Hvordan få venner?

[Gjest Gjest_tutti_*]

Hei, alle sammen.Tror dette kommer til å bli et langt innlegg, har behov for å lufte ut litt.

Jeg er en 20 år gammel jente som var nokså ''normal'' før ungdomsskolen. Jeg likte å gå på skole, og jeg oppfattet at andre hadde d gøy sammen med mg. Men rett før og under ungdomsskolen skjedde d mange episoder som fikk meg til å bli helt ''outsider'' på skolen. Jeg vil poengtere at d ik var mobbing, men at jeg gradvis gikk over fra å være sprudlende til en innelukket jente som hadde d vanskelig med å ta kontakt med andre.

På ungdomsskolen var jeg alltid alene, når jevnaldrende tørstet etr pauser og friminutter, var jeg den som håpet på at vi kunne få slippe de evig mange friminuttene, for da fikk jo folk sett hvor forlatt jeg egentlig var.

Jeg trodde dette skulle bli bedre på vgs, d ble d ikke. Men disse 6-7 siste årene i livet mitt har forandret meg en del.

Nå studerer jeg medisin andree året, og jeg føler medstudentene er imøtekommende ( noe jeg aldri har opplevd før), men sakn er at jeg har mistet meg selv på en måte. Jeg kjenr selv på meg at jeg er lite interessant, jeg klarer ik å åpne meg foor andre så raskt, og jeg klarer ikke å utfolde meg fritt i sosiale sammenhenger.

Hvis jeg møter en medstudent kan jeg prate lenge med hu, men med en gang en tredje person kommer inn i samtalen faller jeg helt ut.

Jeg føler at andre kan oppfatte meg som arrogant, så jeg holder for d meste mine meninger og ønsker for meg selv ( hvis d ikke r de nærmeste vennene mine).

Jeg elsker å lese bøker, ser på national geographic channel, discovery channel, elsker å gå på kino, spise en god middag med en god venninne og bare kunne være mg selv, er glad i mote og opptatt av utseende (mitt), og har aldri likt å feste.

Så spørsmålet mitt er, hvorfor finner ikke andre mg interessterte? Er det fordi d synes på ansiktet mitt at jeg er sjenert og sier ting først etr å ha tenkt lenge på om d ville vært passende, elr er jeg bare kjdelig å henge md?

Uff....var deilig å få satt problemene mine på svart og hvitt. Så spørsmålet mitt er følgende: hvorfor velger folk andre istede for meg som venn, jeg blir aldri mer enn en medstudent?

[Gjest Gjest]

Leste innom innlegget først nå, og ser d er en del skrivefeil og sikkert mange grammatikkfeil, dere må beklage mg for d :D

Forresten, er dette også en sak som plager meg veldig. Jeg er ikke etnisk norsk, så jeg føler alle er på vakt etr å finne feil i talemåten min. Dette fører til at jeg blir så usikr, og i d siste har jeg lagt merke til hvordan jeg egentlig prater. D blir alltid korte setninger, ikke fordi jeg ikke har mer å si, men fordi jeg er redd for at jeg skal uttrykke meg feil, så jeg holder meg på den sikre siden.

F.eks, hvis noen spør meg hvor hu ene jenta er, kan jeg f.eks lavt si at jeg hun ikke kommer. Mange andre ville utdypet dette mer og sagt noe sånt som '' ja, jeg snakket med henne denne uken, hu sa at hu ikke kunne komme til mg''.

Hehe...dette ble bare et idiotisk og kronglete innlegg..yeyyey

[Gjest Supermimz]

Hei Tutti,

Jeg tror du vet hvorfor. Du må rett og slett begynne å drite i at du sier litt feil her og der. Om du ikke snakker med de du ikke kjenner når du først møter de, så er det ikke rart at du lager er litt merkelig førsteinntrykk. Når folk snakker kort og lavt, så er det mulig at folk tror en ikke egentlig er interessert i å prate med en. Jeg tror at din usikkerhet rundt taleevne gjør at folk blir usikkre selv.

Du må slappe av, om du sier noe feil så ler du av det, og snakker videre.

[Inger88]

Først vil jeg bare si at jeg kjenner meg litt igjen i situasjonen, men at jeg nå har fått gode venner, som jeg kan være meg selv med og ha det gøy med.

Tror ikke du er uintressant eller kjedelig. Tror heller det har noe med holdningen din å gjøre. Viss du ser i bakken, ikke ser på folk, kryssere armene, trekker deg litt unna osv, sender du ut signaler om at du ikke ønsker kontakt, selv om kontakt er det du ønsker mest. Og det med å snakke med bare en person er lettere enn å prate med en to eller flere personer. Men du klarer vertfall prate godt med en person og det er en bra begynnelse:) Tror det beste du kan gjøre er å jobbe med deg selv. Begynne å bli kjent med en av gangen, samle flere venner og øve på å være sosial. Du må bli bevist på de signalene du sender ut og prøve å jobbe for å forandre dem. Og du må øve på å gi av deg selv, si hva du mener, si hva du føler osv. Jeg var veldig sjenert før men har ved hjelp av en veldig god venninne, øvelse og ønsker klart å bli mer utadvent og sosial. Jeg har også fått hjelp av psykolog, da jeg sliter med litt andre ting også. Men det viktigste er å ikke gi opp håpet om å klare å finne seg selv, klare å være den man er rundt andre mennesker. Men tror ikke det bør være et mål i seg selv å være kjempe utadvent og å kunne være seg selv rundt alle. Men heller å ha et mål om å kunne være sxeg selv med mennesker du ønsker å være sammen med. Øv på å se folk i øynene, prøv å slutt med å folde armer i kors osv, så vil kanskje ting gå litt lettere. Og øv sammen med folk du kjenner godt på å prate med folk til stede, øv på å prate med flere folk tilstede i de situasjonen du havner i. Men ikke gi opp, og ikke trekk deg unna. Øvelse gjør mester:)

Lykke til!

[Inger88]

Hei Tutti,

Jeg tror du vet hvorfor. Du må rett og slett begynne å drite i at du sier litt feil her og der. Om du ikke snakker med de du ikke kjenner når du først møter de, så er det ikke rart at du lager er litt merkelig førsteinntrykk. Når folk snakker kort og lavt, så er det mulig at folk tror en ikke egentlig er interessert i å prate med en. Jeg tror at din usikkerhet rundt taleevne gjør at folk blir usikkre selv.

Du må slappe av, om du sier noe feil så ler du av det, og snakker videre.

Bra sakt. Viktig å snakke i normal høyde selv om det ikke er lett. øv deg på butikken osv.

[Gjest Gjest_Tine_*]

Mine venner er vennene mine fordi de gir av seg selv.

De er åpne om seg og sitt, og viser interesse for andre mennesker, og er flinke til å vise gjennom ord og handling at de setter pris på tiden vi tilbringer sammen.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at det kan virke som om jg er en jente som ser ned, folder armer og slikt ut ifra innlegget mitt. Men sannheten er at jeg faker trygghet. Jeg går meg hevet nakke og rak rygg, men d er vel taleusikkerheten min jeg må jobbe med.Tusen takk for at dere tok dere tid til å svare mg. Spesielt jente88 sine erfaringer er greit å ha med seg videre.

Noen flere forslag?

[-Galadriel-]

Sikker på at du ikke virker arrogant, da ?

Sjenerte mennesker blir ofte oppfattet som det,kanskje spesielt om de spiller, det kan hende du overdriver dette med å se trygg ut slik at det ser ut som om du er overlegen istedet ?

Dette med språket må du prøve å glemme, det er mye bedre både for å bli bedre i språket og for kommunikasjonen med andre at du prøver så godt du kan:)

[Gjest Supermimz]

Hei igjen

Jeg tror jeg får et klart inntrykk av at du som person kan oppleves som arrogant. Det er jo selvfølgelig ikke bevisst fra din side, men basert på din selvsikkre holdning og korte raske kommentarer, så former du andres syn på deg. Jeg hadde personlig trodd at du ikke var interessert i å bli kjent med meg om du hadde oppført deg slik mot meg.

Jeg forstår at du har komplekser rundt språk og identitet, men du må rett og slett øve deg på lengre setninger om du ønsker å lett bli kjent med nye mennesker..og ikke glem å være positiv om andre mennesker til andre mennesker..og smil!

Lykke til

Endret 21. november 2009 av Supermimz

[Gjest Gjest]

tusen takk for svar supermimz...dette er noe jeg vil ta med meg videre, definitivt. Ble faktisk kjent med en ny jente idag, og klarte å slappe av. Nå får vi se hvordan d går fremover på skolen :d