Hva vil han?

[Gjest Malin 89]

I sommer bodde en venninne i utlandet sammen med broren og to kompiser. Jeg flyttet inn med de i august, og begynte å rote med ene kompisen A. Jeg var ikke ute etter noe seriøst, det var ikke han heller... Jeg ble etterhvert betatt av en annen B og holdt meg unna A en stund. Det skjedde aldri noe fysisk mellom meg og B og han reiste vekk i forbindelse med jobben sin. Jeg og A ble pulevenner og alt var strålende. Vi ble etterhvert gode venner også, og avtalte å sammen dra hjem til Norge, først til stedet han kommer fra, deretter mitt hjemsted.

Noen dager etter at bilettene var bestilt, var jeg alene i leiligheten vår. Han kom hjem fra jobb og begynte å snakke om hvor mye han hadde gledet seg til å komme hjem til meg. At han hadde savnet meg. Jeg ble satt ut og sa ingen ting. Bare smilte og gjengjelde en klem. Han sa også at han likte meg mer og mer.

I starten var jeg ei han ville ha det gøy med, nå var jeg noe mer. Jeg trodde ikke han var interessert i meg på den måten, og var ikke interessert i han... Jeg trodde i allefall ikke det. Jeg hadde jo ikke tenkt noe på det, for jeg trivdes så godt med situasjonen som den var. Venner og sexpartnere. Jeg forble taus...

Jeg begynte etter en stund å bekymre meg for hvordan jeg skulle oppføre meg for å ikke miste han, men heller ikke gi han falske forhåpninger. Jeg sluttet å ta initiativ, men fikk ikke til å trekke meg unna når han ville kose, kline eller ha sex. Jeg kjente etter hva jeg følte for han. Det var mye positivt ved han, men også mange ulikheter som gjorde at det ville vært umulig å ha et forhold til han. Og det var ikke noe kjærestegnist der.

En dag spurte han om jeg kunne blitt sammen med han. Jeg svarte ikke. "Er det så vanskelig å svare?" spurte han. "Nei" sa jeg fort. "Og svaret er nei, jeg kunne ikke blitt sammen med deg. Vi er for ulike... Det hadde ikke fungert..." fortsatte jeg.

Han sa "Jeg kunne ikke blitt sammen med deg heller. Vi er veldig ulike." Jeg følte meg mye bedre enn de siste dagene og følte at det var greit å ta initiativ igjen. Vi holdt på som før, møtte hverandres familier og oppførte oss som kjærester, bortsett fra foran snutene på foreldrene våre.

Nå har vi vært fra hverandre i to uker. Han skriver ofte til meg på msn, han sender sms og han har ringt et par ganger. Han skriver at han savner meg. Jeg har skrevet at jeg savner han også, for jeg gjør jo det. Vi skal møtes igjen om et par uker... Er spent på hvordan ting kommer til å være da. Er han interessert i meg, så kommer ikke vennskapet til å holde... Selv om jeg virkelig ikke vil miste han...

Mens vi rotet snakket han om andre jenter og var på et par dater. Og jeg hadde jo B. A virket litt sjalu da han hørte om B. Jeg trodde ikke han brydde seg, siden han tydligvis tenkte på andre jenter også.

Og det gjorde jo at jeg var ekstra obs på å nyte det vi hadde, men holde meg i skinnet og unngå å få for følelser inn i bildet. Og det gikk bra for min del. Jeg vet fortsatt at et forhold ikke kunne fungert mellom oss.

Vet ikke hva jeg vil med dette, men var godt og få det ut.

[~white lady~]

Jeg råder deg til å kutte han ut, det vil ikke komme noe godt ut av det, bare vonde følelser for en av dere. Så kom deg ut av det før det gjør større skade.

Snakker av erfaring...