lillesol20 Skrevet 22. august 2003 #1 Skrevet 22. august 2003 Har observert noe som er litt artig. Når jeg er ute med barnevogn, overser de fleste menn meg. De høflige av dem smiler litt og kikker ned i vogna. (Skjer sjelden.) Ellers går de forbi uten å ofre et blikk. Og ingen tar kontakt. Når jeg er ute uten barnevogn derimot, får jeg blikk hele tiden. Som ikke er til å misforstå. Da prater de plutselig til meg, og smiler og flørter og styrer på. Hvorfor? Er barn automatisk = godt gift og utilgjengelig, eller er det rett og slett uinteressant for menn å ta kontakt med jenter som har barn med seg? I så fall, hvorfor? Er det av respekt for mor og barn at de ikke tar kontakt? Eller er de uinteresserte? Jeg er ikke ute etter en mann, for jeg er samboer og har det bra med det, men tenk da på alenemødre som kanskje vil ha en ny mann i livet sitt etterhvert- må de da plassere bort barna når de vil ha kontakt med menn? Hva menes her inn om fenomenet?
Gjest Anonymous Skrevet 22. august 2003 #2 Skrevet 22. august 2003 Min ærlige mening: Alenemødre er totalt uinteressant da jeg ikke har lyst på unger, og hvis jeg først skulle hatt unger skulle det i hvertfall ha vært mine egne. Hvorfor gå etter damer som har en grinete liten sopp å passe på, når man kan gå etter damer som ikke har det? Beklager hvis jeg høres litt kald ut, men sånn ser jeg på saken. Men nå er det jo ikke alltid kjærlighet er like fornuftig..
Brudulja Skrevet 22. august 2003 #3 Skrevet 22. august 2003 Er barn automatisk = godt gift og utilgjengelig, eller er det rett og slett uinteressant for menn å ta kontakt med jenter som har barn med seg? I så fall, hvorfor? Er det av respekt for mor og barn at de ikke tar kontakt? Eller er de uinteresserte? Egetlig begge deler tror jeg. Selv har jeg alltid sagt at det skal MYE til for at jeg ville blitt sammen med en mann med barn. Man kan selvfølgelig ikke styre følelser, men tror jeg ville prøvd å distansere meg fra vedkommende hvis jeg hadde begynt å få følelser. Det er vel egentlig få som drømmer om å finne noen med barn fra før... Men det kommer litt an på alder. Det er litt annerledes med folk "litt opp i åra", da må man nesten regne med at folk har barn. Men er man i midten av 20-åra f.eks, tror jeg mange skygger banen.
Gjest Malena Skrevet 22. august 2003 #4 Skrevet 22. august 2003 Blir man glad i noen så bryr man seg fint lite om de har barn eller ei. Klart det er mer å ta hensyn til - men hindringer er til for å overvinnes. Når man er i 30-årene - skilt med barn, så er som regel den man treffer i samme situasjon. Felles sjebne, felles trøst. Jeg for min del traff min mann da jeg var enslig mor i begynnelsen av 20-årene - at jeg hadde barn var aldri noen hindring for oss. Tvert imot så imponerte han meg ved måten han taklet mitt barn på. Det gjorde kanskje at jeg ble enda mer glad i ham
Gjest Embla s Skrevet 22. august 2003 #5 Skrevet 22. august 2003 Paradokset her er jo at hvis EN MANN kommer slentrende med barnevogn eller et søtt (eller mindre søtt) barn ved hånden, stimler alle damer rundt dem, peker og smiler og tilbyr hjelp: "åååå så søttttt, staaakar, troor dere han klarer det alene, han er nå flink og dah" *spysmiley*
Gjest dorian Skrevet 22. august 2003 #6 Skrevet 22. august 2003 Jepp, menn har mye større drag der. Men det er vel strengt tatt ikke mannens feil, da....? Jeg tror nok at en barnevogn umiddelbart forteller oss at hun er opptatt, men er hun pen så ser vi da uansett? Jeg gjør, i alle fall. Men hva mener dere med "ser" her? Og å ta kontakt? Jeg er ikke akkurat typen som plystrer etter jenter på gata og går sjelden bort til jenter med barnevogn for å "slå av en prat", med mindre det skulle oppstå en eller annen nødsituasjon. *hvit ridder * Var rett og slett ikke oppmerksom på at det var et behov for barnevognskyvende jenter å bli kontaktet av ukjente menn på gaten, men nå skal jeg skjerpe meg Formulerer jeg meg litt uheldig kan dere sikkert lese om det i Dagbladet dorian
Gjest gjesta Skrevet 22. august 2003 #8 Skrevet 22. august 2003 *stapper 14-åringen i barnevogn for å få kontakt med Dorian!*
punkyB Skrevet 22. august 2003 #10 Skrevet 22. august 2003 Enig med Dorian her at man kanskje automatisk tror at en dame med vogn er opptatt mens går du uten er du ledig . Sånn ellers tror jeg ikke det er noen hemsko å ha barn . Ofte søker man vel en person i sin egen situasjon. Jeg tenker slik at siden jeg selv ikke har barn så er det greit at en partner evnt. har så kan jeg låne de litt men slippe å få og oppdrar de selv. (får håpe man kan kjøpe barn i ulike aldre på Rimi i framtiden) . Jeg som er singel og klar for plukk blir jo forresten aldri tilsnakket på gaten !!!!!! Hvordan gjør du det???
Gjest Anonymous Skrevet 22. august 2003 #11 Skrevet 22. august 2003 Jeg er så glad i å titte på flotte damer at en barnevogn er ingen hindring. Men kunne aldri falle meg inn å sjekke opp noen som jeg mistenkte er opptatt da, pluss at jeg er gift.........Det er ihvertfall utrolig mange deilige damer som går rundt og triller.
Gjest Anonymous Skrevet 23. august 2003 #12 Skrevet 23. august 2003 Sett fra naturens vinkel så er ikke en mann interisert i å fostre opp ett avkomm som er hans eget. Dette gjelder de fleste menn, om de vet det eller ikke. Aldri i værden om jeg villa hatt meg ei dame med unge fra før av, synes bare tanken på det er hel motbydelig, men det finnes jo de som er skikkelig begeistret for barn osså da.
Gjest Anonymous Skrevet 23. august 2003 #13 Skrevet 23. august 2003 Jeg hadde blitt skikkelig mistenksom om en mann hadde vist større interesse for meg om jeg hadde med barna enn uten. Synes forøvrig det er merkelig hvordan enkelte aleneforeldre alltid må fremheve SINE barn som de mest herlige, elskelige som finnes. Trodde alle barn var det, og jeg håper da inderlig at disse barna også får lov til å være slemme og litt "ufine" av og til. Finner en mann meg får han selv vurdere barna...Jeg reklamerer ihvertfall ikke med de!
torarin Skrevet 23. august 2003 #14 Skrevet 23. august 2003 Det er to helt forskjellige kvinneroller.. En kvinne som fløy rundt med barnevogna og vrikket på ræva og blunket til mennene, hvordan ville ikke hun oppfattes? Det hadde ikke blitt særlig godt mottatt av de fleste tror jeg. Man er liksom enten 'sex-objekt' eller mamma, ikke begge deler på en gang. Jeg tror til og med mange kvinner ville oppfatte 'blikk som ikke er til å ta feil av' som truende, dersom de hadde med seg en baby?
Gjest Coolaid Skrevet 23. august 2003 #15 Skrevet 23. august 2003 Sett fra naturens vinkel så er ikke en mann interisert i å fostre opp ett avkomm som er hans eget. Dette gjelder de fleste menn, om de vet det eller ikke. Aldri i værden om jeg villa hatt meg ei dame med unge fra før av, synes bare tanken på det er hel motbydelig, men det finnes jo de som er skikkelig begeistret for barn osså da.Tror det er heller din usikkerhet som er grunnen til det. Ekte menn er ikke pingler.
Gjest M22 Skrevet 23. august 2003 #16 Skrevet 23. august 2003 Tror det er heller din usikkerhet som er grunnen til det. Ekte menn er ikke pingler. Er menn som ikke vil date damer med unger fra før pingler?? Kunne ikke tenke meg å date en alenemor. Jeg ser ikke noen grunn til at usikkerhet skulle ha noe med saken å gjøre.. Vennligst utdyp dette litt for oss. En liten digresjon: Uttrykket "ekte mann" blir brukt ganske ofte (blant annet i det forrige innlegget). Hva er en "ekte kvinne"?
Gjest Malena Skrevet 23. august 2003 #17 Skrevet 23. august 2003 Når man skriver som du, M22, så passer innlegget bedre under "Generalisering" - man kan ikke si at man ikke ønsker å date en alenemor. Det er akkurat like dumt å si at man ikke orker å gå ut med mann som kjører Mazda ...
Gjest dorian Skrevet 23. august 2003 #18 Skrevet 23. august 2003 > Det er akkurat like dumt å si at man ikke orker å gå ut med mann som kjører Mazda ... Vel, de finnes sikkert de og Jeg KAN vel skjønne de som er litt avventende til å bli involvert i et forhold som innebærer mer enn en person. Man blir jo glad i ungen(e) også, og da gjør et brudd dobbelt så vondt. Jeg snakker av erfaring.. Men, lærte jeg noe av det? Neida Jeg synes vel mødre er minst like attraktive som jenter uten barn, kanskje mer ettersom prosessen med å føde/oppdra barn gir en egen ro, modning og selvtillit. Også er det ganske hyggelig å komme inn i en slik liten familie, da :blunke: Men denne tråden startet vel med hvorvidt de var attraktive når de trillet barnevognen forbi deg på gata? Sjelden jeg tenker på forhold når jeg ser jenter på gata, gitt... Nøyer meg med å glo litt, jeg - barnevogn eller ikke dorian
lillesol20 Skrevet 23. august 2003 Forfatter #19 Skrevet 23. august 2003 dorian: :kysse: på vegne av alle mannløse, lengtende mødre! Har vel egentlig fått bekreftet det jeg trodde ved å lese svarene i denne tråden- fra den yngre delen av det mannlige brukerpanel. Er mannfolkene kanskje skeptiske fordi de vet at de aldri vil bli nr. 2 i kvinnens liv dersom hun har barn fra før? (Snakker utifra mitt eget synspunkt; jeg er nr. 1 i mitt liv, nemlig, ungen og kjæresten (ungens far) deler 2. plassen--- ) Jeg ville nå tro at det var en lettelse for mannfolk flest, jeg?
Lille My... Skrevet 23. august 2003 #20 Skrevet 23. august 2003 Var rett og slett ikke oppmerksom på at det var et behov for barnevognskyvende jenter å bli kontaktet av ukjente menn på gaten, men nå skal jeg skjerpe meg Formulerer jeg meg litt uheldig kan dere sikkert lese om det i Dagbladet Løper opp på hemsen og tørker støv av barnevognen.....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå