er det så galt dette med stemødre

[Gjest ts]

Jeg syns egentlig ikke det. Er det ikke hans ansvar å finne seg ei kvinne som skal godta ungen han har fra før av eller noe? om hun ikke godtar ungen, morra oghele den balja der så er det vel ikke hennes feil? Er jo han som da sier "klart kjære" og kaster ungen på dør for å bo hos morra, ikke hun som har noe makt der i gården. Hvis han har mer baller enn at han klarer å si i fra til dama at hun får gå fremfor ungen så er det jo han som har problemer, ikke dama som misliker unger og heller ikke ønsker egne i livet. Tror dere dessuten at alle alenemødre stammer fra menn som feiger ut og ikke gidder mer av kjerringa og ungen? Hadde enkelte oppført seg normalt mot fyren som er faren og hans nye kone så hadde kanskje ikke han gitt opp å prøve å være en far

[Gjest salma]

Ja, det er fars ansvar å følge opp sine barn uavhengig av hva en ny partner måtte mene om det.

Ja, av og til kan det være kvinnens feil at et ekteskap går i oppløsning.

Nei, det er ingen unnskyldning for far til å la det gå ut over ungene.

[Gjest Gjest]

La oss si at jeg er sammen med en mann som har barn fra før av, alt går greit til jeg ikke gidder mer, og sier det. No problemo sier fattern og hiver ungene på dør og nevner de aldri mer.. Eeeeeh?? Hva sier det om ham som mann? Jeg hadde krepert av skrekk og løpt dit jeg kunne. En som ikke gir mer bang i unga sine enn dette kan vel neppe føle noe som helst for noen??

[Phaedra]

Jeg syns egentlig ikke det. Er det ikke hans ansvar å finne seg ei kvinne som skal godta ungen han har fra før av eller noe? om hun ikke godtar ungen, morra oghele den balja der så er det vel ikke hennes feil? Er jo han som da sier "klart kjære" og kaster ungen på dør for å bo hos morra, ikke hun som har noe makt der i gården. Hvis han har mer baller enn at han klarer å si i fra til dama at hun får gå fremfor ungen så er det jo han som har problemer, ikke dama som misliker unger og heller ikke ønsker egne i livet. Tror dere dessuten at alle alenemødre stammer fra menn som feiger ut og ikke gidder mer av kjerringa og ungen? Hadde enkelte oppført seg normalt mot fyren som er faren og hans nye kone så hadde kanskje ikke han gitt opp å prøve å være en far

Jo, det er fars ansvar å ikke være sammen med noen som ikke godtar ungene hans, eller å finne en måte å løse det på (f.eks. bare være sammen med henne når han ikke har ungene).

Jo, det er den nye damas feil om hun 1) blir sammen med en mann med unger men ikke liker unger selv, 2) om hun ikke gjør et forsøk på å like ungene, og 3) om hun forventer å bli satt før ungene. Hvis man blir sammen en mann (eller kvinne) med unger, så går man inn i et forhold med flere personer på en gang. Så enkelt er det.

Hvis ungene blir hivi ut av huset til faren fordi den nye dama ikke liker unger så finnes det ingen måte å se det på som ikke gir henne hennes del av skylden - indirekte eller direkte.

Og hva mener du med "Tror dere dessuten at alle alenemødre stammer fra menn som feiger ut og ikke gidder mer av kjerringa og ungen?"? Hvilken sammenheng har det med resten av innlegget ditt? Er dette en ny debatt?

Det er klart far har ansvaret for å sette barnas behov først, men når man er voksen og velger å ta del i livet til faren så velger man også å ta del i livet til barna hans - da de er en del av livet hans (forhåpentligvis). Hvis man ikke ønsker seg en mann med barn så kan man heller ikke få seg en mann med barn, og så forsøke å endre på dette etterpå. Visse ting har man bare ikke lov til å ødelegge - selv om faren har hovedansvaret for at forholdet til barna ikke blir ødelagt.

Men jeg synes uansett at det er nok "slemme mødre" debatter (og "slemme stemødre") debatter her. Søk litt så finner du hauger med tråder om det samme temaet. Det eneste som er nytt med innlegget ditt er at du prøver å si at det ikke er "stemor" sin skyld om faren velger å ikke ha barna fordi "stemor" ikke liker unger - og det er for meg en veldig ansvarsfraskrivende påstand.

Endret 21. november 2009 av Phaedra