Tror jeg er for sær

[Gjest j84]

Vi har kjent hverandre ett år, og vært sammen 6 måneder. Det har vært utrolig deilig på mange måter, og har kost oss masse. Men det har også begynt å bli litt tungt, for sakte men sikkert viser ulikhetene seg tydeligere frem.

La meg forklare, uten at det blir for langtekkelig:

Jeg studerer et fulltidsstudium, samtidig som jeg har jobb for å spe på studielånet i tillegg. Dette er krevende. Har trening, en fritidsaktivitet og venner jeg henger med utenom. Men kjæresten kommer stort sett foran det meste.

For å greie å holde tempoet oppe, og da hovedsakelig rekke skole og jobb, er jeg nødt til å legge meg tidlig (rundt 23), og stå opp tidlig (rundt 7). Dette passer ikke overens med kjærestens rytme, som ofte jobber kveldsskift, og i tillegg ikke har så stort behov for søvn som meg.

Jeg har prøvd å forklare hvordan jeg har det, og han sier han forstår, allikevel kommer han med små "stikk" hvor det er tydelig at han synes jeg er kjip og kjedelig.

Jeg er et skikkelig følelsesmennske, som elsker bøker, film, serier og trives kjempegodt i eget selskap. Han leser knapt bøker, er lite engasjert i film, og synes jeg er litt nerdete som ser mange serier. Mens jeg kan gruble litt på ting som er vondt, som for eksempel hvis noen i nærmeste familie er syk, har problemer eller lignende, bare trekker han på skuldrene. Og så kan han le litt, eller komme med en upassende spøk. Akkurat som om han ikke helt greier å forstå hva det er som gjør at jeg tenker på dette. Eller komme med små negative bemerkninger om ting jeg liker.

Jeg synes det er rart at kjæresten ikke greier å engasjere seg, eller leve seg inn i ting. Alt dette gjør at jeg lurer på om han kanskje er feil for meg. Jeg biter meg merke i det meste han sier. Og han er ofte så negativ. Det er liksom alltid noe dårlig med det meste jeg liker, enten det er en tvkanal, serie, film, bok, tegneserie, tvprogram osv. Slike ting som han altså ikke bryr seg noe om. JEg har aldri tenkt over at jeg er sær, men er visst det. Og den følelsen er kjip!

Er dette en situasjon man kan leve med, om det meste er bra ellers? Eller vil jeg sakte men sikkert bli så påvirket av hans holdninger at jeg kan skyve vekk en del av de tingene jeg liker, og som former personligheten min, for å tekkes han?

[-Galadriel-]

Han høres ut som en som mangler litt grunnleggende empati og sosiale antenner, og ikke minst forståelse og omsorg.

[Gjest Snurta]

Det høres ut som om dere rett og slett ikke passer sammen.

Jeg tror nok både du og han hadde vært lykkeligere med noen andre, noen dere ikke trenger å komme med små stikk til, eller ønske å forandre på.

Er du villig til å bli en annen for å tekkes han?

Er det virkelig slik du vil ha det resten av livet ditt?

[Strawberrygirl]

Høres nesten ut som en av mine x'er.. når jeg var lei meg overfor for eksempel besteforeldrene mine, fordi de var syke, og jeg var veldig bekymret, var det lite trøst å få! Han bare lo, og sa for eksempel: hvorfor være lei deg? De skal jo daue en gang uansett! alle dør jo, naturens gang!

GReit at det er naturens gang, men er jo er jo trist for det!!

Det virker som om dere ikke har så mye felles, så du gjør deg rett i å tvile på deres forhold.

og du er ikke sær!!

Jeg studerer, og jobber, og har en fritidsaktivitet som krever trening ca 3 timer 5-6 dager hver uke, legger meg i 23 tida, har kjæreste, og liker å lese bøker og se filmer!! Serier ser jeg ikke på, for det har jeg ikke tid til.. Er nok flere av oss som lever som deg.. kanskje vi bare får være "kjipe og sære" sammen?

[firewater]

Jeg har forsøkt å være i forhold hvor jenten er som deg, og det fungerte ikke. Hvis det ikke fungerer så er det kanskje bedre å se etter en som er litt likere seg selv.

[Gjest brutal_mann]

Dump fyren. Du vinner ingenting på dette forholdet.

[MissCoverdale]

Dump fyren. Du vinner ingenting på dette forholdet.

Må si meg enig her.

Det er sikkert tøft, og du er glad i han og alt det der. Men det er bedre å trekke seg ut av forholdet tidlig, for hvis alt er slik du beskriver det, så kan du se frem til mye krangling hvis du fortsetter. I begynnelsen er man gjerne flinkere til ikke å krangle, og har generelt mer tålmodighet overfor partneren. Til man etterhvert kjenner hverandre, og hverandre grenser, skikkelig.