Gjest ts Skrevet 21. november 2009 #1 Skrevet 21. november 2009 Jeg er ei jente midt i tyveårene, som av en eller annen grunn har endt opp med 3 jentevenner, og nærmere 20 gode guttevenner. Nå bor ingen av jentevennene mine i nærheten lenger, og selv om jeg setter veldig pris på guttevennene mine hender det at jeg savner en god venninne. Tingen er det at jeg er usikker på om jeg har for høye krav til jenter med tanke på potensielt vennskap, eller om det rett og slett er det at jeg har for sære interesser som gjør at jeg rett og slett har lettere for å få guttevenner. Absolutte krav (et vennskap blir aldri nært fra min side uten at disse faktorene er på plass, og jeg kan by på de samme tilbake): * Intelligens over ca 120 (og nei, jeg IQ-tester ikke folk, men man merker fort hvordan det ligger an. Man orker ikke folk man irriterer seg over i lengden). * Åpenhet og toleranse. En ikke-dømmende holdning er essensielt. Det vil si at hun skal fint tåle å høre at noen er prostituert uten å dømme vedkommende for eksempel. * Synes sex er gøy å snakke om. Dette er viktig fordi jeg jobber som terapeut på dette området. * Hun er ikke religiøs i nevneverdig grad, og har generelt et nyansert syn på livet med lite svart-hvitt tenkning. Fortrinnsvis en vitenskapelig basert holdning til det som skjer rundt seg. * Vi bør også dele minst en interesse, og hun bør ikke være for opptatt av mote, klær, interiør, sminke og slike overfladiskheter. Hvor finner man sånne jenter? Er jeg for kravstor som screener folk på dette, slik at jeg bør senke kravene mine?
Gjest Gjest_Becca_* Skrevet 21. november 2009 #2 Skrevet 21. november 2009 Det første jeg tenker på er kanskje yrket ditt , er det mulig at du får best kontakt med menn hvis du jobber som "sex terapeut "?
waco Skrevet 21. november 2009 #3 Skrevet 21. november 2009 Det morsomme her er jo humoren hennes, da åpenhet og toleranse kom akkurat under iq-kravet!
Gjest Gjest_Tine_* Skrevet 21. november 2009 #4 Skrevet 21. november 2009 For min del virker du for spesiell til at jentene jeg kjenner ville vært venn med deg.
-Galadriel- Skrevet 21. november 2009 #5 Skrevet 21. november 2009 Det går jo an å ha venner som ikke er kliss lik seg selv, som har både like og ulike interesser med deg, hvis ikke så blir du ganske svart/hvitt overfor hvem du vil omgås og ikke. Jeg syns vel du høres noe snever ut i tankegangen når det kommer til hvem du vil omgås, et vennskap består jo av to, og det virker som om du har veldig fokus på deg, deg og deg og hva DU vil snakke om. At dere MÅ snakke om sex fordi du har det som jobb, vel, da viser du liten respekt for at ikke alle ønsker å dele et slikt tema, og selv om jenta er glad i sminke, interiør, klær o.l, så betyr det da ikke at hun bare er interessert i det ? De flester interesserer seg jo for mer enn bare èn ting. Ja, hvis du er interessert i flere venner av samme kjønn, så vil jeg vel anbefale og åpne opp litt for at forskjeller også kan være veldig greit, og at man ikke tenker og hverken mene, tenke eller syns det samme om de samme tingene hele tiden. Likevel kan man være på nett og ha en god kjemi, og et godt vennskap.
Gjest Linsa Skrevet 21. november 2009 #6 Skrevet 21. november 2009 Jeg er ei jente midt i tyveårene, som av en eller annen grunn har endt opp med 3 jentevenner, og nærmere 20 gode guttevenner. Nå bor ingen av jentevennene mine i nærheten lenger, og selv om jeg setter veldig pris på guttevennene mine hender det at jeg savner en god venninne. Tingen er det at jeg er usikker på om jeg har for høye krav til jenter med tanke på potensielt vennskap, eller om det rett og slett er det at jeg har for sære interesser som gjør at jeg rett og slett har lettere for å få guttevenner. Absolutte krav (et vennskap blir aldri nært fra min side uten at disse faktorene er på plass, og jeg kan by på de samme tilbake): * Intelligens over ca 120 (og nei, jeg IQ-tester ikke folk, men man merker fort hvordan det ligger an. Man orker ikke folk man irriterer seg over i lengden). * Åpenhet og toleranse. En ikke-dømmende holdning er essensielt. Det vil si at hun skal fint tåle å høre at noen er prostituert uten å dømme vedkommende for eksempel. * Synes sex er gøy å snakke om. Dette er viktig fordi jeg jobber som terapeut på dette området. * Hun er ikke religiøs i nevneverdig grad, og har generelt et nyansert syn på livet med lite svart-hvitt tenkning. Fortrinnsvis en vitenskapelig basert holdning til det som skjer rundt seg. * Vi bør også dele minst en interesse, og hun bør ikke være for opptatt av mote, klær, interiør, sminke og slike overfladiskheter. Hvor finner man sånne jenter? Er jeg for kravstor som screener folk på dette, slik at jeg bør senke kravene mine? Hei! jeg kjenner meg godt igjen i det meste av det du skriver, Ts. jeg også vurderer om jeg kanskje har litt for høye krav til jentevenner. men når det kommer til å kunne bli "ær" ei mulig venninne så enkelte "krav" være oppfylt. Slik som mange har det med mulige kjærester, enkelte "krav" må være oppfylt. For min del er det viktig at hun liker å snakke og diskutere - om det meste. Uten at det er snakk om noen fordømminger for forskjellene. Samtidig bør det være en del selvinnsikt der. Men hun kan godt være intr i sminke, og interiør og alt det der, så lenge ikke det er hovedreferansen for livet hennes.. Uansett, til syvende og sist står og faller det på kjemien som en annen person her sa. Og der komer problemet mitt inn, jeg får ikke særlig kjemi med personer som, ja, som avviker veldig fra noen av de tingene du nevnte. Kjemi mellom to personer er jo ofte betinget av at de står på noget lunde likt nivå og har et eller annet som gir de "felles grunn". Uansett hva det måtte være. Om det er interessen for vitenskap eller mote. jeg syns ikke ts skal bli møtt med ironiske innslag som noen tendenderer mot.. det er som oftest slike nykker fra jenter som gjør at flere jenter tar avstand fra sitt eget kjønn - "jeg får meg lettere guttevenner enn jentevenner".
Gjest Linsa Skrevet 21. november 2009 #7 Skrevet 21. november 2009 Hei! jeg kjenner meg godt igjen i det meste av det du skriver, Ts. jeg også vurderer om jeg kanskje har litt for høye krav til jentevenner. men når det kommer til å kunne bli "ær" ei mulig venninne så enkelte "krav" være oppfylt. Slik som mange har det med mulige kjærester, enkelte "krav" må være oppfylt. For min del er det viktig at hun liker å snakke og diskutere - om det meste. Uten at det er snakk om noen fordømminger for forskjellene. Samtidig bør det være en del selvinnsikt der. Men hun kan godt være intr i sminke, og interiør og alt det der, så lenge ikke det er hovedreferansen for livet hennes.. Uansett, til syvende og sist står og faller det på kjemien som en annen person her sa. Og der komer problemet mitt inn, jeg får ikke særlig kjemi med personer som, ja, som avviker veldig fra noen av de tingene du nevnte. Kjemi mellom to personer er jo ofte betinget av at de står på noget lunde likt nivå og har et eller annet som gir de "felles grunn". Uansett hva det måtte være. Om det er interessen for vitenskap eller mote. jeg syns ikke ts skal bli møtt med ironiske innslag som noen tendenderer mot.. det er som oftest slike nykker fra jenter som gjør at flere jenter tar avstand fra sitt eget kjønn - "jeg får meg lettere guttevenner enn jentevenner". "ær" var ment å være "nær"..
Gjest Nanette Skrevet 22. november 2009 #8 Skrevet 22. november 2009 Kjære ts. Jeg er perfekt for deg! * intelligens langt over 120 * er åpen og tolerant, MEGET tolerant! * syns det er gøy å snakke om mange ting... * jeg er medlem i statskirka... hmm... * uffda, jeg er flink på og mer enn vanlig interessert i interiør... Litt synd, for jeg kunne ha blitt vennen din.
The Kitten Skrevet 22. november 2009 #9 Skrevet 22. november 2009 TS: Det er ikke dem, men deg. Senk kravene dine!
Gjest ts Skrevet 22. november 2009 #10 Skrevet 22. november 2009 Hei! jeg kjenner meg godt igjen i det meste av det du skriver, Ts. jeg også vurderer om jeg kanskje har litt for høye krav til jentevenner. men når det kommer til å kunne bli "ær" ei mulig venninne så enkelte "krav" være oppfylt. Slik som mange har det med mulige kjærester, enkelte "krav" må være oppfylt. For min del er det viktig at hun liker å snakke og diskutere - om det meste. Uten at det er snakk om noen fordømminger for forskjellene. Samtidig bør det være en del selvinnsikt der. Men hun kan godt være intr i sminke, og interiør og alt det der, så lenge ikke det er hovedreferansen for livet hennes.. Uansett, til syvende og sist står og faller det på kjemien som en annen person her sa. Og der komer problemet mitt inn, jeg får ikke særlig kjemi med personer som, ja, som avviker veldig fra noen av de tingene du nevnte. Kjemi mellom to personer er jo ofte betinget av at de står på noget lunde likt nivå og har et eller annet som gir de "felles grunn". Uansett hva det måtte være. Om det er interessen for vitenskap eller mote. jeg syns ikke ts skal bli møtt med ironiske innslag som noen tendenderer mot.. det er som oftest slike nykker fra jenter som gjør at flere jenter tar avstand fra sitt eget kjønn - "jeg får meg lettere guttevenner enn jentevenner". Takk for et (av få) veldig hyggelige svar. Jeg får heller ikke særlig kjemi med personer som avviker veldig fra de punktene jeg nevnte. Jeg er langt i fra dogmatisk på de aktuelle punktene, men når jenta er mer opptatt av utseendet sitt enn av å være smart faller hun gjennom hos meg. Da passer vi ikke, og jeg opplever også diskusjoner med slike jenter som relativt lite givende. Det er i alle fall bra det er flere av oss, selv om man lurer på hvor man egentlig finner jenter som deg i det daglige
Gjest Nanette Skrevet 22. november 2009 #11 Skrevet 22. november 2009 Man kan finne de på høyskole/universitet osv. Medisinstudiet f eks. Ikke for å være slem men du tråkker ganske mange på tærne med det første innlegget ditt. Og ja, jeg syns du er litt for kravstor. Jeg tror nok at du vil finne ut at folk faktisk ikke er så ille, og verdt å bli kjent med, bare du gir de en sjanse! Du er terapeut og arbeider med mennesker da, så da bør du jo kunne være litt mer åpen?
Gjest Supermimz Skrevet 22. november 2009 #12 Skrevet 22. november 2009 Jeg er ei jente midt i tyveårene, som av en eller annen grunn har endt opp med 3 jentevenner, og nærmere 20 gode guttevenner. Nå bor ingen av jentevennene mine i nærheten lenger, og selv om jeg setter veldig pris på guttevennene mine hender det at jeg savner en god venninne. Tingen er det at jeg er usikker på om jeg har for høye krav til jenter med tanke på potensielt vennskap, eller om det rett og slett er det at jeg har for sære interesser som gjør at jeg rett og slett har lettere for å få guttevenner. Absolutte krav (et vennskap blir aldri nært fra min side uten at disse faktorene er på plass, og jeg kan by på de samme tilbake): * Intelligens over ca 120 (og nei, jeg IQ-tester ikke folk, men man merker fort hvordan det ligger an. Man orker ikke folk man irriterer seg over i lengden). * Åpenhet og toleranse. En ikke-dømmende holdning er essensielt. Det vil si at hun skal fint tåle å høre at noen er prostituert uten å dømme vedkommende for eksempel. * Synes sex er gøy å snakke om. Dette er viktig fordi jeg jobber som terapeut på dette området. * Hun er ikke religiøs i nevneverdig grad, og har generelt et nyansert syn på livet med lite svart-hvitt tenkning. Fortrinnsvis en vitenskapelig basert holdning til det som skjer rundt seg. * Vi bør også dele minst en interesse, og hun bør ikke være for opptatt av mote, klær, interiør, sminke og slike overfladiskheter. Hvor finner man sånne jenter? Er jeg for kravstor som screener folk på dette, slik at jeg bør senke kravene mine? For å være en som tilsynelatende verdsetter en ikkedømmende livstil så har du selv en del fordommer ser jeg..
Gjest Gjest Skrevet 22. november 2009 #13 Skrevet 22. november 2009 Kanskje på tide å ta hintet? For høye krav.. sier vel seg selv.
Gjest ts Skrevet 22. november 2009 #14 Skrevet 22. november 2009 For å være en som tilsynelatende verdsetter en ikkedømmende livstil så har du selv en del fordommer ser jeg.. Hvilke fordommer? Jeg har ingen problemer med personer med lav intelligens, jeg vil bare ikke ha dem som venner fordi jeg vil ha noen på samme intellektuelle nivå som meg selv. Det er ærlig talt ikke for mye å forlange i et vennskap! Ellers er vel resten mer et uttrykk for at jeg ønsker sammenfallende interesser mer enn fordommer i seg selv. Er det fordomsfult å ikke ønske venner som ikke klarer å snakke om sex? Vel, kanskje, men det er en åpenhet jeg synes nære vennskap bør kunne tåle. Jeg har heller intet problem med sminkedukker hvis de deler i det minste noen av interessene mine og oppfyller resten av kritieriene. Hyperreligiøse venner har jeg prøvd før, det funker ikke fordi de hele tiden skal snakke om Jesus. Den tror jeg mange vil kunne kjenne seg igjen i at ikke er så ønskelig i et vennskap
Gjest ts Skrevet 22. november 2009 #15 Skrevet 22. november 2009 Man kan finne de på høyskole/universitet osv. Medisinstudiet f eks. Ikke for å være slem men du tråkker ganske mange på tærne med det første innlegget ditt. Og ja, jeg syns du er litt for kravstor. Jeg tror nok at du vil finne ut at folk faktisk ikke er så ille, og verdt å bli kjent med, bare du gir de en sjanse! Du er terapeut og arbeider med mennesker da, så da bør du jo kunne være litt mer åpen? Joda, og det er jeg, så det blir jo en del perifere vennskap ut av det. Men for at det skal bli virkelig nære vennskap så må det nesten være noe litt mer spesielt der. Man må jo ha kjemi også, og jeg synes det er vanskelig å relatere meg til...vel, dumme mennesker, sminkedukker som ikke har noe som helst annet å snakke om enn ting som egentlig ikke er viktig og som er hysteriske når det gjelder temaer som sex. Jeg tror rett og slett menn kanskje har lettere for å oppfylle disse kravene enn jenter...
miirrii Skrevet 22. november 2009 #16 Skrevet 22. november 2009 Jeg er ei jente midt i tyveårene, som av en eller annen grunn har endt opp med 3 jentevenner, og nærmere 20 gode guttevenner. Nå bor ingen av jentevennene mine i nærheten lenger, og selv om jeg setter veldig pris på guttevennene mine hender det at jeg savner en god venninne. Tingen er det at jeg er usikker på om jeg har for høye krav til jenter med tanke på potensielt vennskap, eller om det rett og slett er det at jeg har for sære interesser som gjør at jeg rett og slett har lettere for å få guttevenner. Absolutte krav (et vennskap blir aldri nært fra min side uten at disse faktorene er på plass, og jeg kan by på de samme tilbake): * Intelligens over ca 120 (og nei, jeg IQ-tester ikke folk, men man merker fort hvordan det ligger an. Man orker ikke folk man irriterer seg over i lengden). * Åpenhet og toleranse. En ikke-dømmende holdning er essensielt. Det vil si at hun skal fint tåle å høre at noen er prostituert uten å dømme vedkommende for eksempel. * Synes sex er gøy å snakke om. Dette er viktig fordi jeg jobber som terapeut på dette området. * Hun er ikke religiøs i nevneverdig grad, og har generelt et nyansert syn på livet med lite svart-hvitt tenkning. Fortrinnsvis en vitenskapelig basert holdning til det som skjer rundt seg. * Vi bør også dele minst en interesse, og hun bør ikke være for opptatt av mote, klær, interiør, sminke og slike overfladiskheter. Hvor finner man sånne jenter? Er jeg for kravstor som screener folk på dette, slik at jeg bør senke kravene mine? Hehe kan vi være venner? jeg fylte nettopp 20, sliter med gode venner selv, veldig anti religion, er faktisk ex-muslim og ateist, er veldig åpen når det kommer til alt og kan ofte bli sett på som upassende når jeg ler av ting andre føler er upassende, det forstår jeg ikke, ganske åpen person, men ganske i mote og slikt uten at det tar over livet mitt, men har jeg penger og er ved en butikk så må jeg ta en tur innom, liker å ¨holde meg oppdatert nei du er ikke for kravstor, er ganske enig med de punktene du har satt opp der, min beste venn er en gutt også, de jentevennene jeg har kommer jeg lite overens med, de eneste jentene som er nærmest meg er en del eldre og mye mer modne de kan jeg stole på og ha en fin samtale med…
Gjest Nanette Skrevet 22. november 2009 #17 Skrevet 22. november 2009 Joda, og det er jeg, så det blir jo en del perifere vennskap ut av det. Men for at det skal bli virkelig nære vennskap så må det nesten være noe litt mer spesielt der. Man må jo ha kjemi også, og jeg synes det er vanskelig å relatere meg til...vel, dumme mennesker, sminkedukker som ikke har noe som helst annet å snakke om enn ting som egentlig ikke er viktig og som er hysteriske når det gjelder temaer som sex. Jeg tror rett og slett menn kanskje har lettere for å oppfylle disse kravene enn jenter... Menn har lettere for å snakke om sex med deg av naturlige årsaker tror jeg...
Gjest Gjest_Bølla_* Skrevet 22. november 2009 #18 Skrevet 22. november 2009 Sært, jeg har mye av de samme "kravene", og jeg har ikke hatt noen problemer. Og jeg har SÆRE interesser. Jeg liker også å snakke om jobbe min, og siden det jeg jobber med er ganske spesielt så er det ikke bare-bare å finne noen som gidder å høre. Men det har jeg gjort gang på gang. Dette med at jenter flest er dumme sminkedukker som ikke vet om annet enn mote og interiør trodde jeg faktisk var en myte, siden jeg ikke kjenner noen sånne jenter. Kanskje du rett og slett er litt kjip? Menn kommer til å like deg uansett snakker du om sex og ser sånn nogenlunde ut (de er kjekke sånn), mens jenter ofte krever litt mer. Hvis jeg var deg så ville jeg enten satset på guttevennene, eller flyttet til en by med et skikkelig skolemiljø. Det påvirker ofte "voksenkresten" også, når det ligger et par skikkelig skoler i umiddelbar nærhet. Da møter man oftere på folk med høy utdanning, og det hjelper. Også ville jeg funnet en bedre måte å si "jobber med sex"/"sexterapeut" på. De fleste som sier at de gjør sånt har ikke så mye mer enn et brevkurs i bakhånd, knapt det, og det kommer til å skremme bort en del potensielle venninner som faktisk tar krava dine ganske enkelt. Ikke fordi de ikke syns sex er gøy, eller fordi de ikke er åpne, men fordi det får deg til å virke som en eller annen alternativskrulling.
Gjest Sancha Skrevet 22. november 2009 #19 Skrevet 22. november 2009 (endret) Mulig at du kanksje burde omvudere innstillingen din litt i forhold til vennskap, noe som er opp til deg. Men jeg regner med at det er verdt å nevne siden du tar dette opp og kanskje er ute etter et ærlig svar og forberedt på å forandre holdning? Litt usikker. Men ok. For det første så er ingen av mine venner helt lik meg. Det går ut på respekt begge veier, og det går ut på å utfylle hverandre begge veier. Og i tillegg får en ekstra utfordringer med tanke på interesser og lignende. At min aller nærmeste venninne er kjempe flørtete og karismatisk, mens jeg er skikkelig vimsete og legger døds mye i flørting, passer vi sammen i den retningen at vi kan le av hverandre og støtte hverandre godt selvom vi er forskjellige. Jeg kan være deppa,mens hun alltid er glad og søt. Dette kom forsåget mest frem da vi var 18-20år. Det er sinnsykt mange forskjeller når jeg tenker etter. Jeg er romantisk, hun er mer leken og morsom. Det er egentlig forskjellene jeg elsker ved henne. Ikke likheten. Når en er mer åpen for forskjellige mennesker tror jeg at man kommer lengere med tanke på vennskap. Det er logisk i seg selv, og det burde du ha som et utgangspunkt om du ønsker deg flere venninner. Tror ikke det er så mye mer jeg trenger å si. Endret 11. desember 2009 av Sancha
Gjest Gjest Skrevet 22. november 2009 #20 Skrevet 22. november 2009 Ts: Endten tar du til deg det de seriøse skriver her, eller får du fortsette som før og innlegget ditt blir totalt nytteløst.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå