1,5 år og skriker/sutrer 24/7 når vi er hjemme

[Gjest La Guapa i.i]

Vi har en liten sønn på 1,5 år og ei jente på 5.

Begge to går i barnehage og er blide og fornøyde der.

Marerittet starter lørdag morgen....

Lillebror sutrer , griner og SKRIKER av full hals.

HELE tia! Storesøster blir frustrert, jeg blir gal i hodet og stakkars mannen min som jobber om natta i helgene og skal prøve å sove litt blir vekket.

Lillebror skriker når han skal sove, når han skal spise, når jeg tar ham opp, når jeg ikke tar ham opp, når han ikke får det han vil ha, når han får det han vil ha....

Den eneste gangen han IKKE skriker er hvis jeg bærer ham rundt eller leker med han på gulvet.

Ergo: ingen tid til resten av familien og meg selv ( en kaffekopp uten lillebror hylende på armen hadde vært godt etter en lang uke på jobb)

Jeg har spurt om han er sånn i barnehagen, men det er han ikke.

Noen som har noen trøstens ord.....? eller har opplevd noe i samme gata?

Vi holder på å tilte hele gjengen, gruer oss faktisk til lørdags- og søndagsmorgen...Kan jo ikke aktivisere ham hele dagen heller. Han vil IKKE leke seg selv.

Vi prøver å finne på noe med ham utenfor huset straks klokka tipper 11-12...men timene før det er mildt sagt frustrerende

Vil jo ikke at det skal være sånn når vi har gledet oss til litt tid med ungene...fisk

[Gjest Gjest]

Hoff, dette høres jo helt forferdelig ut, en slik helg på toppen av ei stressende jobbuke, og når pappa i tillegg skal slappe av.. Nei, dette går ikke. Hva skjer om dere bare overser ham, slutter han ikke da?

[Gjest Gjest_Hallo_*]

Hei

Har du snakket med legen om dette? Det som faller meg inn er om han f.eks kan mangle jern. At han har lav hb. Jeg har hørt om andre barn som har vært førnøyde så lenge de blir underholdt eller er ute, men som ikke trives når de skal leke med seg selv. Bare en tanke. Er han blek?

Skjønner dette er utrolig slitsomt. Håper det ordner seg for dere snart! Anbefaler en tur til legen.

[Gjest imli]

Kanskje han blir overstimulert i barnehagen? For mye bråk og store unger på avdelinga?

[Gjest Gjest_La Guapa_*]

Tusen takk for alle svar

Vi har nettopp vært på 16 mnd. kontroll hos lege og alt ser helt ok ut. Han spiser godt og variert og virker frisk på alle måter.

Vi har prøvd å overse ham....men han vræler og vræler...kanskje jeg bare må holde ut skrikingen (pappa`n hans også) sånn at han ikke får noen "pay off" med at jeg bærer ham for å få ham til å slutte.

Det har bltt til at jeg har gitt meg etter en lang skrikerunde for å få fred rett og slett.

Prøver å sette meg ned på huk hos ham i steden....for å roe ham, uten å bære. Men med en gang jeg prøver å reise meg er det på`n.

Han "kveler meg med kjærlighet", sier jeg til mannen min

Jeg vet ikke hvorfor han er slik. Kanskje vil han kose hele helga....kose-mose-mamma uten stopp lørdag og søndag. Problemet er at da har jeg ingen ting til jenta mi på 5 år.

Hun vil jo også ha muligheten til å snakke med meg og å gjøre noe uten at lillebror vræler av full hals. For han er virkelig en energi- og oppmerksomhetstyv for tiden. Store-søster er dritt lei hele kisen

Han bråker sånn at vi ikke får snakket en gang. Tårene spruter og han hikster så sårt.

Håper virkelig det går over snart. Vi blir utslitte hele gjengen.

Skulle ønske han kunne vært litt mere fornøyd og klart å leke seg med lekene sine bare bittelitt uten at en voksen må sitte der med ham.

I barnehagen går han på småttis- avdeling , så der er det ganske rolig....så jeg tror ikke det er det at han overstimuleres heller. Men kanskje han rett og slett kjeder seg hjemme i helgene.....

[Caramba]

Det kan være alderen. Han sutrer kanskje fordi han sikkert ikke kan formidle ønskene sine så mye med ord enda? Synes jeg har lest at barn blir litt frustrerte før de får skikkelig språk. Jeg minnes at vi har hatt slike sutreperioder selv med gutten vår (nå snart 3), men at det gir seg etterhvert.

Kanskje det hjelper å ignorere ham når han sutrer og gi han oppmerksomhet når han er blid? Det er uansett vanskelig, man blir litt koko i hodet når de aldri slutter.... Kjenner til det.

[Gjest Barnehage tanta]

Om dere har mulighet til det, så prøv å få tak i noen spennende leker. Og ja, selv om det ikke er så morsomt så ville jeg prøvd å overse han. En annen ting dere kan prøve er jo å si "mamma/pappa sitter her" Prøv å fortell han hva dere skal gjøre.

Kan jo faktisk hende han er redd for at dere skal gå fra han når dere først er der med han... Hvordan reagerer han når dere har gått fra han i bhg?

[Gjest La Guapa i.i]

Han er ikke lei seg når vi går fra ham i barnehagen....Men da har han storesøster han koser med.

Men han er VELDIG glad i mamma`n sin. Henger på armen min, og stryker og stryker på meg....han er jo så bitte-liten egentlig. Men samtidig et hælvett når han setter i gang

Jeg tror også at han er frustrert fordi at jeg ikke skjønner hva han vil (han snakker lite)

Han peker mest og roper...."æhhhhhh" og så griner han og kaster alt rundt seg når jeg gir ham feil ting...eller ikke gir ham noe han har sett seg ut...

Håper det bedrer seg etterhvert.

Skal prøve å kose meg med ham i morgen...passe på at han får nok dupp og at han vet hvor jeg er hele tiden.

Så får han bare gråte litt også

Mannen min spiller et annet sted i helgen, så han ligger på hotell. Så da kan poden bare bråke og skrike litt...mens jeg venner ham av den evinnelige bæringen

[cilja]

Hvordan er han på ettermiddagene i uken da? Det er jo godt mulig at han savner deg. Tror det hele er en kombinasjon av at han savner deg, pluss at han blir frustrert over å ikke kunne forklare.

Jeg har ei jente på to, og jeg forventer ikke at hun skal sitte lenge alene å leke. Jeg føler at jeg bruker all min tid på barna, men det er fordi minsta ennå er lita. De blir fort store og selvstendige.

[Gjest la guapa i.i.]

Hvordan er han på ettermiddagene i uken da? Det er jo godt mulig at han savner deg. Tror det hele er en kombinasjon av at han savner deg, pluss at han blir frustrert over å ikke kunne forklare.

Jeg har ei jente på to, og jeg forventer ikke at hun skal sitte lenge alene å leke. Jeg føler at jeg bruker all min tid på barna, men det er fordi minsta ennå er lita. De blir fort store og selvstendige.

I ukedagene er han også sutrete. Men han legger seg klokken 18:15....så det merkes ikke så godt.

Kanskje er det det at han savner mamma`n sin. Jeg må bare finne ut hvordan han kan føle seg trygg på at han har sin mamma.....selv om jeg sitter tre meter unna sammen med storesøster.

Hun må også få ha mammaen sin litt....derfor må han klare å sitte på gulvet uten å være oppå meg samtidig som han hyler Bare i 10 minutter hadde hjulpet MYE.

Jeg tror nok at det ordner seg etterhvert....må bare finne ut hva det er som foregår oppi den lille knollen hans

[Lillemams]

Er han like sutrete når du ikke er tilstede?? Tenker kansje hvis han er blitt litt "mammadalt" kan det hjelpe hvis du går ut en tur, og han venner seg til at du ikke alltid er rundt..

Hva med å gå ut på tur eller lekeplass på formiddagen slik at han får tatt seg ut, og kansje faller litt til ro resten av dagen?

Som andre sier her, så er det godt mulig det er en reaksjon på at det plutselig er rolig og avslappende etter en strevsom uke i bhg, og at han avreagerer med sutring... Er mange inntrykk for ett lite barn å fordøye iløpet av en uke.

Vår sønn hadde også en periode der han var rett og slett møkksur fra han kom fra bhg til han skulle legge seg...

Gikk hedligvis over- så selvom det er slitsomt så hjelper det å tenke på at det tar slutt en gang

[Donpedro]

Vår var utrolig grinete og skrikete fra ca 1,5 år til rundt 2. Så kom språket, og humøret ble mye bedre. Har mao ingen gode råd.

[Gjest Gjest_mamma_*]

Hvor lenge har det vært sånn? Er det på samme måte hvis dere har ferie og f.eks. er sammen flere dager i strekk?

Er skeptisk til ignoreringsmetoden . Man kan oppnå mye med å ignorere uønsket atferd og gi oppmerksomhet til ønsket atferd, men her synes jeg det er litt tricky siden man ikke helt vet hva som forårsaker hylingen og sutringen. Han er fremdeles veldig liten, og er mye borte fra mamma, som er verdens viktigste i livet hans. Jeg tenker litt som Lillemams at det kan være avreagering etter en slitsom barnehageuke. Eldstebarnet mitt er sånn at hun tar seg sammen når hun er i barnehagen eller på besøk hos andre i familien, og det er jo slitsomt. Vi kan ihvertfall se på henne at hun avreagerer når hun da er sammen med oss, viser mer sitt "sanne jeg", hun tør å gråte og sutre når hun er sliten, og tør å klenge. Hun er ikke sånn så ofte, så vi kan la henne få utløp for disse følelsene i fred og ro, men jeg forstår godt at det ikke er like enkelt når det er sånn hele tiden.

Jeg ville som sagt ikke ignorert ham når han sutrer. Jeg ville heller prøvd å være tett på ham selv om det koster dere mye, fordi det virker som om han trenger det. Klarer han å leke litt selv hvis du sitter ved siden av, eller må du leke aktivt med ham? Kanskje dere kan pøse på med mammatid en helg eller to, pluss masse på ettermiddagene i ukedagene, og så begynne en gradvis nedtrapping . At han må leke fem minutter alene mens du sitter ved bordet i samme rom. Vær tydelig og tål litt hyling og protester, men pass på at det er overkommelig for ham ("nå kan du leke litt alene til mamma har drukket opp kaffen, så skal jeg komme og være sammen med deg"). Kanskje pappa eller andre kan ta ham med litt ut alene på noe moro, så du kan ha kvalitetstid med eldstejenta. Viktig å prate med henne og forklare at dere skal prøve å lære lillebror til å leke litt mer for seg selv, og gi henne belønninger i form av alenetid med deg.

Blir jo også spennende å se hvis dere skal ha juleferie, om han roer seg mer ned når det er flere barnehagefri dager i strekk. Hvis det er tilfelle, ville jeg nok mistenkt at han blir sliten av barnehage og mammasavn. Jeg tror også det vil bli bedre når han blir flinkere til å uttrykke seg med ord.

[Gjest Gjest]

I ukedagene er han også sutrete. Men han legger seg klokken 18:15....så det merkes ikke så godt.

Hvis han legger seg 18.15, er det barnehagelivet som er normallivet hans. Ikke familielivet som er der i helgene.

[Gjest imli]

Hvis han legger seg 18.15, er det barnehagelivet som er normallivet hans. Ikke familielivet som er der i helgene.

Nettopp... Er nok dette som er problemet tror jeg. Kan ikke du eller mannen din (eller begge) jobbe litt redusert og få mer tid til barna?

Ikke for å kritisere andres valg, men jeg synes det er litt trist å lese om alle småttisene med institusjonalisert barndom

[Myrthel]

Nettopp... Er nok dette som er problemet tror jeg. Kan ikke du eller mannen din (eller begge) jobbe litt redusert og få mer tid til barna?

Ikke for å kritisere andres valg, men jeg synes det er litt trist å lese om alle småttisene med institusjonalisert barndom

Dette er jeg enig i.

Det er så vanskelig å forklare hva man mener og har erfart rundt dette, fordi den andre parten ofte føler seg kritisert.

Men jeg ser mange barnehagebarn blir veldig vant til organisert lek fra de er bittersmå. De mister evnen, eller lærer ikke evnen til å leke selv og til å være i ro. Det er viktig å lære seg å trives i eget selskap, og det lærer ikke barn hvis de alltid har mange barn rundt seg.

Jeg har vært dagmamma til småtasser, som har vært flinke til å leke alene - men som endrer voldsom adferd etter en stund i barnehage. Det virker som de mister evnen til å underholde seg selv.

Dette er selvsagt individuelt, men jeg mener iallefall at mye av sannheten ligger her. De er vant til en "streng" timeplan hele uka. De får beskjed om når de skal tegne, hva de skal tegne, hvor lenge de skal gjøre det osv. De har faste mattider og rutiner på alt.

Det er vel og bra med rutiner, men det kan blir litt for mye av det gode. Itillegg er det alltid barn rundt dem, slik at det alltid skjer noe.

Når da helgen eller ettermiddagene kommer, blir barna frustrerte for rutinene blir brutt og de personene de er vant til å omgås forsvinner. Mange barn vil da reagere med å bli klengete og sutrete, på de som er nærmest.

Råd er vanskelig å gi. Jeg vet ikke noe om deres situasjon, utenom dette eksemplet. Men jeg ville jo råde dere til, om mulig - å tilbringe mer tid med barnet. Er det mulig å jobbe mindre, slik at barnet ikke er så mye i barnehagen? Kan han ikke være litt lengre oppe på kveldene?

[Jens]

Vil bare si at vi har det helt likt her hjemme. Eldste mann er 4,5 og yngstemann er 1,5. Fra hun kommer hjem fra barnehagen til hun legger seg er det hyl og skrik med mindre jeg bærer henne rundt. Sånn er det i helgene også. Hun er ikke sånn i barnehagen. Jeg tenker jeg bare får bære henne rundt hvis det er det hun trenger. Hun vokser det sikkert av seg etter hvert. Gutten min var helt lik på den alderen.

[Gjest Gjest]

Spør om de kan ha helgeåpent i barnehagen, så dere slipper å ha ham en hel dag hjemme.

[Gjest Gjest_Lilla_*]

Jeg har en gutt som var akkurat som din beskriver. Jeg fikk aldri et minutt for meg selv, kunne ikke engang gå på do i fred. Han sutret og gren, hylte og skrek fra han våknet til han la seg, med unntak i barnehage og når vi tok han ut. Dermed ble det til at vi var MYE ute, men man kan jo heller ikke være ute fra klokken 08-20 heller, så det ble mange, mange frustrerendes timer inne. Storebror (som har en annen pappa) var faktisk glad da annenhver helg kom så han fikk ro og fred fra skrikingen.. det var mildt sagt et kaos av hyling og skriking.

Det hele løsnet da språket kom skikkelig på plass

[Scheherazade]

Har du prøvd bæretøy? Ha han litt på ryggen mens du gjør noe annet?