Vanskelige følelser fra fortiden

[Gjest Gjest]

Må bare lufte tankene og følelsene litt. Er litt vanskelig for meg å fordøye, og dette er dessverre noe jeg ikke kan si til venner eller kjæresten...

For 6 år siden traff jeg en mann som jeg forelsket meg totalt i. Han, på sin side, klarte aldri "bestemme" seg for om jeg var verdt noe som kjæreste, eller bare som KK. Derfor hadde vi "et intimt forhold" (hans definisjon). Etter 2 1/2 år var jeg så nedkjørt pga denne vinglinga hans at jeg endelig sa takk og farvel. Han hadde lekt med følelsene mine altfor lenge, og jeg brukte laaang tid på å legge ham bak meg.

Årene gikk, og jeg jobbet hardt med meg selv for å finne dette destruktive mønsteret som fikk meg til å la meg bli behandlet slik. Det var tungt, men endelig hadde jeg en drøm der jeg tok et siste oppgjør og fikk han ut av systemet. Bare kort tid etter traff jeg min nåværende og helt nyyydelige kjæreste som er alt det han andre aldri var for meg. Jeg har aldri vært lykkeligere

Men, en dag dukket spøkelset fra fortiden opp... Jeg kom over et bryllupsbilde av han og hans kone. De giftet seg for nylig. Jeg ble forbanna og lei meg, og nå er følelsene mine på styr. Jeg ble forbanna over at han behandlet meg som om jeg ikke var god nok, for så å velge en annen han på ordentlig ville kalle kjæresten sin. Det dreier seg egentlig ikke om han, men om min grunnleggende følelse av å ikke kunne strekke til. Kjæresten min er som sagt verdens mest vidunderlige, men dette er fryktelig vanskelig for meg å dele med han. Er redd han vil misforstå og tro jeg fortsatt har følelser for han andre, noe jeg ikke har.

Uff, nei dette er noe skikkelig rør. Er ikke ute etter forslag til hva jeg skal gjøre eller noe slikt. Trengte bare få ut litt frustrasjon. Utfordringen min er selv sagt å finne styrken i meg selv så jeg innser at jeg ER verdt noe, uavhengig av hvordan andre behandler meg. Sukk, er visst ikke der enda...

[Lapetos]

Må bare lufte tankene og følelsene litt. Er litt vanskelig for meg å fordøye, og dette er dessverre noe jeg ikke kan si til venner eller kjæresten...

For 6 år siden traff jeg en mann som jeg forelsket meg totalt i. Han, på sin side, klarte aldri "bestemme" seg for om jeg var verdt noe som kjæreste, eller bare som KK. Derfor hadde vi "et intimt forhold" (hans definisjon). Etter 2 1/2 år var jeg så nedkjørt pga denne vinglinga hans at jeg endelig sa takk og farvel. Han hadde lekt med følelsene mine altfor lenge, og jeg brukte laaang tid på å legge ham bak meg.

Årene gikk, og jeg jobbet hardt med meg selv for å finne dette destruktive mønsteret som fikk meg til å la meg bli behandlet slik. Det var tungt, men endelig hadde jeg en drøm der jeg tok et siste oppgjør og fikk han ut av systemet. Bare kort tid etter traff jeg min nåværende og helt nyyydelige kjæreste som er alt det han andre aldri var for meg. Jeg har aldri vært lykkeligere

Men, en dag dukket spøkelset fra fortiden opp... Jeg kom over et bryllupsbilde av han og hans kone. De giftet seg for nylig. Jeg ble forbanna og lei meg, og nå er følelsene mine på styr. Jeg ble forbanna over at han behandlet meg som om jeg ikke var god nok, for så å velge en annen han på ordentlig ville kalle kjæresten sin. Det dreier seg egentlig ikke om han, men om min grunnleggende følelse av å ikke kunne strekke til. Kjæresten min er som sagt verdens mest vidunderlige, men dette er fryktelig vanskelig for meg å dele med han. Er redd han vil misforstå og tro jeg fortsatt har følelser for han andre, noe jeg ikke har.

Uff, nei dette er noe skikkelig rør. Er ikke ute etter forslag til hva jeg skal gjøre eller noe slikt. Trengte bare få ut litt frustrasjon. Utfordringen min er selv sagt å finne styrken i meg selv så jeg innser at jeg ER verdt noe, uavhengig av hvordan andre behandler meg. Sukk, er visst ikke der enda...

Oi... Dette høres ikke bra ut... Har vært borti noe lignende, men det er en stund siden nå...

Du sier du ikke er ute etter råd, men jeg vil gjerne gi et likevel: Ta det opp med kjæresten din. Jeg har tro på full ærlighet i forhold, og hvis han er så snill og god som du sier, så vil han nok forstå deg og trøste deg Og det hjelper alltid å snakke til noen som står en nært, føler jeg

[Gjest lus]

Må bare lufte tankene og følelsene litt. Er litt vanskelig for meg å fordøye, og dette er dessverre noe jeg ikke kan si til venner eller kjæresten...

For 6 år siden traff jeg en mann som jeg forelsket meg totalt i. Han, på sin side, klarte aldri "bestemme" seg for om jeg var verdt noe som kjæreste, eller bare som KK. Derfor hadde vi "et intimt forhold" (hans definisjon). Etter 2 1/2 år var jeg så nedkjørt pga denne vinglinga hans at jeg endelig sa takk og farvel. Han hadde lekt med følelsene mine altfor lenge, og jeg brukte laaang tid på å legge ham bak meg.

Årene gikk, og jeg jobbet hardt med meg selv for å finne dette destruktive mønsteret som fikk meg til å la meg bli behandlet slik. Det var tungt, men endelig hadde jeg en drøm der jeg tok et siste oppgjør og fikk han ut av systemet. Bare kort tid etter traff jeg min nåværende og helt nyyydelige kjæreste som er alt det han andre aldri var for meg. Jeg har aldri vært lykkeligere

Men, en dag dukket spøkelset fra fortiden opp... Jeg kom over et bryllupsbilde av han og hans kone. De giftet seg for nylig. Jeg ble forbanna og lei meg, og nå er følelsene mine på styr. Jeg ble forbanna over at han behandlet meg som om jeg ikke var god nok, for så å velge en annen han på ordentlig ville kalle kjæresten sin. Det dreier seg egentlig ikke om han, men om min grunnleggende følelse av å ikke kunne strekke til. Kjæresten min er som sagt verdens mest vidunderlige, men dette er fryktelig vanskelig for meg å dele med han. Er redd han vil misforstå og tro jeg fortsatt har følelser for han andre, noe jeg ikke har.

Uff, nei dette er noe skikkelig rør. Er ikke ute etter forslag til hva jeg skal gjøre eller noe slikt. Trengte bare få ut litt frustrasjon. Utfordringen min er selv sagt å finne styrken i meg selv så jeg innser at jeg ER verdt noe, uavhengig av hvordan andre behandler meg. Sukk, er visst ikke der enda...

[Gjest Gjest]

Takk, jeg kommer nok til å gjøre det etter hvert når stormen har lagt seg litt. Han vet jo om fyren allerede, så du har sannsynligvis rett.