Endo, lav fertilitet

[Gjest Trist...]

Huff, nå sitter jeg her og er deprimert igjen...

Min historie: Først aktiv prøver i halvannet år med eksen min. Så i nytt forhold, hvor vi ikke brukte prevensjon, da jeg reagerer på alt av hormonell prevensjon. Dette varte ett år.

Jeg har aldri vært gravid. Jeg er 25 år gammel.

Barneønsket og den månedlige skuffelsen fra tiden som aktiv prøver ligger fremdeles og "gnisser" inni meg, på en måte. Jeg kjenner en stor sorg over å være "mor uten barn" - for det er slik jeg føler meg.

Pga smerter, store blødninger og det faktum at jeg med 2,5 år uten prevensjon aldri har vært gravid, bestemte legen min seg for at jeg har endometriose, og sørget for lapraskopi. Det ble påvist endometriose, og mye sammenvoksninger også pga en tidligere operasjon.

Jeg er i et forhold nå, med en mann jeg ble kjent med for ca 8 måneder siden. Vi har det bra. Han er nærmere 40 år gammel. Han ønsker seg barn, men synes det er for tidlig i forholdet. Han vet om min forhistorie.

Fordi jeg ikke tåler hormonell prevensjon, har prøvd igjen nå men det går ikke, har vi nok en gang hatt en prat om hvordan dette skal "løses". Eller, han har hatt en prat...

Jeg sitter her med en klump i halsen, for sorgen over tidligere skuffelser og frykten for de fremtidige er så stor. Jeg vil ikke bruke prevensjon i det hele tatt, jeg vet at jeg har nedsatt fertilitet. Legen min ville ha meg inn i IVF-kø med en gang etter lap, men da var forholdet til min kjære altfor ungt. Men beskjeden fra legen (i en alder av 25...) var at jeg ikke har god tid. Det er et slag i magen det.

Men min kjære vil "være kjærester" litt lenger først. Og jeg vet at sjansen for graviditet uten hjelp er liten, men ikke umulig. Og jeg sitter her med så vonde tanker, for han er så "gammel"! Han er snart 40, og jeg tenker - når vil han ha barn? Jeg vet vi er relativt nye sammen. Han har lyst til å vente et år eller to. Hva vil han vente på? At jeg må ha en ny operasjon? Smertene er på vei tilbake, sist mensen var helt jævlig - jeg må vel sikkert ha flere operasjoner uansett.

Jeg aner ikke hvor jeg vil med dette. Jeg vet bare at jeg ikke har god tid. Og jeg har ikke lyst til at mine barn skal ha en altfor gammel pappa heller... Jeg tror det bare er det at han stresser sånn med at jeg ikke må bli gravid, og jeg kjenner på denne enorme sorgen over at jeg ikke har vært det og ikke er det og ikke har barn, de barna jeg har ønsket meg i flere år.

Åh, kan dere komme med noen ord til meg? Et eller annet. Jeg er sliten i dag, etter en lang uke og for lite søvn i natt. Og jeg er lei meg for at A ikke skjønner at at hvis han vil ha barn med meg, bør vi ikke vente et år eller to. Og jeg er bare så utrolig lei meg for at jeg ikke har barn..............

[Gjest Gjest_Helene_*]

Vil bare sende deg en stooooor og si at jeg håper dere finner ut av det sammen. Det er ikke så greit dersom den ene vil mer enn den andre, men jeg tror det er viktig at begge er 100% klare for det dersom dere setter igang med IVF.

Lykke, lykke til!

[^^Sunny^^]

Har ikke legen nevnt medisiner til deg ? At du stopper opp blødningene dine ?

Det er jo problemet med endometriose- at det blir verre ved hver blødning og hvis du nettopp har hatt Lap. burde du begynt på medisiner (siden kjæresten din ikke er klar)..

Jeg ble gravid etter laparoskopi og så snart jeg kan starte med medisiner etter barnet er født , så gjør jeg det ! Da ligger forholdene bedre til rette for å lykkes hvis vi vil ha flere barn...

Håper det ordner seg for deg/dere