Nå er jeg livredd!

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært arbeidsledig i sju måneder. Det fins ikke en jobb i distriktet som jeg har sjans på å få. Til og med vaskejobbene er revet bort. Utdanning er utelukket for jeg får ikke mer studielån. Er nå kommet så langt ned, at det ene intervjuet jeg var på i våres gikk rett vest. Har hatt noen sommerjobber i sommer, som var myntet på ungdom. Dermed tok jeg jobben fra en ungdom som helt sikkert ville jobbet i sommer (men hva skulle jeg gjøre, annet enn å grabbe til meg det jeg kunne). Og nå er det valg i høst, FRP er skremmende populær. Vinner FRP kan jeg like gjerne finne meg en stor pappeske å bo i.

Vennene mine har nærmest snudd ryggen, jeg har jo aldri råd til å være med på noe. Ligger som en byrde på familie og statskasse. Har vurdert drastiske utveier uten at jeg utbrodere om dem her inne.

For sju måneder siden var jeg ved godt mot og tenkte at jeg finner nok noe annet fort. Nå går det mot jul igjen, men gleder meg overhodet ikke. Gleder meg ikke over noen ting lenger.

[liv]

HVa med å flytte litt på deg?

[Lady of the lake]

Hei!

Det der med å gå arbeidsledig har en skremmende effekt. Det går så greit i begynnelsen, men etterhvert tærer det på selvtillit, livsglede og til og med relasjoner til andre. Man føler seg helt totalt verdiløs. MEN, det er jo rett og slett tull. Jeg har selv gått arbeidsledig i nesten et år, men fikk jobb til slutt. Etter det har det gått slag i slag og nå har jeg en jobb jeg liker veldig godt. Og, det er jo en kjennsgjerning at akkurat nå er arbeidsmarkedet svært trangt. Selv bor jeg ikke langt fra Oslo, og jeg har flere venner med og uten høy utdanning som går arbeidsledige. I mange, mange måneder. Ekspertene mener dette kommer til å snu, men det kan selvsagt ta tid. Jeg kjenner ikke til livssituasjonen din. En mulighet er selvsagt å flytte på seg, men det er jo ikke ikke like enkelt for alle. Jeg går selvsagt ut fra at du har meldt deg ledig på arbeidskontoret, og at du får arbeidsledighetstrygd derfra. Husk at det er nå du fortjener den trygda, ikke se på det som flaut som enkelte gjør. IKKE ha dårlig samvittighet fordi du fikk en sommerjobb som ikke andre fikk. Sånn kan man jo ikke tenke. Jeg fikk drømmejobben for en del år tilbake, kan jo ikke ha dårlig samvittighet fordi jeg "snappet" den fra andre. Du sier du ikke har råd til mer utdanning, og det kan jeg forstå. Men hva med litt mr utdanning på BI eller NKS eller lignende over nettet? Fjernundervisning? Det er ikke for dyrt, du kan betale i avdrag, og noen av studiene har samlinger hvor du reiser og møter medstudenter.

To tips til slutt:

1. Har du en hobby? Bruk sjansen til å dyrke den NÅ! Senere, når du finner en jobb, så blir ikke det så enkelt. Gjør ting du lenge har tenkt at du har lyst til; gå i skogen og plukk bær, besøk venner du ikke har sett på mange år, bestill en ridetime på ridesenteret, strikk den genseren du har lyst på, besøk bestemor på vestlandet osv.

2. Du har en setning med i innlegget ditt som jeg ikke liker. Føler du at du virkelig er på vei rett ned, så snakk med legen din. For mange er det skikkelig høl i hue å gå til psykolog, men det er faktisk veldig ok å ha noen å snakke med, og særlig slik du har det nå. I en fase i livet. Jeg har venninner som går til psykolog jevnlig selvom de har det slett ikke verst. Det er noe å forebygge også.

Dette går bra! Det er jeg sikker på!!

Lykke til!