Søker råd fra andre!

[sec]

Hei, jeg er en mann på 21, og jeg poster dette her på *kvinne*guiden fordi det er mange kvinner her. Det passer fint siden det er dere jeg først og fremst vil ha feedback fra. Jeg er ikke i noe samliv, men det handler likevel om relasjoner med andre mennesker. På mange måter behandler denne posten forumet og dere som en slags psykolog jeg kan prate med, anonymt. Dette kan bli litt langt.

Jeg er en sosial person som er fanget i en usosial tilværelse. For å forstå hva jeg mener og hvorfor det er blitt slik er det nødvendig med litt bakgrunn. Gjennom barneskolen var jeg kongen på haugen, kulest i klassen og alt tydet på at det ville fortsatte sånn. Så, rett før ungdomskolen, skjedde ting i livet mitt som gjorde at jeg trakk meg tilbake. Jeg sluttet treningen, droppet ut av skolen, avslo vennene mine. I lang tid kom vennene mine innom, de prøvde å få meg med på ting, men jeg ville aldri, og til slutt mistet jeg dem. Kort fortalt så hadde jeg ingen ungdomstid. En dag var jeg 19 år uten skolegang, uten jobberfaring. Det var da jeg forsto at noe måtte gjøres, og uten ungdom- eller videregående skole bestemte jeg meg for å ta det hele som privatist. Nå er jeg nesten ferdig og kan komme inn på hva jeg vil.

Når jeg ikke studerer leser jeg egne bøker eller vandrer rundt i byen og lurer på hvordan verden henger sammen. Jeg tenker på alt fra politikk, økonomi og historie som jeg har lært til hvorfor vi ikke kan kaste søppel på gaten, hvorfor mennesket setter seg over naturen og hvorfor de valgte å bygge bygningen jeg går forbi akkurat sånn. Jeg kan finne på å gå inn i butikker uten annen grunn en å finne ut hvordan det ser ut der inne, eller en kirke for å se hva de gjør der midt på dagen når det neppe kan være seremonier siden folk er på jobb. Dette på tross av at jeg ikke er det minste kristen.

Men jeg er ensom. Jeg har ingen venner, og aner ikke hvordan jeg skal få noen. Når jeg prøver å være sammen med andre på min alder føler jeg meg som en voksen i en flokk med barn. Jeg aner ikke hvem som vant kampen, og jeg er ikke interessert i hvem som kjenner hvem. Jeg så nok ikke den nye filmen og jeg har ingen fest fra forrige helg jeg kan prate om. Jeg kan ikke navnet på de kule rapperne, og når andre klager over hvor vanskelig og kjedelig et fag er vet jeg ikke hva jeg skal si siden jeg tar det meste lett og elsker å lære nye ting som kan hjelpe meg å forstå verden bedre. Jeg hører hva de sier, hva de prater om, og jeg føler at jeg vil skrike ut om hvor meningsløst det de prater om er i forhold til alt som foregår i verden. Jeg kan heller ikke glede meg over at helgefylla nærmer seg fordi jeg slett ikke skal ut. Jeg har prøvd, og har kommet fram til at jeg ikke liker å bli full for å ha det gøy. Å snakke om ting og å ha det hyggelig mens man drikker og til slutt kanskje er full er det få som ser ut til å være interessert i, og er de det er det samtalene over som gjelder.

Likevel tror jeg at jeg er sosial, for jeg elsker å prate med andre og å høre historier og meninger jeg ikke har tenkt på selv. Det er når jeg prater med andre at jeg koser meg mest, og jeg hater å bare sitte hjemme alene. Jeg er åpen og tolerant overfor det aller meste, og lite sjenert. Jeg kunne fortalt denne historien til en jente jeg aldri hadde møtt før, face to face, hvis jeg trodde hun hadde den minste interesse av å høre den. Men selv om jeg kunne ropt hva som helst på gaten, kunne slått av en samtale med hvem som helst om nesten hva som helst er jeg rett og slett skremt av tanken på sex. Jeg hadde ikke ungdomserfaringene folk flest hadde. Det å ha det i seg selv er en ting, det ville vært flott, spesielt med noen jeg brydde meg om. Men jeg kan lett se for meg at jeg ville blitt fullstendig paralysert av nervøsitet. Tanker om klønethet, prestasjon, sannsynlig forskjell på erfaring(jeg har ikke vært borti en jente siden jeg hadde 'småkjærester' på barneskolen) hvor grensen ligger og enkle ting som at jeg fortsatt er ganske blek ville sust gjennom hodet mitt alt på en gang.

Så jeg unngår situasjoner hvor jeg tror det kan være en mulighet for at noe kan skje, selv om jeg selvfølgelig forstår at det ikke finnes noen snarvei.

Men hva kan jeg gjøre? Hvordan kan man egentlig skaffe seg ordentlige venner når man er som meg? Er jeg for sær? For sær og annerledes til å få venner og kjæreste? Bør jeg oppsøke fester og drikke meg full som alle de andre i et forsøk på å døyve nervøsitet og oppleve et lite tilfredsstillende møte med en jente som er enda fullere enn meg selv? Bli venn med gutter som prater om damer og fotball og ikke har noen interesse av å se verden utenfor? Bør jeg fortsette å være meg og håpe på det beste? Kanskje dere som gir folk råd om samliv og relasjoner kan gi noen råd også til meg?

Takk på forhånd

[felgen]

Hei!

Jeg tror ikke at noen mennesker er for sære til å skaffe seg en omgangskrets de kan trives med.

Har du noen hobbyer eller interesser du kan utvikle sånn at du kommer deg inn på en sosial arenda?

Det er ikke sikkert det er nødvendig å gå på fest og drikke seg full for å bli kjent med andre. Kanskje vil du trives sammen med mennesker som er litt eldre enn deg selv?

[Gjest Gjest]

Man trenger ikke gå på fester hver helg for å skaffe seg venner. Finnes mange andre metoder.

Du sier du leser bøker. Hva med å finne deg en bokklubb, hvor dere sammles for å diskutere bøker osv?

Eller ta utgangspunkt i andre interesser du har, som f.eks en fotoklubb om du liker fotografi. Meld deg på vin eller matkurs om du liker den type ting.

Masse valg muligheter

[sec]

Hei!

Jeg tror ikke at noen mennesker er for sære til å skaffe seg en omgangskrets de kan trives med.

Har du noen hobbyer eller interesser du kan utvikle sånn at du kommer deg inn på en sosial arenda?

Det er ikke sikkert det er nødvendig å gå på fest og drikke seg full for å bli kjent med andre. Kanskje vil du trives sammen med mennesker som er litt eldre enn deg selv?

Jeg er interessert i verden, og det meste som er i den. Dette burde gjøre hele verden til en sosial arena, men slik er det ikke. Så ja, jeg har mange hobbier og interesser, så mange at det umulig kan finnes en sosial arena som dekker dem. Ingen av dem skiller seg ut med mindre du regner "alt som angår samfunnet, naturen og menneskene i Norge og resten av verden" en hobby. Finnes det en sosial arena for slikt skulle jeg gjerne visst det.

Ja, jeg trives ofte med mennesker eldre enn meg selv. Dessverre er de gjerne så langt i livet at noe vennskap utover en prat når vi tilfeldigvis møtes ville blitt merkelig. Det er også mye som føles helt feil å prate med dem om.

Man trenger ikke gå på fester hver helg for å skaffe seg venner. Finnes mange andre metoder.

Du sier du leser bøker. Hva med å finne deg en bokklubb, hvor dere sammles for å diskutere bøker osv?

Eller ta utgangspunkt i andre interesser du har, som f.eks en fotoklubb om du liker fotografi. Meld deg på vin eller matkurs om du liker den type ting.

Masse valg muligheter

Jeg satt lenge og prøvde å finne ut hva jeg skulle svare til dette. Selv etter at jeg skrev forrige setning satt jeg en stund. I utgangspunktet er det gode råd som jeg setter pris på, men jeg vet ikke om det ville fungert for meg. Jeg har veldig blandede følelser rundt det å gå på slike klubber og kurs. Selv om jeg er litt interessert i slikt og gjerne skulle visst hvordan man beskrev en vin, hvordan man laget bedre mat og hvordan man behandler et kamera føler jeg at alt det der blir...overfladisk? Ordet beskriver ikke helt det jeg prøver å si, men det får holde.

Det er noe med å fordype seg i ting som, i det store og hele, ikke betyr så mye og ikke kan reflekteres over eller gir noen dypere forståelse av andre emner. Fysikk gir deg muligheten til å tenke over og forstå universet som rommer den verden vi lever i. Historie forteller deg noe om nåtiden og fremtiden, mens samfunns- og statsvitenskap lærer deg hvordan verden fungerer, har fungert, og hva som kan gjøres for å endre den. Biologi sier noe om hvordan alle skapninger er bygget opp og hvordan vi kom dit vi er i dag, mens økologi lærer deg om naturen. Alle disse emnene og hauger av andre henger sammen, og du må forstå alle på et visst nivå for å forstå en.

Er man en mester i vinsmaking kan man beskrive vin av alle slag og alltid sette riktig vin på bordet. Du vet hvordan god vin lages og lagres. Kanskje du kan sette sammen en ny type vin som er ekstra god. Men der går også grensen. Det kan være nyttig, men det er begrenset og leder ikke til noe mer. Det henger ikke sammen med noe annet. Dette ser ut til å gjelde for de fleste klubber og kurs. Selv miljøer som er interessert i et emne som fysikk er sjelden i stand til å se eller interessere seg i helheten og ser bare sin egen lille andel. Det jeg prøver å si er vel at jeg ikke tror det å oppsøke et spesialisert miljø vil la meg finne mennesker som tenker sånn som jeg.

[Bella_S]

Hei,

Jeg vil bare si at du burde fortsette med bare å være deg selv

Du vil nok finne ei som setter stor pris på at du er reflekter og moden for din alder:)Ha bare troen på deg selv:)

Ha en fin dag:)

[Gjest Gjest]

Jeg er interessert i verden, og det meste som er i den. Dette burde gjøre hele verden til en sosial arena, men slik er det ikke. Så ja, jeg har mange hobbier og interesser, så mange at det umulig kan finnes en sosial arena som dekker dem. Ingen av dem skiller seg ut med mindre du regner "alt som angår samfunnet, naturen og menneskene i Norge og resten av verden" en hobby. Finnes det en sosial arena for slikt skulle jeg gjerne visst det.

Ja, jeg trives ofte med mennesker eldre enn meg selv. Dessverre er de gjerne så langt i livet at noe vennskap utover en prat når vi tilfeldigvis møtes ville blitt merkelig. Det er også mye som føles helt feil å prate med dem om.

Jeg satt lenge og prøvde å finne ut hva jeg skulle svare til dette. Selv etter at jeg skrev forrige setning satt jeg en stund. I utgangspunktet er det gode råd som jeg setter pris på, men jeg vet ikke om det ville fungert for meg. Jeg har veldig blandede følelser rundt det å gå på slike klubber og kurs. Selv om jeg er litt interessert i slikt og gjerne skulle visst hvordan man beskrev en vin, hvordan man laget bedre mat og hvordan man behandler et kamera føler jeg at alt det der blir...overfladisk? Ordet beskriver ikke helt det jeg prøver å si, men det får holde.

Det er noe med å fordype seg i ting som, i det store og hele, ikke betyr så mye og ikke kan reflekteres over eller gir noen dypere forståelse av andre emner. Fysikk gir deg muligheten til å tenke over og forstå universet som rommer den verden vi lever i. Historie forteller deg noe om nåtiden og fremtiden, mens samfunns- og statsvitenskap lærer deg hvordan verden fungerer, har fungert, og hva som kan gjøres for å endre den. Biologi sier noe om hvordan alle skapninger er bygget opp og hvordan vi kom dit vi er i dag, mens økologi lærer deg om naturen. Alle disse emnene og hauger av andre henger sammen, og du må forstå alle på et visst nivå for å forstå en.

Er man en mester i vinsmaking kan man beskrive vin av alle slag og alltid sette riktig vin på bordet. Du vet hvordan god vin lages og lagres. Kanskje du kan sette sammen en ny type vin som er ekstra god. Men der går også grensen. Det kan være nyttig, men det er begrenset og leder ikke til noe mer. Det henger ikke sammen med noe annet. Dette ser ut til å gjelde for de fleste klubber og kurs. Selv miljøer som er interessert i et emne som fysikk er sjelden i stand til å se eller interessere seg i helheten og ser bare sin egen lille andel. Det jeg prøver å si er vel at jeg ikke tror det å oppsøke et spesialisert miljø vil la meg finne mennesker som tenker sånn som jeg.

Hei,vil bare begynne med å si at du høres ut som en veldig intr.person. men det du burde gjøre er å lære å slippe folk inn, og ikke vær redd for å prøve nye ting..

prøv å stikk på en fest, du trenger ikke å drikke, men bare observer og prøv å være med på samtalen.

har du en eller annen du kan være åpen mot? en som kjenner deg ganske godt?? vel hvis du har det så kan du jo være med den personen på en sosial sammenkomst..

og det med jenter må du ikke bekymre deg over.. for kjærligheten kommer når den kommer;)og når tiden er inne for sex, så tror jeg ikke du kommer til å være så altfor nervøs. for det fine med sex er at det føles helt naturlig når det er med en person du er glad i og en du kan være deg selv med;) so dont worry^^

og en ordentlig venn er ikke en som forlater deg bare fordi du ikke vil være med han\dem ut på byen å drikke, en ordentlig venn er en som er med deg uansett hva.. men finn deg en venn som har nesten de samme intr. som deg, en som er snill og som kommer til å være der uansett hva;)

mvh gjest;)

[Gjest Badabing]

Det høres ut som du er samfunnsinteressert på et generelt grunnlag. Hva med å melde deg inn i politikken, dyrevelferd, Kirkens Nødhjelp, Røde Kors, gå på Litteraturhuset eller lignende? Der vil du finne andre på din egen alder som også er samfunnsengasjerte, og jeg er sikker på at du vil passe inn. Ta ett steg av gangen. Du høres ut som du godt kunne vært en del av min vennegjeng, så jeg er helt sikker på at du vil møte mennesker du kan føle samhørighet med. Jentegreiene vil komme av seg selv etter hvert som du blir vant til å være mer sosial. Lykke til videre, jeg er sikker på at det vil gå deg godt!

[I Grosny]

Jeg liker deg og synes du er interessant.

Jeg liker også ingeniørstudenter, og gjetter at du hadde kost deg på Universitetet i Ås (landbrukshøyskolen), med folk som er litt mer likesinnede.

Slapp av med det med jenter. Får de kjærlig kos, så er de fornøyd, så utvikler kosen seg fra det ståstedet. Hendene deres viser vei.

Det kan være lurt å flytte til et universitet i en annen by, og inn på studenthybel, fordi du da kommer fersk inn i ett miljø sammen med andre ferske i samme livssituasjon. Slike steder bygges sosiale nettverk, og de andre er like utafor somm deg den første dagen.

[Gjest Gjest_Aline_*]

Hei!

Jeg er jente og jeg synes du virker som en veldig interessant person. Er du student? Hva studerer du? Hvis du ikke er student, ville jeg anbefale deg å begynne å studere. Ut ifra dine interesser høres det ut som om du hadde trivdes med fag som statsvitenskap, historie, filosofi, psykologi (har selv master i psykologi)+++ På et universitet finner du sikkert mange som har like interesser som deg. Gå på alle forelesninger og kollokvier/seminarer. Du finner garantert noen å henge sammen med. Ikke vær redd for å begynne å prate til sidemannen din. Men begynn litt i det små. Ikke kom inn på de store temaene med en gang, da kan den andre bli litt "skremt" (sånn er kulturen i Norge, begynner noen fremmede å prate masse til deg så ser man rart på dem - synd!) Si hei, og begynn å småprate, og så kan du gå inn på interessene du har etc. På universitetet har de også en del grupper som møtes på fritiden. F eks "skeptikerne" (el noe sånt ved NTNU) som diskuterer konspirasjonsteorier (må være litt arti!) eller andre ulike lag. Du kan også begynne med organisert idrett, her treffes de f eks to ganger i uken og trener, og har også sosiale treff litt ellers.

Et annet råd er det å bo i kollektiv. Det er sosialt og koselig med tanke på at du slipper alltid å komme til tomt hus (vet ikke hvordan du bor nå?).

Du finner garantert en kjæreste etterhvert. En kjæreste som liker det samme som deg og som du kan diskutere diverse ting med. (jeg og kjæresten min er litt sånn, vi eeelsker å diskutere alt mulig!). Ikke vær stressa for det med sex. Når du blir forelsket faller mye av dette naturlig. Er hun forelsket i deg vil hun bare synes du er søt og vidunderlig og dere vil utforske ting sammen.

Dra på fester likevel, du trenger ikke å drikke. Du vil bli overrasket over hvor filosofiske mennesker kan være når de har drukket, og du vil nok ha det gøy!

Hva med å bli med på noe frivillig? Søk litt på nettet, så finner du nok noe i nærmiljøet ditt! Hva med amnesty international, noe med miljø, sos rasisme, røde kors, frivillighetssentralen? Fint å ha på cv + du vil få venner. Ved universitetene er det også mye frivillig. Studentersamfunn, linjeforeninger, studentavis (liker du å skrive?), ulike foreninger...

Har du en jobb? Hvis du er student kan du også skaffe deg deltidsjobb. Kanskje du finner en god venn blant en kollega?

Det var noen av mine råd. Du vil få venner, men du må oppsøke situasjoner/steder hvor du kommer i kontakt med mennesker. Jo flere steder du oppsøker, jo større er sjansen for at du vil få venner, ikke sant? Kanskje det har noe med selvtilliten din å gjøre oxo. Du virker som en reflektert og dyp person, er det noen grunn til at andre ikke skal like deg eller finne deg interessant? Du har mange gode kvaliteter som du kanskje ikke er klar over selv. Gå ut og erobre verden gutt!!!

Mvh

Aline

[Gjest Gjest]

Du bare MÅ inn på universitetet. Der har de grupper som diskuterer alt mulig, og VIPS så er du tilbake!

[Gjest salma]

Jeg syns du høres ut som en veldig reflektert person som jeg ville likt å diskutere med

Jeg tror at løsningen for deg ligger i et studentmiljø ved høgskole eller universitet. Der får du åndelig stimuli og får truffet likesinnede. I tillegg er det mye meningsfullt og sosialt man kan være med på utenom det faglige.