En unormal historie

[Gjest #####]

Det hele føles helt urealistisk.

Jeg hadde en samboer jeg var helt sikker på ville bli min framtid.

Var mye opp å ned med oss.

En del krangling, en del mer en det som er ansett som "vanlig"

Vil jeg si.

Men vi hadde et bånd som jeg ikke kan sette ord på.

Uansett hvordan forholdet gik.

Så var det bare meg å henne.

Vi var så godt sveist sammen å veldig knyttet til hverandre.

jeg opplevde at vi hadde en sterke tilknytning til hverandre en det de fleste par har.

Forholdet gik sin gang.

etter ca 2 år sammen merket jeg en forandring hos min kjære.

jeg viste med en gang det dreide seg om utroskap.

jeg kunne se det på henne.

øynene,kropsspråket,tonefallet,oppførsel.

Hun nektet når jeg tok det opp.

Men jeg viste hun hadde vært utro.

Kunne se rett gjennom henne.

Kjente hver eneste følelse hun hadde fra veldig trist til veldig glad.

Jeg ble masete fordi jeg bare viste det.

Hun nektet, etter en stund innrømet hun å ha kysset en fyr.

Jeg fortalte henne at det er sårende at hun er istand til å gjøre det, å sa generelt hva jeg mente uten noe spesiel kjefting.

Men nå burde jo hun bli lettet?

Hun har jo endelig fått det ut å fått tilgivelse!

Hun ble bare verre.

Det strålte av henne at noe var gale.

Jeg spurte enda en gang, fortsatt samme svar.

jeg innså på det stadiet at jeg sto ovenfor et veldig tøft valg.

jeg viste det var noe.

Jeg viste også at hun kom ikke til å si det, noe jeg tror hun rett å slett ikke turde.

Jeg gik i 1 uke å virkelig vurderte hva denne damen var verdt for meg.

Det endte med at jeg skrev et langt brev til henne.

Å forklarte henne at jeg kjenner henne å at jeg så det var noe.

forklarte at jeg var villig til å på forskudsvis tiligi hennes utroskap vist hun hadde mot til å stå fram med det.

Jeg strakte ut armen min til henne å sa det var ingen kjefting skriking i vente.

Jeg sa at vist hun hadde rotet seg opp i utroskap.

Så er vår kjærlighet sammen det eneste som er sterkt nok til å vinne den nødvendige kampen som måtte kjempes for å bevare vårt forhold.

Jeg gjorde det helt klart at jeg er en sterk mann.

jeg er hennes mann, å nå ville jeg hun skulle dele sin mørke hemmelighet med meg, så vi kunne overvinne den sammen.

Jeg ville ikke at hun skulle bære den alene å bli ødelagt av den å muligens riskikere forholdet.

Jeg var selvfølgelig såret å hadde en del spørmål.

Men jeg mente jeg skulle klare dem uten skriking.

Jeg mente at jeg var sterk nok til å gå gjennom dette med henne.

å kansje til å med vokse oss enda sterke av å ha delt en så vondt prossess sammen å sett alle virkningene ved å være utro.

jeg fordømmer utroskap å er helt imot det.

Men elsker man noen nok, Så er det en privatvurdering for hver enkel.

jeg tror enkelte ikke vet hvilken enorm skade utroskap fører med seg.

jeg har selv vært utro 1 gang i mitt liv.

var ung å dum.

jeg brente opp invendig etter det.

skammet meg, følte meg rett å slett helt forjævlig.

jeg lærte virkelig leksen.

Å det håpet jeg hun ville å.

Ble mye rot her nå, tankene surrer.

Etter å ha lest brevet mitt så kom tiden for et svar.

Hun kunne legge hva som helst på bordet med påforhånds tilgit garanti.

Hun hadde ingen verdens ting å tape, men alt å vinne.

Å få en slik sjanse er utrolig sjeldent.

Hun valgte å lyge meg rett opp i ansiktet..........

Hun sa hun kun hadde kysset en...

5 min senere tok jeg de nødvendige stegene for å få bekreftet det.

Ville ikke ta dem før hun hadde fått en sjanse å stå fram.

Kunne sjekket opp i dette flere uker tiligere.

men pinte meg gjennom de tankefullekveldene.

Hun skulle få sin sjans å si det selv.

Full pakke hele veien var det hun hadde gjort.

Jeg har et godt å stort hjerte.

Men dette ble for mye.

Jeg tror hun ødlagte noe inni der.

Jeg er så sint, er rasende.

Jeg viste hva en slik løgn eller utroskap generelt gjør med et forhold.

Jeg strakk meg så langt jeg kunne å enda litt lengre for at nettop dette ikke skulle skje.

spurte henne 5GANGER om hun var sikker på svaret sitt.

Jeg gjorde alt i min makt.

ofret ting de ferreste ville for å skåne henne.

Ville bare hjelpe.

Klarte ikke å se henne ha det vondt mer. mitt egent ego som rådet i begynnelsen forsvant helt mot slutten.

Var bare optatt av å skåne å hjelpe min kjære.

Nå sitter eg igjen med 1 spørsmål..

Hvorfor i alle verdens villeste fantasier løy hun.

masse rot masse tanker masse sur.

bare rablet ivei, tror det hjalp litt...

Knust gutt 23

[Gjest Lunis]

Herregud mann...jeg er absolutt for å tilgi hvis det er rom for det.

Men ett par ting må du lære deg ass. For det første er dette en APPELL til oss om å svare deg og hvis noen i det hele tatt skal GIDDE å lese noe av det her må du skrive mere ryddig. Ble helt sosete i hodet av å holde orden på øynene mine, men jeg leste ferdig likevel.

For det andre så må du forstå at hvis ditt første instinkt er å tilgi henne når du hører om utroskap så er det noe veldig galt med måten du tror damer tenker om menn på. Jeg har det i meg å tilgi slikt, men man må se det hele an såklart. Dama har løyet deg rett i fjeset om utroskap - det er en en ting. Men selve misdåden her, hun har gått bak ryggen din med en annen fyr. Jeg forsto det ikke helt klart hva som faktisk hadde skjedd utifra teksten din, hun haddde kysset en fyr, men var det noe mer? Det virker litt sånn men vanskelig å si. Uansett, folk har forskjellige grenser for hvor utroskap går. Kyssing på munnen (eller I munnen, for den saks skyld) er defintivit utroskap i mine øyne og de fleste gutter ville blitt som Tor med Hammeren på en jævla dårlig dag i Bergen midt i den verste snøstormen om de fikk vite om dette.

De ville ikke skrevet et langt brev og nesten regelrett gått på kne for å trygle om å "samarbeide". HUN har gjort DEG urett og du har lov til å bli jævlig forbanna, rette pekefingeren din mot henne og slå deg på brystet. Det er hun som skal ned på kne og be deg om tilgivelse, ikke omvendt. Skjønner du? Måten du må ha virket på henne nå? Patetisk. Enkelt og greit. Du sier du er sterk og mann nok til å gå gjennom dette med henne. Det er så absolutt ikke det dette handler om. Du er ikke mann nok til å stå på krava og forsvare din egen integritet. Din egen ære. Du fremstår som en totalt desperat fyr som ikke klarer å leve uten henne. Du regelrett trygler henne om å tilstå så dere kan gå tilbake til det fine, men da ser du ikke realtietene i fjeset. Sansynligvis fordi du er redd for dem. Hun gode fine dama di har vært utro mot deg og du har ikke hjertet til å brøle henne i trynet.

Nå kommer jeg kanskje litt skeivt ut. Jeg syns ikke det er bra at man skriker til damene sine eller driver med noen form for heksejakt, dette gjelder forsåvidt begge kjønn. Men det er NATURLIG å vise frustrasjon og en form for avsky mot vedkommende når man finner ut slikt og DU viser bare velvillighet og smører tjukt på med åpne armer og greier. Da er du ikke en mann. Da er du en liten fitte. Skjønner du? Dette med tilgivelse er noe som kommer ETTER at dama har grått i fanget ditt og lovet at hun aldri, aldri skal gjøre noe slikt en gang til. Da har du valget liksom. Men du har allerede tatt valget, du har til og med tatt det for henne. Da virker du ikke helt sunn.

Litt harde ord fra meg ikveld, pleier ikke å være så krass. Men jeg håper du tar det til deg som den mannen du påstår å være og ikke begynner å skrike til meg og kalle meg masse dritt istedet.

Lykke til og finn tilbake til selvrespekten din før du snakker til henne igjen. Såpass mye skylder du deg selv.

Endret 21. november 2009 av Lunis

[Gjesten]

Jeg er faktisk 100% uenig med Lunis over her.. Jeg synes det var en flott ting du gjorde med brevet. Hun hadde jo allede løyet, så det var tydelig hun ikke ville si det. Du skrev da et brev hvor du sa at alt var tilgitt om hun var ærlig, og gjorde det detmed mye lettere for henne å fortelle deg det. Hun gjorde ikke det, og det er selvfølgelig kjempedumt, men synes fortsatt det var en god måte å håndtere det på.

Greit nok som Lunis sa at hun burde angre og gråte og sånn, men det var tydelig at hun ikke kom til å gjøre det uoppfordret, og da synes jeg det var stort gjort av deg å tilgi allikevel. Nå skal det det sies at det ikke høres ut som hun fortjener deg, men du velger jo selv hvem du er sammen med.

En person som har vært utro, vil i mange tilfeller ha torturert seg selv nok til at det er unødvendig å tvinge vedkommende til å hulke, trygle og be, hvis du vet med deg selv at du er klar til å tilgi.

[Gjest Ivan G]

Jeg føler med deg. Du har delvis mistet dama di. Kanskje helt. Hun har blitt rar. Det tyder på at hun elsker en annen mann. Samtidig ligger hun med deg. Kanskje hun elsker dere begge, og vil ha dere begge.

Jeg tror nok du bør kaste henne ut, fordi jeg tror du tenker langsiktig. Samarbeid, familieliv....

Mennesker som man ikke kan stole på er det risikabelt å ha for mye med å gjøre. Hvis du går fra henne , så får du en tøff tid. Men du har jo allerede begynt sorgprosessen, så de er faktisk godt igang med å komme gjennom det.

Lykke til! Jeg håer du får ei god , deilig , snill og trofast dame, som er ute etter god , stabil, varig og trygg kjærlighet.

Det gode er at du slapp å bruke mer enn to år på å komme deg fri fra hun som ikke holder mål.

Dere kranglet mye. Krangling dreper kjærlighet, sakte men sikkert. For hvert stygge ord ble hun litt mindre glad i deg. Det var sånn sett ikke rart at hun søkte tilflukt i andre armer, der hun kunne slappe av uten kjefting.

Kanskje hun ikke orket mer av kranglinga, og begynte å prøvekjøre en ny mann. Kanskje hun ikke helt ville innrømme det, fordi hun ville ha muligheten til å gå videre med deg dersom han viste seg å være dårligere. Husk at ingen er skyldige før de har innrømmet. Eller kanskje hun ikke har mulighet for å flytte til han akkurat nå, og prøvde å lyve for å vinne tid. Det kan jo tenkes at han andre enten har kone, eller bor for trangt. Kanskje hun ikke vil flytte til han, men bare ha han som elsker.

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

[Gjest brutal_mann]

Øøøøh... Hæ? :klø:

nei, drit i henne.

[Gjest Gjest_Erin_*]

Jeg er også helt uenig med Lunis.

Det TS gjorde var ikke noe desperat eller patetisk, det var storsinnet. Han gjorde alt han kunne gjøre på riktig måte før han kunne gi opp. At han tilgir henne, er ikke for hennes beste, det er for hans egen. Slik at HAN kan leve uten negative følelser. Hun kommer uansett til å ha det dårlig pga det HUN gjorde. Det beste TS kunne gjøre her var å gi henne alle sjanser han kunne for å kunne si "vel, jeg prøvde alt, hun ødela det" og gå fra det hele med ren samvittighet.

Dette var stort av deg.

Men la oss være realistiske der: Dama di er søppel. Jeg forstår at du følte at dere hadde noe helt spesielt, uvanlig og unikt.

Det er en ting at hun var utro, men det som er verre er løgnene som kom etterpå. Du kan ikke stole på henne uansett hva hun sier. Hun sa at hun bare hadde kysset en fyr og hvis du er 100% sikker på kildene dine om at hun hadde sex med en annen, så vet du hvor du har henne. Hun er en løgner. Hun kan ikke gi deg noen svar. Du vet ikke om dette var første gangen, om hun angrer, hva hun føler for fyren osv. Uansett hva hun sier, så kan du ikke stole på det. Og hva er da igjen, når tilliten er borte?

Du har gjort ditt nå, du har gjort nok. Trekk deg helt tilbake. Gå videre fra henne. Det unike, spesielle og uvanlige dere hadde, kom bare fra din side. Dette var ikke gjensidig. Du er bedre enn det. Du må komme deg unna henne.

Ønsker deg masse lykke til!