leve livet som singel, eller ha det trygt og godt med samboeren?

[Gjest mizzy=)]

hei hei!

jeg er 21år og samme med min samboer. vi har bodd sammen i snart 3år, men klarer jeg å se for meg et langt liv med han..?

i starten gikk alt fint, første året bodde vi hos hans foreldre, noe som var kjempe koselig. vi hadde tv på rommet, så ble mye tid tilbragt i senga. sexlivet kunne vel nesten ikke bli bedre..

så fant vi oss en leilighet, noe som går kjempebra.. men nå begynner alt å bli sååå utolig vanelig.. før kunne jeg komme hjem til masse levende lys, massasje, roser eller noe annet.. men kan nå ikke huske sist det skjedde. har sagt rett ut til han(prøvde å hinte i starten, nyttesløst) om at jeg hadde så lyst til å bli overrasket med en kinotur.. FOR 1/2ÅR SIDEN!! fortsatt ikke noe..

vi sitter i hver vår sofa, prater veldig skjelden..

ang sexlivet så har vi det moro ca en gang hver 2uke.. og da er det rett på sak, ikke noe vorspill, ikke noe kosing etterpå, bare kjøre på, bli ferdig og rett opp og sette seg i sofaen..

jeg har kun en deltidsjobb, så er en del hjemme, og skjønner jo at han syns det er rettferdig at jeg kan gjøre en del mer hjemme enn han, men altså LITT hjelp kan man få uten å måtte mase hull i hue hans..

men det som har fått meg veldig på denne usikkere stien, er at for noen måneder siden møtte jeg denne fyren online.. han er fra amerika, så ikke missforstå.. men vi så utrolig kontakt.. vi prater jevnlig med mic, og på FB. han er kjempe nydelig, hyggelig og har et 8års langt forhold bak seg.. han er også 7år eldre enn meg, noe som jeg virkelig merker. han vet om meg og min samboer, og aksepterer det fullt.. jeg føler jeg kan åpne meg helt til han.

dette medfører jo da tanken med at jeg er jo bare 21, jeg burde vært der ute og leve livet, reise, ikke sitte her og bare råtne.. jeg vil kunne kose meg på byen uten at han sitter å tenker at jeg er utro. noe jeg aldri har vært og aldri vil være.. men han er bare veldig sjalu av natur:P det er jo søtt, men kan bli litt mye.. jeg jevnlig høre at han elsker meg, men jeg for å si det sånn, opplever det ikke.. han viser det så skjelden..

så om noen er i samme situasjon, eller bare har noen gode tips, SPYTT UT!! jeg elsker han av hele mitt hjerte, og vil jo ikke miste dette. skal ikke komme å si jeg er perfekt, for han har nok masse småting på meg å... jeg er bare veldig usikker på om jeg bør satse alt, eller hva..

takk for svar:)

[Supramundane]

Vel...

Du vil ikke sitte der og "råtne"? Da foreslår jeg at du tar deg en prat med kjæresten din og får enten fikset problemene, eller avsluttet forholdet. For meg virker det ikke som at du elsker denne mannen, men jeg ser jo at du mener det selv.

Og et spørsmål - vet kjæresten din om denne amerikaneren du har på si? Edit: For hvis han må være hemmelig, så er jo det første tegn på at det du gjør er galt.

Endret 21. november 2009 av Supramundane

[Gjest mizzy=)]

Vel...

Du vil ikke sitte der og "råtne"? Da foreslår jeg at du tar deg en prat med kjæresten din og får enten fikset problemene, eller avsluttet forholdet. For meg virker det ikke som at du elsker denne mannen, men jeg ser jo at du mener det selv.

Og et spørsmål - vet kjæresten din om denne amerikaneren du har på si? Edit: For hvis han må være hemmelig, så er jo det første tegn på at det du gjør er galt.

skjønner hvordan du ser det.. men jeg elsker han virkelig.. har bare et savn etter å virlekig leve.. joda, de vet om hverandre, men selvfølgelig, deler av praten mellom oss blir mellom oss.. så ja, føler det er galt, og det er vel også derfor jeg nesten vurderer og gjøre det slutt.. fordi jeg vet at om han hadde funnet det ut, så hadde han jo selvølgelig reagert negativt.. men så er det jo det med at jeg vet vi har det bra sånnsett, ikke noe krangling eller sånt, men er bare ikke noe liv i forholdet lenger.. jeg vil prøve, men har prøvd en stund nå..

[Supramundane]

Du kan leve med kjæresten din også. Det er vel singellivet du savner? Akkurat på det området må du jo velge.

Hvis du oppriktig føler det ikke er noe liv i forholdet har du to valg:

1) Gjør det slutt.

2) Snakk med han - jobb sammen om en løsning.

Uansett syns jeg han bør få vite at du føler det slik, sånn at et eventuelt brudd ikke kommer som noen bombe.

[Drømmejenta85]

Jeg var i samme situasjon.. Vurderte det sterkt i et halvt år før jeg faktisk flyttet..hadde tenkt tanken ganske lenge.

Jeg hadde da vært sammen med han i 5 år,å følte ikke at jeg fikk noe utav det. Jeg var & er gla i mannen,men jeg hadde ikke de ekte følelsene for han.

Noen han også viste.

Jeg bor nå alene,men har likevel god kontakt med han. vi er gode venner,å om følelsene kommer tilbake vil tia vise.

Men jeg stortrives som singel,vil nok med tia savne å ha noen der. men det får jeg ta da den tiden kommer.

Mener at man lever bare en gang..

Å du er din egen lykkesmed,husk det..! :-)

Lykke til med valget ditt!

[Gjest mizzy=)]

skal ikke motsi deg der.. og jeg vil gi det et forsøk.. men vet liksom ikke hva jeg skal si.. har prøvd å si i fra at forholdet vårt står stille, og hva jeg vil han skal gjøre med det.. være litt mer kosete, intim, romantisk.. ikke mye, bare en gang innimellom så jeg vet jeg er elsket tilbake..

og han gjør det, men det blir bare større og større mellomrom mellom hver gang han gjør noe..

i det siste så er det koseligste han har gjort å rydde leiligheten.. fryktelig romantisk..!

vil bare gi dette forholdet et skikkelig tupp i ræva rett og slett! vi har jo pratet om unger, hus osv.. men skal det forbli som dette så funker det dårlig..

[Gjest mizzy=)]

Jeg var i samme situasjon.. Vurderte det sterkt i et halvt år før jeg faktisk flyttet..hadde tenkt tanken ganske lenge.

Jeg hadde da vært sammen med han i 5 år,å følte ikke at jeg fikk noe utav det. Jeg var & er gla i mannen,men jeg hadde ikke de ekte følelsene for han.

Noen han også viste.

Jeg bor nå alene,men har likevel god kontakt med han. vi er gode venner,å om følelsene kommer tilbake vil tia vise.

Men jeg stortrives som singel,vil nok med tia savne å ha noen der. men det får jeg ta da den tiden kommer.

Mener at man lever bare en gang..

Å du er din egen lykkesmed,husk det..! :-)

Lykke til med valget ditt!

takk for den:) var vel noe sånt jeg ville høre.. jeg vet jo innerst inne at gjør jeg det slutt nå, så om et år, så er jo han "borte".. men er vel akkurat dette som er vanskelig.. å faktisk gjøre det.

hvordan sa du det? hvordan reagerte han? dette er mitt første ordentlige seriøse forhold.. så aner liksom ikke helt hva jeg skal si.. jeg er redd for reaksjonen hans ol.. huff.. sitter på gråten og har bare lyst til å rømme fra alt.. dette er vanskelig...

[Supramundane]

Du sier jo ovenfor her at du elsker han, du kan jo begynne med det. Så får du forklare hva det er i forholdet som ikke er bra nok, jo mer konkret du kan være, jo bedre. Så er det viktig at du gjør det helt klart at dette må være et vendepunkt, hvis dere ikke kan løse dette sammen, så ser du ingen fremtid for dere sammen.

Lykke til!

[Drømmejenta85]

takk for den:) var vel noe sånt jeg ville høre.. jeg vet jo innerst inne at gjør jeg det slutt nå, så om et år, så er jo han "borte".. men er vel akkurat dette som er vanskelig.. å faktisk gjøre det.

hvordan sa du det? hvordan reagerte han? dette er mitt første ordentlige seriøse forhold.. så aner liksom ikke helt hva jeg skal si.. jeg er redd for reaksjonen hans ol.. huff.. sitter på gråten og har bare lyst til å rømme fra alt.. dette er vanskelig...

Skjønne deg kjempe godt! Tru meg,jeg satt mange kvelder å tenkte å tenkte.. å lurte på hva jeg skulle si,hvordan osv.. Er ikke enkelt,for man er jo tross alt 2 om det.

Men jeg tok det opp med han,sa hva jeg følte.. hvordan jeg ønsket ting skulle bli. Å dette var sist i mai.. så ga jeg forholde noen måneder sjanse. for å se at jeg ikke gjorde noe før jeg var sikker.

Å etter at de månedene hadde gått å ingenting hadde skjedd så tok jeg det opp igjen,å da så han jo at jeg hadde rett å det var for det beste.

Men i ettertid etter at jeg flytte vil han gjerne ha meg tilbake.. men jeg ønsker enda å være singel.. så får livet vise hvordan ferden vidre går.

Du skal jo ha det bra & du skal være lykkelig. Det e du som spille hovedrollen i livet ditt..Så te syvende & sist må du ta valgan utav hvordan du skal leve & hvordan du ønsker å ha det..

Sender deg en klem jeg.. :-)

[Breakeven]

Snakk med han først og fremst, kommunikasjon er viktig! Du kan jo også prøve og lage en romantisk kveld for dere (om du ikke allerede har gjort det), må ikke alltid være gutta som gjør dette. Uansett, syns du burde fortelle han det du har skrevet her.

[Gjest mizzy=)]

Skjønne deg kjempe godt! Tru meg,jeg satt mange kvelder å tenkte å tenkte.. å lurte på hva jeg skulle si,hvordan osv.. Er ikke enkelt,for man er jo tross alt 2 om det.

Men jeg tok det opp med han,sa hva jeg følte.. hvordan jeg ønsket ting skulle bli. Å dette var sist i mai.. så ga jeg forholde noen måneder sjanse. for å se at jeg ikke gjorde noe før jeg var sikker.

Å etter at de månedene hadde gått å ingenting hadde skjedd så tok jeg det opp igjen,å da så han jo at jeg hadde rett å det var for det beste.

Men i ettertid etter at jeg flytte vil han gjerne ha meg tilbake.. men jeg ønsker enda å være singel.. så får livet vise hvordan ferden vidre går.

Du skal jo ha det bra & du skal være lykkelig. Det e du som spille hovedrollen i livet ditt..Så te syvende & sist må du ta valgan utav hvordan du skal leve & hvordan du ønsker å ha det..

Sender deg en klem jeg.. :-)

skal prøve å ta det sånn.. må bare finne rette anledning til å virkelig kunne prate.. han er veldig flink til å lytte.. er å huske som er det store problemet(men det skal visst være normalt hos gutter:P)

men om jeg virkelig legger kortene på bordet og si hvordan jeg har det. for jeg kan ikke si jeg er så veldig lykkelig akkurat nå..

takker masse for klemmen, trengte den.. har bestevenninna mi som støttespiller egentlig, men hun har værre kjærlighetsproblemer enn meg, så søker her i stedet:)

men uansett hva som skjer, så blir det til det beste for meg.. er ikke så flink til å være egoist, men nå må egentlig kun ta hensyn til meg og mine følelser..

tusen takk for veldig behjelpelig feedback:)

[Gjest mizzy=)]

Snakk med han først og fremst, kommunikasjon er viktig! Du kan jo også prøve og lage en romantisk kveld for dere (om du ikke allerede har gjort det), må ikke alltid være gutta som gjør dette. Uansett, syns du burde fortelle han det du har skrevet her.

har veldig lyst til det, men jeg er av den ekstremt pysete versjonen, så jeg er redd reaksjonene hans, han har et artig temprament kan man si..

[Gjest brutal_mann]

Herregud for et kjedelig forhold! Nei, dump han fyren her. Så kan du finne deg en fyr som tar initiativ og bærer deg på gullstol resten av livet.

[Drømmejenta85]

skal prøve å ta det sånn.. må bare finne rette anledning til å virkelig kunne prate.. han er veldig flink til å lytte.. er å huske som er det store problemet(men det skal visst være normalt hos gutter:P)

men om jeg virkelig legger kortene på bordet og si hvordan jeg har det. for jeg kan ikke si jeg er så veldig lykkelig akkurat nå..

takker masse for klemmen, trengte den.. har bestevenninna mi som støttespiller egentlig, men hun har værre kjærlighetsproblemer enn meg, så søker her i stedet:)

men uansett hva som skjer, så blir det til det beste for meg.. er ikke så flink til å være egoist, men nå må egentlig kun ta hensyn til meg og mine følelser..

tusen takk for veldig behjelpelig feedback:)

Jeg tenkte ofte på han,å hvordan stakkars han ville ha det.. men til syvende & sist så e d jo dæ sjøl du må tenke på.. ! :-)

I et godt forhold,så er det vel sånn at du skal gi for å gjøre han lykkelig å han skal gi like mye for å gjøre dæ lykkelig.! Der er viktig det,at begger er det. å vist begge ikke er det,er det ikke et godt & sunt forhold.

Håpe at du treff det valge som gjør dæ mest lykkelig!

Lykke til,du klare det du! :-)