100% hele tida så er man uønsket i arbeidslivet.

Når man i tillegg får høre at "hun der er en snylter, alle ser jo at hun er frisk nok til å jobbe" fordi jeg i perioder er nettopp frisk, da blir jeg fortvila. Fordi jeg VIL jo jobbe når jeg kan, men ingen arbeidsplasser vil ta imot meg med mine begrensninger.

Jeg forstår veldig godt at det er frustrerende å ikke få gjøre det man kan. Jeg hadde garantert blitt psykisk syk dersom jeg ikke fikk jobbe...

Men jeg ser dette litt fra arbeidsgivers side også, det er en vanskelig sak..

F.eks. dette med NAV, hvordan ville det gått for den hvis sak du behandlet dersom du plutselig fikk fem dårlige dager på rad og han gikk og ventet på penger til mat?

Eller hjemmekontor-saken, min far jobber ca 50% hjemmefra, men det betyr jo ikke at han ikke må være tilgjengelig på tlf, mail og lignende i arbeidstiden..og utenom for den del. Og man må jo gå på møter o.l. på arbeidsplassen..

I tillegg er regelverket slik at det ikke lønner seg for en arbeidsgiver å ha masse folk som jobber deltid i stedet for en som jobber fulltid, man bruker penger på en ansatt, f.eks. forsikring, arbeidsgiveravgift, opplæring osv., og da er det bedre å ha de utgiftene en gang. Arbeidsmarkedet er jo bygd opp rundt profitt, og at en leder tillater bedriften å ha unødvendige utgifter er å svikte de ansatte som allerede jobber i bedriften, fordi deres arbeidsplasser blir mindre sikre. (I alle fall i privat næringsliv..) I staten har de vel så lite penger fra før at ingen ekstra utgifter er mulige.

Det er synd at vi ikke får til en bedre tilrettelegging for syke.

[Gjest Gjest_Frustrert_*]

Jeg forstår veldig godt at det er frustrerende å ikke få gjøre det man kan. Jeg hadde garantert blitt psykisk syk dersom jeg ikke fikk jobbe...

Men jeg ser dette litt fra arbeidsgivers side også, det er en vanskelig sak..

Jeg ser også problemene fra arbeidsgivers side.

Det er temmelig frustrerende når vi først gjør alt vi kan for å fungere i jobb. Vi kommer med forslag som kan fungere for oss, får avslag (selvsagt etter regelverk eller fordi det ikke er praktisk gjennomførbart), og dermed må vi uføretrygdes fordi det ikke er noe alternativ til oss.

Så, etter at vi har gjort det vi kan, får vi høre (fra politikere) at de fleste av oss kunne gjort noe (det er jeg jo enig i), at vi er en alt for stor utgiftspost, at vi mangler arbeidsmoral osv. (det er mange stygge karakteristikker som har blitt sagt om uføre den siste tiden)

Ja, men dette er da ikke vår feil?

Vi har gjort hva vi kan, men et sted svikter systemet.

Så hvorfor klager de på de uføre, når det er systemet som svikter?

[Gjest Snart Desember]

Så hvorfor klager de på de uføre, når det er systemet som svikter?

Fordi det er et menneskelig behov å tråkke på de som allerede ligger nede.

[Gjest Gjest]

Det er ikke slik jeg tolker det. Det virker på meg som om ANDRE arbeidsplasser har tidsfrister.

Vel, nok om det. Dette er nå min mening. Andre får selvsagt tolke det annerledes. Trenger ikke belære meg om hva jeg skal mene.

Kanskje ikke rart man må vente lenge hos NAV...

Det er jeg som skrev innlegget du misforsto. Gjesten som rettet på deg tolket meg rett, du tolket meg feil. Jeg uttrykte meg uklart. Jeg har også selv påpekt at gjesten som rettet på deg hadde rett, så da er det vel ikke noe å diskutere?

For å gjøre det litt klarere:

- Jeg VET at arbeidstempo og presset på NAV er stort.

- Jeg hadde ikke klart å ha et sånt tempo og press, da jeg ikke er frisk hele tida.

- Jeg er kompetent til å utføre jobben de gjør på f.eks. NAV, men jeg hadde trengt spesiell tilpasning i forhold til tempo og arbeidsmengde.

Jeg tror at noe sånt hadde vært gjennomførbart. Jeg forstår at jeg ikke kunne behandlet hastesaker der folk søker krisehjelp av sosialen. Men veldig mange saker har minst tre ukers behandlingstid, og sånne saker kunne jeg tatt. For selv om det tar tre uker å behandle en sak, så betyr det ikke at en person sitter og jobber konstant med den ene saken i tre uker sammenhengende.

Jeg ser også at det kan virke dyrt og tungvint å legge sånn til rette for meg. Men da skulle jeg nesten ønske jeg kunne fått et skriv fra NAV om at jeg er arbeidsvillig og selv ønsker å gjøre nytte for meg, at jeg har gjort alt i min makt for å forsøke å få det til, men at det ikke finnes arbeid for en som meg. For å kunne slenge brevet i fjeset på den neste som antyder at jeg er lat eller at jeg ikke har forsøkt alle mulige løsninger.

Åhhh, blir så utrolig sint når jeg hører at uføre er late snyltere.

[Gjest Gjest]

Det er jeg som skrev innlegget du misforsto. Gjesten som rettet på deg tolket meg rett, du tolket meg feil. Jeg uttrykte meg uklart. Jeg har også selv påpekt at gjesten som rettet på deg hadde rett, så da er det vel ikke noe å diskutere?

Diskutere og diskutere....Samma for meg. Du/dere får vel tåle at folk tolker deg feil. Eller blir det krise? Kanskje et lite poeng når man skal ut i arbeid også..

[Gjest Gjest]

Diskutere og diskutere....Samma for meg. Du/dere får vel tåle at folk tolker deg feil. Eller blir det krise? Kanskje et lite poeng når man skal ut i arbeid også..

Jøsses, hvor sta er det mulig å bli? Ingen har vel sagt det er krise å bli feiltolket, men du står på ditt. Det er vel DET som er problemet. Og den siste setningen din der er bare lavmål. Den sier mye om din evne til empati. Legg merke til at jeg skriver empati, ikke sympati. Det du antyder er en svært nedlatende overfor syke mennesker. Og ikke minst uvitende.

[Gjest Gjest]

Jøsses, hvor sta er det mulig å bli? Ingen har vel sagt det er krise å bli feiltolket, men du står på ditt. Det er vel DET som er problemet. Og den siste setningen din der er bare lavmål. Den sier mye om din evne til empati. Legg merke til at jeg skriver empati, ikke sympati. Det du antyder er en svært nedlatende overfor syke mennesker. Og ikke minst uvitende.

Nei, jasså. Jeg har en sykdom som mange blir uføretrygdet for. Så snakk ikke til meg om nedladenhet. Jeg har alltid jobbet fulltid og en tid studerte jeg også fulltid samtidig. Jeg jobber mye overtid. Jeg følger selvfølgelig opp min sykdom går til kontroller og tar mine medisiner.

Men man må faktisk tåle at folk mistolker en, tror det verste, uten at en alltid må være så selvhevdende og hevde sin "uskyld". Det er ganske

slitsomt å ha arbeidskolleger som alltid opptrer etterrettelig og som tar alt innover seg....

Jeg tolket det slik jeg tolket det.

[Gjest strykebrett]

Jeg syns dette er en utrolig viktig problemstilling. Antallet personer i yrkesaktiv alder som ikke jobber er blitt veldig høyt, så noe må gjøres.

Jeg tror at det er veldig få som ikke kan gjøre noe som helst. De aller aller fleste har noe å bidra med, men mange faller utenom arbidslivet fordi de ikke kan levere 100%. Jeg tror vi må skifte fokus litt vekk fra NAV og over på arbeidsgiverne her. Det er fryktelig dyrt å ansette folk her i landet, med tanke på pensjonsforsikring, arbeidsgiveravgift, betalte ferier og så videre. Så dyrt som det er å ha folk i jobb er det ikke rart at arbeidsgiverne krever 100% av de som jobber. Mange store arbeidsplasser som Hydro, Reinertsen og slikt har god råd, men det er også mange små, lokale bedrifter som ikke har råd til å ansette mer enn akkurat nødvendig. Det er disse små bedriftene som kanskje hadde vært best egnet for å ta imot arbeidstakere med begrensninger, i og med at mindre organisasjoner er mye mer fleksible.

Jeg tenker litt i retning av å unnta arbeidsgiveravgift på lønn til ansatte som er ufør. Med en slik type ordning vil man gi arbeidsgivere et skikkelig incentiv til å ansette folk med begrensninger. Slik som det er nå er frir man til at arbeidsgiver skal være "snill" for å ta imot folk fra NAV. Dette fungerer jo ikke iom at de fleste bedrifter er ute etter profittmaksimering. Altså må det være et økonomisk inventiv for en bedrift til å ansettte en delvis ufør person.

[Gjest Ikke-liberalist]

Jeg syns dette er en utrolig viktig problemstilling. Antallet personer i yrkesaktiv alder som ikke jobber er blitt veldig høyt, så noe må gjøres.

Hvorfor det? I realiteten er dette maset om nordmenn på trygd bare et enste stort hysteri - fra en høyreside som er blitt fullstendig rabiat i sin moralske panikk over at noen ikke jobber. I den virkelige verden har Norge en av verdens høyeste yrkesdeltagelse. Det er bare to eller tre land i hele verden som har en større andel av befolkning i arbeid enn oss. Så det er så langt unna krise som det omtrent er mulig å komme. I den virkelige verden er også de aller fleste uføretrygdede over 50 år. Hvilket viser at man faktisk må regne med vekst i andelen trygdede, både uførmessig og aldersmessig, når befolkningen de facto eldes.

[Gjest strykebrett]

Hvorfor det? I realiteten er dette maset om nordmenn på trygd bare et enste stort hysteri - fra en høyreside som er blitt fullstendig rabiat i sin moralske panikk over at noen ikke jobber. I den virkelige verden har Norge en av verdens høyeste yrkesdeltagelse.

Link til artikkel "på verdenstoppen i uføretrygd"

Det er forskere utenfor Norge som har kommet til disse resultatene, ikke noen hysteriske høyrepolitikere.

Og hvorfor noe må gjøres sier du? Vel, som du ser så startet denne tråden med en uføretrygdet person som gjerne vil jobbe. Skal vi overse de dette gjelder og si "nei, vi gidder ikke tilrettelegge, du kan bare være hjemme i stedet". Har ikke noe med panikk på høyresiden å gjøre, det har med å gjøre at folk ØNSKER å jobbe. Det å ha en jobb å gå til og å føle at man får brukt evnene sine bedrer livskvaliteten til folk skjønner du.

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på om det har noe med holdningen til folk å gjøre.

Selv har jeg aldri tenkt på at min sykdom skulle sette noe hinder for meg. Jeg har gjort alt jeg har villet i livet og mere til.

Men jeg husker han som ble min eks(!) og som nærmest så på meg som spedalsk og ei som ikke ville klare noenting kun fordi jeg hadde denne sykdommen. Det var ikke jeg som satt og stirret i veggen og gruddde meg for å gå på jobb og i det hele tatt å se folk for å si det sånn.

Men hadde jeg blitt oppdratt slik kunne nok jeg også blitt slik....

Vet jo også at mange leger ofte bruker denne sykdommen som grunnlag for uføretrygd. Og jeg vet at enkelte ikke vil bruke livsnødvendige medisiner, men gjerne heller sverger til naturmedisin..

[Snop]

Jeg lurer på om det har noe med holdningen til folk å gjøre.

Selv har jeg aldri tenkt på at min sykdom skulle sette noe hinder for meg. Jeg har gjort alt jeg har villet i livet og mere til.

Men jeg husker han som ble min eks(!) og som nærmest så på meg som spedalsk og ei som ikke ville klare noenting kun fordi jeg hadde denne sykdommen. Det var ikke jeg som satt og stirret i veggen og gruddde meg for å gå på jobb og i det hele tatt å se folk for å si det sånn.

Men hadde jeg blitt oppdratt slik kunne nok jeg også blitt slik....

Vet jo også at mange leger ofte bruker denne sykdommen som grunnlag for uføretrygd. Og jeg vet at enkelte ikke vil bruke livsnødvendige medisiner, men gjerne heller sverger til naturmedisin..

Det kommer vel gjerne an på hvilken sykdom man har. Noen sykdommer kan man trosse og ta på seg en fasade hvor det virker som om man får til det meste, mens med andre sykdommer har man ikke sjangs engang. Du er heldig du da, som kan trosse din

[Pjukset]

Jeg lurer på om det har noe med holdningen til folk å gjøre.

Selv har jeg aldri tenkt på at min sykdom skulle sette noe hinder for meg. Jeg har gjort alt jeg har villet i livet og mere til.

Men jeg husker han som ble min eks(!) og som nærmest så på meg som spedalsk og ei som ikke ville klare noenting kun fordi jeg hadde denne sykdommen. Det var ikke jeg som satt og stirret i veggen og gruddde meg for å gå på jobb og i det hele tatt å se folk for å si det sånn.

Men hadde jeg blitt oppdratt slik kunne nok jeg også blitt slik....

Vet jo også at mange leger ofte bruker denne sykdommen som grunnlag for uføretrygd. Og jeg vet at enkelte ikke vil bruke livsnødvendige medisiner, men gjerne heller sverger til naturmedisin..

Det der var vel en heller arrogant uttalelse. Joda, noen velter seg sikkert i selvmedlidenhet og har gitt opp litt for tidlig. Men så har du faktisk de som er så alvorlig syke at bare den enkleste ting som å gå i butikken kan føre til en ukelang kollaps. Å være en kasteball i det norske helsevesenet kan gjøre den friskeste syk, og det er som Tutta sier ikke alle sykdommer som tillater at man bare kan ta seg sammen. Dæven det hadde isåfall vært flott

Det er veldig lett å sitte å uttale seg om situasjoner man ikke selv har vært i, og å blande oppdragelse inn i det hele er jo en fantastisk slutning. Bravo

Som svar til TS, nei jeg kunne ikke kommet tilbake i arbeid med hjelp fra NAV, med mindre NAV plutselig ble en gjeng med guder som drev mirakelhealing. Det hadde vært no det

[Gjest Gjest]

Det kommer vel gjerne an på hvilken sykdom man har. Noen sykdommer kan man trosse og ta på seg en fasade hvor det virker som om man får til det meste, mens med andre sykdommer har man ikke sjangs engang. Du er heldig du da, som kan trosse din

Det er fordi jeg bruker medsininer og følger opp kontroller. Jeg trosser den ikke, tenker aldri på den engang. Men hadde jeg ikke tatt medsiner hadde jeg nok vært uføretrygdet av både fysiske og psykiske grunner. Men ingen kan se det på meg.

Det finnes også folk med alvorlige handicap som har gjort det bra i arbeidslivet og klart seg bra. Noen bedre enn de aller fleste.

[Gjest Gjest]

Det der var vel en heller arrogant uttalelse. Joda, noen velter seg sikkert i selvmedlidenhet og har gitt opp litt for tidlig. Men så har du faktisk de som er så alvorlig syke at bare den enkleste ting som å gå i butikken kan føre til en ukelang kollaps. Å være en kasteball i det norske helsevesenet kan gjøre den friskeste syk, og det er som Tutta sier ikke alle sykdommer som tillater at man bare kan ta seg sammen. Dæven det hadde isåfall vært flott

Det er veldig lett å sitte å uttale seg om situasjoner man ikke selv har vært i, og å blande oppdragelse inn i det hele er jo en fantastisk slutning. Bravo

Som svar til TS, nei jeg kunne ikke kommet tilbake i arbeid med hjelp fra NAV, med mindre NAV plutselig ble en gjeng med guder som drev mirakelhealing. Det hadde vært no det

Jeg tar meg ikke sammen, jeg tar medisiner!

Jeg tror enkelte selv lar seg bli kasteballer da de gjerne selv går fra den ene legen til den andre, de nekter å bruke livsnødvendige medisniner og krangler om alt.

Selvdsagt har det med hvilke holdninger folk rundt deg har.

[Gjest Gjest]

Jeg tror også noen er så vanskelige å ha med å gjøre at arbeidsgivere gjerne er sterke meddrivere (noe som gjerne blir kamuflert som hjelpesomhet)for å få ansatte uføretrygdet.

Og jeg tror noen faktisk lar seg bli uføretrygdet fordi de vil hevne seg. Se hvordan de gikk med meg liksom.....og det er din skyld!

Har kanskje ikke så mye med diskusjonen å gjøre men....

[Snop]

Det er fordi jeg bruker medsininer og følger opp kontroller. Jeg trosser den ikke, tenker aldri på den engang. Men hadde jeg ikke tatt medsiner hadde jeg nok vært uføretrygdet av både fysiske og psykiske grunner. Men ingen kan se det på meg.

Det finnes også folk med alvorlige handicap som har gjort det bra i arbeidslivet og klart seg bra. Noen bedre enn de aller fleste.

Ok, la meg omformulere meg:

Så heldig du er som kan ta medisiner sånn at du kan la være å tenke på sykdommen din! Det er ikke alle sykdommer som har medisiner som hjelper såpass, vet du.

Selv kjenner jeg absolutt ingen som sliter og samtidig nekter å ta medisiner som kunne gjort livet deres enklere så jeg har litt problemer med å være enig i teorien din.

Du er nok unntaket, og ikke regelen.

Endret 28. november 2009 av Tutta Løvensvans