Han er voksen men uselvstendig

[Gjest Frustrert trebarnsmor]

Hva kan jeg gjøre med min sønn på 20 som fortsatt bor hjemme, hoppet ut av studiet, sliter med selvbildet og knapt klarer å ordne seg varm-mat selv? Han er min mellomste sønn og jeg hadde egentlig aldri trodd at han skulle være den vi måtte bruke tid på å engasjere seg i sitt eget liv. Vår eldste sønn var blant annet en bråkmaker med dårlige venner og skoletaper, men han har klart seg gjennom høyere utdanning, fått fast jobb og er forloved. Min mellomste var alltid skoleflink, dog litt sjenert og lite utadvendt, men alltid en flink og pliktoppfyllende gutt. Nå er han bare opptatt av å trene, og har ingen planer om å studere eller skaffe seg jobb. Mannen min ønsker å kaste han ut så han får prøve å stå på egne bein, men jeg syns ikke dette er en god løsning.

Jeg tror kanskje han er blitt så slapp og uengasjert i sitt eget liv nå fordi han var den "nerdete" rolige gutten på skolen. Forøker han å kompensere for barndommen sin tror dere? Han så jo alltid opp til storebror som var flink i idrett og populær på skolen...Uansett trenger jeg råd til hvordan jeg kan få han til å ta tak i livet sitt også. Jeg er glad for at han trener, men ikke når det går på bekostning av jobb og utdanning og generelt det å ta vare på seg selv.

[2010]

hvor får han penger til mobilregning, treningsstudio, klær osv? regner med dere betaler det siden han ikke har no jobb..=)

Fårstår at du ikke vill kaste ham ut, men du kan jo si at han må begynne å betale litt ting selv. Da blir han nødt til å skaffe seg en jobb:) trenger jo ikke være no jobb hvor han må ha god utdanning, kan jo begynne i en kles butikk eller noe. Da får han kansje litt selvtillit av å se at han klarer ting selv, tjene sine egne penger, får kontakt med masse kunder osv...

[Gjest ts]

hvor får han penger til mobilregning, treningsstudio, klær osv? regner med dere betaler det siden han ikke har no jobb..=)

Fårstår at du ikke vill kaste ham ut, men du kan jo si at han må begynne å betale litt ting selv. Da blir han nødt til å skaffe seg en jobb:) trenger jo ikke være no jobb hvor han må ha god utdanning, kan jo begynne i en kles butikk eller noe. Da får han kansje litt selvtillit av å se at han klarer ting selv, tjene sine egne penger, får kontakt med masse kunder osv...

Han betaler for ting selv fordi han har tjent penger fra tidligere jobber han har hatt, også har vi gitt han en sparekonto vi har fylt opp siden han ble født, og han har arvet fra min avdøde far, så han har egentlig nok til å leve på for noen år. Kanskje vi kan kreve leie?

[Gjest Gjest]

Spør du meg høres det ut som om han er deprimert. Du beskriver svært lite av hvordan han er da, utover å passe inn i ditt bilde. Det med trening; spiser han lite? Kanskje han har/holder på å utvikle en spiseforstyrrelse?

[2010]

leie hørtes smart ut... Trodde ikke han hadde penger pga jobb jeg, men blir jo noe helt annet da. Det er vel derfor han ikke stresser for å søke på jobb.

[robotkalle]

http://en.wikipedia.org/wiki/Hikikomori

http://www.nytimes.com/2006/01/15/magazine/15japanese.html

One morning when he was 15, Takeshi shut the door to his bedroom, and for the next four years he did not come out. He didn't go to school. He didn't have a job. He didn't have friends. Month after month, he spent 23 hours a day in a room no bigger than a king-size mattress, where he ate dumplings, rice and other leftovers that his mother had cooked, watched TV game shows and listened to Radiohead and Nirvana. "Anything," he said, "that was dark and sounded desperate."

"Men start to feel the pressure in junior high school, and their success is largely defined in a couple of years," said James Roberson, a cultural anthropologist at Tokyo Jogakkan College and an editor of the book "Men and Masculinities in Contemporary Japan." "Hikikomori is a resistance to that pressure. Some of them are saying: 'To hell with it. I don't like it and I don't do well."'(...)

Saito, who has treated more than 1,000 hikikomori patients, views the problem as largely a family and social disease, caused in part by the interdependence of Japanese parents and children and the pressure on boys, eldest sons in particular, to excel in academics and the corporate world.

Many hikikomori also describe miserable school years when they didn't, or couldn't, conform to the norm. They were bullied for being too fat or too shy or even for being better than everyone else at sports or music. As the Japanese saying goes, "The nail that sticks out gets hammered in."

Også aktuelt: http://en.wikipedia.org/wiki/Avoidant_personality_disorder og http://en.wikipedia.org/wiki/Dependent_personality_disorder

Hils ham fra meg. Lykke til. Dette kommer ikke til å gå bra.

[Gjest Gjest]

leie hørtes smart ut... Trodde ikke han hadde penger pga jobb jeg, men blir jo noe helt annet da. Det er vel derfor han ikke stresser for å søke på jobb.

Ja det er klart. Glemte og nevne det he he. Men jeg syns det er så synd at han skal kaste bort disse pengene nå og at han ikke kunne spart dem til senere nå han kommer til å trenge dem. Men skal høre med mannen min om hva han syns om leie, så kanskje han skjønner at det ikke lønner seg å kaste bort sparepengene på å slippe å jobbe

[Gjest Gjest_hei_*]

Ja det er klart. Glemte og nevne det he he. Men jeg syns det er så synd at han skal kaste bort disse pengene nå og at han ikke kunne spart dem til senere nå han kommer til å trenge dem. Men skal høre med mannen min om hva han syns om leie, så kanskje han skjønner at det ikke lønner seg å kaste bort sparepengene på å slippe å jobbe

Selv om han betaler leie, noe som bare er rett og rimelig uansett, kaster han likevel bort sparepengene sine ved å ikke gjøre noenting.

Jeg hadde blitt rimelig skuffet om jeg hadde spart opp penger til ungene mine for å gi dem en god start på voksenlivet, enten ved at de fikk mindre studielån/romsligere økonomi gjennom studiene, eller etablert seg på noe vis med leilighet o.l.

Det er fremdeles deres hus. Jeg ville krevd at han gjorde noe matnyttig på hverdagene, enten lete etter jobb eller noe hjemme mens han ventet på svar. Ingen har godt av å drive dank.

[Gjest Gjest]

Selv om han betaler leie, noe som bare er rett og rimelig uansett, kaster han likevel bort sparepengene sine ved å ikke gjøre noenting.

Jeg hadde blitt rimelig skuffet om jeg hadde spart opp penger til ungene mine for å gi dem en god start på voksenlivet, enten ved at de fikk mindre studielån/romsligere økonomi gjennom studiene, eller etablert seg på noe vis med leilighet o.l.

Det er fremdeles deres hus. Jeg ville krevd at han gjorde noe matnyttig på hverdagene, enten lete etter jobb eller noe hjemme mens han ventet på svar. Ingen har godt av å drive dank.

Gjesten har rett. Har ikke hatt faste hverdagsrutiner siden ungdomsskolen og har vært en dagdriver siden vgs. Å være så mye inne og alene har gitt meg angst for å gå ut igjen, så du bør seriøst få han til å gjøre noe ute blant folk så han ikke blir helt sosialt ødelagt. Kanskje det er nettopp det han allerede har blitt

[Phaedra]

Ja det er klart. Glemte og nevne det he he. Men jeg syns det er så synd at han skal kaste bort disse pengene nå og at han ikke kunne spart dem til senere nå han kommer til å trenge dem. Men skal høre med mannen min om hva han syns om leie, så kanskje han skjønner at det ikke lønner seg å kaste bort sparepengene på å slippe å jobbe

Han trenger ikke kaste bort pengene, men det trenger dere ikke å fortelle ham. Dere kan sette det inn leiepengene på en konto og gi dem tilbake til ham når han har fått orden på livet sitt igjen? Bare så han får seg en liten dytt?

Ellers vil ikke jeg komme med noen diagnose av noe slag, men han høres deprimert ut ja. Kanskje han trenger mer hjelp enn en dytt? Noen å prate med?

[Gjest Gjest]

Hvorfor hoppet han av studiet? Likte han ikke faget, klarte han ikke kravene, eller klarte han ikke å etablere et nettverk på studiestedet som gjorde det morsomt og trygt å være der?

Hvis han er lat, kan det hjelpe å kaste ham ut eller kreve leie. Er det angstsymptomer eller depressive trekk som hemmer ham, er det viktigere å støtte, men samtidig veilede ham i gå ut og prøve seg på livet, det er jo mestringserfaringer som gjør at selvtilliten og driven vokser.

[ViljaH]

Jeg synes ikke en voksen mann på 20 skal få bo gratis hjemme hos foreldrene sine og ikke gjøre noe matnyttig, men bare bruke av penger andre har spart opp for ham..

Dere kan begynne med å si at dere gjerne støtter ham ved å la ham bo gratis hjemme mens han studerer. Men hvis han ikke vil studere (og da mener jeg å faktisk studere, bruke en arbeidsdag hver ukedag på skolearbeid, ikke bare lese en dag før eksamen) så må han skaffe seg en jobb for da vil dere ha betaling for kost og losji. Du bør også si at du er skuffet over at han bruker penger dere har spart opp til ham til å slippe å jobbe, de var ment for innskudd til egen leilighet og slike ting, ikke lommepenger eller annet sløseri.

Om han er deprimert, så trenger han iallefall en dytt i ræva. Man blir ikke mindre deprimert av å drive dank. Om han må finne seg en jobb, så kan det være god hjelp til å dra ham ut av depresjonen. Trening er forøvrig god medisin mot depresjon.