vet ikke hva jeg vil lenger...

[Gjest Christi88]

Jeg er ei jente på 21. jeg og min samboer har bodd sammen i 2,5år. når vi først møttes, var jo alt idyllisk(som med alle andre) og sånn har det egntlig vært, frem til i det siste. sexlivet er ikke så bra som det var, jeg har totalt gitt opp å prøve, får bare nei.. det er aldri mer noe romantikk i bildet, alt har liksom blitt så rutine på en måte, og jeg begynner egentlig å bli litt lei. jeg har vært veldig taknefull i det siste, og tenkt over alt jeg går glipp av. jeg har mistet nesten alle vennene mine pga at de fleste er single, og jeg ble vel for kjedelig fordi jeg heller var hjemme enn på byen. han er også veldig sjalu, så om jeg drar ut uten han, går jeg konstant med tanken på hva han tenker.. jeg vil ut i verden å utforske, men føler meg på en måte fanget.. ikke på en dårlig måte, men.. ja.. men jeg er vel ikke den eneste som tenker "jeg vil jo ikke miste han heller, hva skal jeg liksom gjøre da?" så hvis noen som har noen råd for å sprudle opp forholdet igjen, eller andre meninger, er jeg velig åpen..

[Gjest brutal_mann]

Tenk på deg selv, drit i han.

[Supramundane]

Fanget - men ikke på en dårlig måte? Den kjøper jeg ikke. Hvis du tror disse problemene er noe dere kan fikse, så tar du det opp med han - og så prøver dere. Hvis du tror dette er noe dere ikke kan fikse, så får du gi han beskjed om det, sånn at dere begge to kan gå videre. Lykke til!

[Gjest MikeWaters]

Du er 21 år, det er altfor tidlig å være fanget i "A4" fella. Du trenger erfaring og ballast når du skal bygge et rede som skal vare livet ut.

[Gjest Gjest]

Du er 21 år, det er altfor tidlig å være fanget i "A4" fella. Du trenger erfaring og ballast når du skal bygge et rede som skal vare livet ut.

Jeg er ei jente på 20 år, og jeg har vært sammen med samboeren min i 3 år. Vi var hverandres første ordentlige kjæreste, og hverandres første seksuelt. Du mener altså at det er umulig at vi holder sammen livet ut, ettersom vi er så unge og ikke har erfaring med andre partnere?

[Gjest farge]

Jeg er ei jente på 20 år, og jeg har vært sammen med samboeren min i 3 år. Vi var hverandres første ordentlige kjæreste, og hverandres første seksuelt. Du mener altså at det er umulig at vi holder sammen livet ut, ettersom vi er så unge og ikke har erfaring med andre partnere?

Ikke umulig, nei, rarere ting har skjedd, men å bli sammen så unge og vare livet ut er mye sjeldnere nå, enn for bare 20 år siden.

Jeg er 29 år nå, men var sammen med en i 5 år, fra jeg var 18-23, han er 1 år eldre. Jeg var hans "første", mens jeg hadde hatt 1 kjæreste før. Det endte med at han ble nysgjerrig på andre.. Bruddet var ikke stygt, jeg forsto ham egentlig godt, og jeg har vel hatt godt av erfaringen jeg fikk etterpå, med å klare meg selv o.s.v. Var blitt 23 år, og mye hadde forandret seg på 5 år.

Vi ble voksne "sammen", men utviklet oss i ulike retninger, det er så mye som skjer mellom i perioden fra man begynner på videregående til man blir myndig, går ut i jobb/videre studier, at det skal godt gjøres å ikke bli nysgjerrig, rastløs og forskjellig fra ungdoms-kjæresten sin.

Da jeg var 25 ble jeg sammen med min nåværende samboer og vi er såkalt etablert med felles bolig, bil og lån. Ingen garantier for at det skal vare livet ut selvsagt, men vi traff hverandre som 25- og 29- åring, og er i dag 29 og 33, og da vi møttes hadde vi gjort litt av alt man kanskje har lyst til å oppleve og utforske, og var kanskje mer formet som person, litt mer sikre på oss selv og hva vi ønsket for fremtiden.

To som blir kjærester som 17-åring kan kanskje se for seg fremtiden, og selvfølgelig være dypt forelsket i hverandre, men det skal godt gjøres at den planen man legger sammen da, blir fulgt - da så mye avgjøres i denne perioden, med studieretning/yrkesvalg o.l.

Som sagt, umulig er det ikke, men kanskje mer uvanlig enn vanlig