Problemer med mors ektemann

[Supramundane]

Først kan jeg si at jeg er midt i 20-årene, og at mine foreldre ble skilt da jeg var 9 år gammel. Min far er godt etablert med en ny dame, og på den siden er det ingen problemer.

Gjennom hele oppveksten har jeg opplevd min mor som en dame med bein i nesa, og vi har hatt et veldig godt forhold. For rundt 7-8 år siden møtte hun en ny mann, og vi gikk i utgangspunktet greit over ens. Men forholdet surnet litt etterhvert fordi jeg opplevde at min min snudde på helen og alle de sterke meningene hun tidligere hadde hatt var som blåst bort. Et eksempel er at hun var veldig anti hasj, mens etter denne mannen kom så er det plutselig snakk om at hasj er mindre skadelig for kroppen enn alkohol bla bla bla. Er ikke ute etter å ta akkurat den diskusjonen, men det opplevdes i alle fall som at hun var blitt veldig annerledes. Det kan også sies at hun gikk fra å være en dame som tok seg 1-2 bokser øl på en lørdag, til å dele to flasker vin på både tirsdag og torsdag.

Denne mannen er også en type som stadig kommer med små stikk, men de er pakket sånn inn at man ikke kan "ta" han på det. Samtlige medlemmer av familien min opplever det sånn, det har kommet frem etterhvert som årene har gått. I tillegg har de et felles prosjekt som har satt de i stor gjeld, og det er der problemene egentlig begynte. Det har blitt lånt større summer fra familiemedlemmer, og problemene har ballet på seg. Pengene har selvfølgelig ikke jeg noe med, men jeg føler jo det setter meg i en ubehagelig situasjon ovenfor mine andre familiemedlemmer.

Jeg og samboeren var på besøk hos de i sommer, og endte med å reise hjem noen dager før planlagt (noe som kostet oss 10.000,-), fordi det ble såpass dårlig stemning. Mannen hennes fikk blant annet sagt at jeg er lat, feit, og at jeg ikke unner min mor å være lykkelig. Alt dette lot min mor han si uten å bryte inn, så det er tydelig hvilket parti hun har tatt. Hun har også beskyldt meg for å være selvopptatt og uinteressert i deres "opplegg". Hovedgrunnen til at vi reiste var alikevel at de var fulle hver eneste kveld vi var der, og at særlig han blir ufyselig i fylla. Jeg syns de begge nærmer seg alkoholisme, men det kan jeg selvfølgelig ikke si. Det hører med til historien at samtlige ganger vi har snakket sammen i hele 2008 og 2009 har det vært fordi de har behøvd hjelp til noe. De få gangene det bare har vært samtaler, er det jeg som har ringt.

Jeg har aldri kranglet med han sånn sett, men forholdet er relativt kjølig. Det har også påvirket forholdet jeg har med min mor, fordi jeg føler hun ikke er den samme personen jeg kjenner fra oppveksten. Og det føles ikke som den vanlige oppdagelsen av at foreldre også er mennesker med sine feil, men noe mer enn det..

Det jeg prøver å spørre om er hvordan jeg kan klare å holde i livet forholdet med min mor, til tross for denne fyren? Og hvordan kan jeg forsøke å hjelpe med de voksende alkoholproblemene?

[Gjest Purple Haze]

Veldig vanskelig situasjon. I utgangspunktet tror jeg ikke det er så mye du kan gjøre, dessverre. Din mor har tatt sine valg, og det er kanskje ikke så kloke valg. Skjønner godt at du syns dette er vondt.

Hadde det vært min mor, tror jeg at jeg ville prøvd å få til en prat på tomannshånd med henne. Da ville jeg forklart at det føles vondt og bekymringsfullt at dere har fått dårligere kontakt, og at alkoholen er et problem.

Dessuten ville jeg tatt opp at det er sårende når samboeren hennes snakker sånn til deg, og at hun ikke forsvarer deg.

Jeg tror det er viktig å ikke være bebreidende, men vinkle det ut fra ditt perspektiv. Hun kan lett gå i forsvar hvis hun føler at du anklager henne.

Håper dette kan løse seg på en god måte.

[-Galadriel-]

Voksne mennesker må få ta sine egne valg, og du ser han på èn måte, og din mor på en annen måte.

Av og til må vi bare omgås mennesker vi ikke trives med enten vi liker det eller ikke, og vil du beholde et brukbart forhold til din mor så må du nok svelge denne kamelen, men du kan jo kanskje invitere til å treffe henne mer hjemme hos deg eller ute et sted bare mor og datter, uten at hennes nye mann er der hele tiden ?

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at dette er vanskelig, men det er neppe noe særlig du kan gjøre. Tenk deg om rollene var snudd om, at det var din mor som ikke likte din samboer og ville tatt seg en alvorsprat med deg om han. Hvordan ville du tatt det? Jeg ville nok gått direkte i forsvar, og forholdet mellom meg og mor ville surnet kraftig.

Det beste du kan gjøre er nok å overse han så godt du kan, og forholde deg i størst mulig grad til din mor.

[Gjest Ingeniøren]

Jeg er en helt annen person en Purple Haze og Galadriel. Jeg tar ikke opp med min mor at hennes mann er ufin, det sier jeg til ham. Ikke gidder jeg å svelge kameler heller.

Kommer folk med spydigheter/stikk, gjerne pakket inn som humor, så spør jeg rett og slett om de mener noe mer med det de sa. Svaret da vil alltid være "nei" og da kan man enkelt og greit si at de bør være litt forsiktige med hvordan de ordlegger seg, for slikt kan oppfattes feil.

Skal ting bli bra så må faktisk noen tørre å ta ett lite oppgjør med personer som forsurer stemninga for hele familien.

Privat lån? Huff. Hvertfall ikke begynn å lån ut penger selv. Private lån skal man være *ekstremt* forsiktig med. Det er alltid en grunn til at man ikke kan låne i bank.

[Supramundane]

Takk for alle svar!

Det er veldig vanskelig å vite hva som er "rett" å gjøre. Jeg tenker at det er vanskelig å sitte stille uten å foreta seg noen ting, fordi jeg opplever at livet hennes går i en veldig skummel retning. Jeg er redd for at hun skal få alkoholproblemer, og tror vel egentlig at hun er godt på vei inn i dette. Hun har selv nevnt at det er trist at forholdet vårt ikke er så godt som det var, og at det er trist at jeg er en "pappajente".

Vi ble spurt om å låne bort penger vi også, men da løy vi faktisk og sa at vi ikke hadde noe å låne bort. Ikke hyggelig å lyve, men det var den enkleste utveien der og da.

Det som er vanskelig med å konfrontere mannen hennes er at han er utrolig dyktig til å vri på alt som blir sagt, og på å si ting på en sånn måte at det er vanskelig å ta han på det. Utrolig vanskelig for meg å forklare hvordan han er, men det er ikke enkelt å kommunisere med han i alle fall.

[Gjest svanungen]

Hun har selv nevnt at det er trist at forholdet vårt ikke er så godt som det var, og at det er trist at jeg er en "pappajente".

Kan du eventuelt bruke dette som en vinkling inn mot en prat med henne? At du også synes det er synd at foholdet har blitt bedre, men at du synes det er litt vanskelig slik det er nå... Du kjenner din mor best og kan vurdere hvordan hun evt ville tatt en slik prat, og hvordan du bør vinkle det. Men er jo tydelig at hun også ser at det har skjedd en endring i forholdet deres...

Men dette er skrekkelig vanskelig! Du kan risikere at hun går rett i forsvarsposisjon og at forholdet blir enda verre...