Jeg er så misunnelig at livet mitt ødelegges

[Gjest Trine**¨¨]

Hei. Dette innlegget vil for mange av dere virke svært idiotisk ut, og jeg er sikker på at dere vil anse det som bagatellmessig, men for min del er det langt fra det. Det går ut over livsgleden i ALLER høyeste grad. Jeg er en ung jente som sliter med at jeg er svært misunnelig på min kusine og hennes familie. Det er først nå følelsene har kommet frem.

Jeg og min kusine er begge 19 år og bor begge i Oslo.Hun bor i en enorm villa i et av de flotteste og dyreste områdene i på Oslo Vest. Feiteste vestkanten. Huset er så flott at det skiller seg ut selv på et så etablert og rikt sted.

Det er større enn de andre i veien og har alltid skapt stor oppsikt når felles slektninger fra andre steder i landet kommer på besøk. Hadde de solgt hadde de nok innkassert gode 50 millioner.

Over ti ganger mer enn der jeg bor. Jeg bor i et vanlig hus, i et helt vanlig område. Greie møbler, grei hage. Helt ok. Men dritt i forhold. Ikke et statusområde heller.

Pågrunn av at våre mødre er søstre har både vi og min kusine feriehus i en bygd (hvor våre mødre kommer fra, gud som jeg elsker det området).

Vi arvet det gamle, litt slitte som ikke er noe stort, hyggelig og fint nok, men dårligere standard enn de andre husene på tettstedet. De har bygget et vanvittig flott hus med lekkert designkjøkken, badstue og boblebad.

Huset er så stort at folk i bygda er grønne av misunnelse (som meg). De prater om det med en negativt ladet tone i stemmen, om at det er unødvendig stort, og at fiffen kan feriere andre steder. De provoseres. Her og er de dem som er så VANVITTIG, HELVETES flotte, og vi ingenting. De har også kostbar hytte på sørlandet og luksus på fjellet.

Til en VISS grad har dette plaget meg og min familie. Ikke mye. Dere tenker sikkert at jeg høres gal ut nå, men det er mer. Alt dette kan jeg leve med. Men det som er i tillegg. Det er verre å svelge.

Naturligvis er hun veldig pen. Vakker og slank. Og hun har draget på menn (voksne, gamle etc.) og gutter. De blir gærne når de møter hun. Komplimentene florerer om hvor pen hun er.

Jeg har hele mitt liv slitt med vekten (kan jogge, svette, trene og slite så mye jeg vil og kutte ned på så mye sukker og karbohydrater jeg vil) og at den nesten ikke rikker seg nedover. Jeg er overvektig og tjukk og har ikke fine ansiktstrekk. Gutter trekkes aldri mot meg. Hun har alltid fått drømmeguttene mine til å jakte på hun. Mens jeg ikke klarer å få den lave, stygge gutten som bare snakker om data det minste intressert. Jeg har prøvd. Ingen vil ha meg.

Hun drar ikke bare gutter men også mennesker generelt. Har alltid hatt tonnesvis med venninner og folk som digger henne mens jeg er alene hele tiden. Folk synes ikke jeg er noe morsom.

Selv om jeg prøver å være søt og intressert i andre er det hun som blir vinneren.

Det er så smertefullt å se bilder på facebook av henne og alle festene hun blir invitert til (jeg for min del ble invitert i bursdag sist for rundt fire år siden) og kjekkasene der som står i kø som hun kan nyte. Hun leker så mye hun vil med andres fantasigutter. Hører også rykter om at hun er den jenta for tiden ALLE på skolen (hun tar opp igjen fag) vil ha og drømmer om.

Dette er vanvittig smertefullt. Urettferdig. Kunne jeg ikke i det minste vært den rike? Og hatt NOE? De snakker til meg som om jeg er en stor taper og stakkar (det stemmer i aller høyeste grad) mens hun er gulljenta. Faen. Hater alt og orker ikke møte henne. Alle synes hun er digg og kul. Jeg har slitt med både mobbing og alt mulig mens hun bæres frem. Har alt og har det masse gøy, hver da med både gutter og jenter. Det må da være drømmelivet?

Dette er ingenting i forhold til mennesker som dør av sult eller prostituerer seg for å overleve. Eller folk som mister livene sine til kreft etc. Men i min hverdag formørkes alt av denne jenta. Hun minner meg sikkert om alt jeg ikke får oppleve og kose meg med. Hvorfor skal hun få absolutt alt og jeg ingenting?

Innlegget er endret iht KGs regler.

Phaedra, mod

Endret 21. november 2009 av Phaedra

[kisskissbangbang]

Jeg har egentlig ikke noen råd til deg, men fikk lyst til å sende deg en klem og si at jeg håper du ikke får kjeft og kritikk her inne.

Legg godviljen til og vær snille da, jenter og gutter!

[Sissan]

Jeg skjønner deg litt jeg .

Det kan være vanskelig nok å se de som har alt på TV og i magasiner, om man ikke skal ha dem in real life tett på kroppen.

Til syvende og sist dreier det seg ikke om henne - det dreier seg om DEG. DU har dårlig selvtillit - DU føler du ikke har "noe" (selv om du bor i villa og har feriehus og greier).

At du ikke får kjæreste, har kanskje noe med å gjøre at du ikke føler deg særlig attraktiv selv? Og syns du ikke kategoriseringen din av gutter er litt ekkel? Jeg mener - ville du likt å bli plassert i kategorien "den lave, stygge gutten som bare snakker om data", og som menn prøvde seg på når alle andre sa nei? Tror du ikke de aktuelle guttene føler forakten din?

Hun lever ikke drømmelivet - jeg lover deg. Men uansett hvilket liv hun lever, er det hennes. Du må leve ditt. Med dine forutsetninger. Og du har mye. Og en god formuleringsevne. Og en begynnende selvinnsikt, som akkurat nå overskygges litt av at du ønsker å være noe annet....

[Gjest Gjest]

Du har ingenting nei? Blir provosert av sutteret ditt. En ting - du er født i Norge, du har allerede vunnet i lotto...Du er overvektig, men du gidder ikke gjøre noe med det heller...Der kan du forbedre deg. Ellers kan du begynne å tenke penger i stede for å syte over hvor "lite" du har. Samme hvor "stygg" en gutt måtte være finner han deg ikke noe mer attraktiv enn de "fineste" guttene. Men kanskje du blir mer attraktiv av å slanke deg. Og siden når ble det så "patetisk" å være interessert i data? Kunne drept for å ha den interessen da det er en veldig nyttig og sunn interesse.

Skjerp deg å begynn å ta tak i de problemene dine du kan gjøre noe med, og slutt å hat kusinen din fordi hun har mer enn deg. Det er ikke hennes feil at andre bærer henne fram.

[Gjest Unica]

Hei Trine!

Først vil jeg gi en kommentar til gjesten før meg: Du trenger ikke svare på den måten, fordi om problemet til Trine virker som en bagatell for deg er det reelt for henne og hun fortjener å bli tatt på alvor.

Så til Trine selv: Jeg kjenner meg litt igjen i beskrivelsen din, siden jeg var liten har jeg stort sett funnet noe å være missunnelig på andre for. Alle andre var penere enn meg, hadde mer draget, hadde bedre råd, finere hus..ja alt mulig man innbiller seg at man må ha for å leve lykkelig. Omsider, i en alder av 30+, har jeg begynt å skjønne litt... Skjønnhet, tiltrekkningskraft og lykke kommer innenfra! Klisje ikke sant? Men det er faktisk sant. Den følelsen du har med deg selv utstråler du til dine omgivelser. Den mest populære gutten eller jenta på skolen eller på nattklubben er ikke den som sitter i en krok og føler seg misslykket og stygg. Det er han/hun som er mest sikker på seg selv, som kan le av seg selv når man gjør en feil, sier noe dumt eller ser ut som et takras på håret fordi man våknet to minutter før man skulle vært på skolen. Det har med selvtillitt å gjøre mye mer enn utseende.

Prøv dette: Lag en liste over det du er fornøyd med deg selv for, sett opp noen punkter - store og små. Det kan være at du har pene øyne, tykt blankt hår, en god lytter, hjelpsom... Alt hva du kan komme på. Heng lista ved speilet på badet og les lista høyt til deg selv hver morgen før du starter dagen og ellers når du føler deg nedfor. Det løser ikke vektproblemer, men det tar kanskje fokusen litt bort fra det.

Vi har alle gode sider i fleng, men det kan være vanskelig å se dem på egenhånd. Og vi mennesker er så dumme! Forteller 5 personer oss at vi er pene og en person kommer og påstår vi er stygg - hvem tror vi på? Såklart den siste... Men hva faen vet vel han? Dessuten er det hans problem og ikke vårt!

Jeg bruker Unica som nick, ikke fordi jeg tror jeg er noe bedre enn alle andre, men fordi vi alle er unike. Jeg har da ikke gjort noe spesielt godt, men noe må de jo være siden jeg har ei jente som er verdens skjønneste (såklart), en samboer som jeg elsker og som elsker meg, et hus fult av katter og huner som forguder meg (iallefall når jeg kommer med matboksen) og familie og venner som er glade i meg. Og jeg er verken pen, rik eller spesielt vellykket!

Dette er en liten hilsen fra henne som alltid har følt seg stygg, tjukk og misslykket og som trodde hun aldrig kom til å finne noen som ville ha henne. Heldigvis tok hun feil, og det gjør du og, bare ikke vent til du er 30 før du skjønner det!

Ta vare på livet ditt og ikke bry deg så mye med hva andre tenker. DU er verdigfull og DU betyr noe!

Stor klem fra ei som ønsker deg massevis av lykke og glede i livet.

[Gjest Gjest]

Oi, denne tråden gjorde meg litt glad - ikke fordi jeg fryder meg over din "ulykke", men fordi jeg ser at jeg, og antageligvis fordi jeg er gutt, håndterer en lignende situasjon på en bedre måte Bestevennen min har også draget på damene og ser bra ut, mens jeg er totalt motsatt, men tror aldri jeg har vært missunnelig på han av den grunn. Jeg blir mer frustrert over at folk ikke kan se mer av meg enn utseende mitt, men føler ikke at kompissen min er skyld i problemet. Går jeg med han fokuserer jentene heller på hans skjønnhet enn på min stygghet, så sånn sett er det bare greit. Prøv å se det sånn Heller gå med han og oppleve at en jente gir han telefonnummeret sitt rett foran øynene mine uten å ense meg en gang enn å gå alene å få slengt en eller annen drittkommentar bak min rygg av noen fnisete fjortisjenter Håper denne kommentaren hjelper deg litt også, hvertfall på utseendefronten. Og min situasjon er antagelig ennå litt værre enn din. Jeg syns faktisk jenter er kjempesnille bare de passerer meg og at jeg IKKE hører en kommentar om utseende mitt, så da vet du hvor lav jeg ligger liksom he he. Og ditt problem kan jo også skyldes overvekt så du kan jo forbedre deg, noe jeg ikke kan, så ikke se så mørkt på det. Finns folk som har det værre enn deg

[Gjest XXena]

Jeg vil bare si at selv om noen tilsynelatende har "alt", kan de slite med problemer som du ikke ante fantes. Ikke det at jeg er spesielt vellykket på noen måte (flere av mine venninner har foreldre med mer penger enn meg), men jeg kommer fra en relativt velstående familie, studerer et fag som vil gi meg gode inntektsmuligheter, ser bra ut, og har verdens mest fantastiske kjæreste som elsker meg.

Oppsummert høres dette vel og bra ut, men det er ikke mange som vet at jeg slet med både depresjoner, spiseforstyrrelser og et svært anstrengt forhold til min mor (som de fleste anser som perfekt) i ungdomstida. Jeg gråt flerfoldige timer på pikerommet flere dager i uka, i flere år. Jeg ble aldri mobbet, men på ungdomsskolen var jeg med i en jentegjeng som ikke var den hyggeligste. To av jentene prøvde bevisst å såre oss andre. Flere av kommentarene henger igjen, og jeg kan fremdeles tenke på dem i dag, sju- åtte år etter.

Det som plager meg, er at mange (spesielt de som ikke kjenner meg) sitter med illusjonen av at jeg har det perfekt, og at jeg må ha levd et problemfritt liv. Jeg mener ikke at jeg på noen måte har det ille, og at folk skal synes synd på meg, men jeg vil bare få frem at det finnes grå skyer i de fleste liv. Jeg tror ikke det er mange i min omgangskrets som vet hvilke dype depresjoner jeg slet med da jeg var 16.

Problemene har derimot gjort meg sterkere og hjulpet meg til å tenke konstruktivt. Jeg vet at jeg har ansvar for mitt eget liv. Det har inspirert meg til å ta fatt på en krevende utdannelse, jobbe deltid med et relevant fagfelt ved siden av, og å satse mer enn jeg ellers ville satset. Har jeg det bra? Jeg føler alltid at jeg kunne gjort noe bedre. Jeg sliter fremdeles med etterdønninger av depresjonen. Selv om jeg vet at jeg ser bra ut, hender det at jeg føler at jeg er et par kilo for tynn. Ingen er hundre prosent fornøyd med seg selv. Jeg skjønner at det er vanskelig å tenke konstruktivt, men prøv å huske at hun er ett av mange mennesker. Slutt å sammenligne deg med henne! Bruk heller tiden og konsetrasjonen på å gjøre noe godt for deg selv. Finn en hobby du føler du mestrer, legg ned ekstra innsats på skolen... Ellers må jeg si som en annen sa før meg, du formulerer deg virkelig godt.

[Gjest annemor30]

Hei. Dette innlegget vil for mange av dere virke svært idiotisk ut, og jeg er sikker på at dere vil anse det som bagatellmessig, men for min del er det langt fra det. Det går ut over livsgleden i ALLER høyeste grad. Jeg er en ung jente som sliter med at jeg er svært misunnelig på min kusine og hennes familie. Det er først nå følelsene har kommet frem.

Jeg og min kusine er begge 19 år og bor begge i Oslo.Hun bor i en enorm villa i et av de flotteste og dyreste områdene i på Oslo Vest. Feiteste vestkanten. Huset er så flott at det skiller seg ut selv på et så etablert og rikt sted.

Det er større enn de andre i veien og har alltid skapt stor oppsikt når felles slektninger fra andre steder i landet kommer på besøk. Hadde de solgt hadde de nok innkassert gode 50 millioner.

Over ti ganger mer enn der jeg bor. Jeg bor i et vanlig hus, i et helt vanlig område. Greie møbler, grei hage. Helt ok. Men dritt i forhold. Ikke et statusområde heller.

Pågrunn av at våre mødre er søstre har både vi og min kusine feriehus i en bygd i Nord-Norge (hvor våre mødre kommer fra, gud som jeg elsker det området).

Vi arvet det gamle, litt slitte som ikke er noe stort, hyggelig og fint nok, men dårligere standard enn de andre husene på tettstedet. De har bygget et vanvittig flott hus med lekkert designkjøkken, badstue og boblebad.

Huset er så stort at folk i bygda er grønne av misunnelse (som meg). De prater om det med en negativt ladet tone i stemmen, om at det er unødvendig stort, og at fiffen kan feriere andre steder. De provoseres. Her og er de dem som er så VANVITTIG, HELVETES flotte, og vi ingenting. De har også kostbar hytte på sørlandet og luksus på Geilo.

Til en VISS grad har dette plaget meg og min familie. Ikke mye. Dere tenker sikkert at jeg høres gal ut nå, men det er mer. Alt dette kan jeg leve med. Men det som er i tillegg. Det er verre å svelge.

Naturligvis er hun veldig pen. Vakker og slank. Og hun har draget på menn (voksne, gamle etc.) og gutter. De blir gærne når de møter hun. Komplimentene florerer om hvor pen hun er.

Jeg har hele mitt liv slitt med vekten (kan jogge, svette, trene og slite så mye jeg vil og kutte ned på så mye sukker og karbohydrater jeg vil) og at den nesten ikke rikker seg nedover. Jeg er overvektig og tjukk og har ikke fine ansiktstrekk. Gutter trekkes aldri mot meg. Hun har alltid fått drømmeguttene mine til å jakte på hun. Mens jeg ikke klarer å få den lave, stygge gutten som bare snakker om data det minste intressert. Jeg har prøvd. Ingen vil ha meg.

Hun drar ikke bare gutter men også mennesker generelt. Har alltid hatt tonnesvis med venninner og folk som digger henne mens jeg er alene hele tiden. Folk synes ikke jeg er noe morsom.

Selv om jeg prøver å være søt og intressert i andre er det hun som blir vinneren.

Det er så smertefullt å se bilder på facebook av henne og alle festene hun blir invitert til (jeg for min del ble invitert i bursdag sist for rundt fire år siden) og kjekkasene der som står i kø som hun kan nyte. Hun leker så mye hun vil med andres fantasigutter. Hører også rykter om at hun er den jenta for tiden ALLE på Bjørknes (hun tar opp igjen fag) vil ha og drømmer om.

Dette er vanvittig smertefullt. Urettferdig. Kunne jeg ikke i det minste vært den rike? Og hatt NOE? De snakker til meg som om jeg er en stor taper og stakkar (det stemmer i aller høyeste grad) mens hun er gulljenta. Faen. Hater alt og orker ikke møte henne. Alle synes hun er digg og kul. Jeg har slitt med både mobbing og alt mulig mens hun bæres frem. Har alt og har det masse gøy, hver da med både gutter og jenter. Det må da være drømmelivet?

Dette er ingenting i forhold til mennesker som dør av sult eller prostituerer seg for å overleve. Eller folk som mister livene sine til kreft etc. Men i min hverdag formørkes alt av denne jenta. Hun minner meg sikkert om alt jeg ikke får oppleve og kose meg med. Hvorfor skal hun få absolutt alt og jeg ingenting?

Når jeg var 19 hadde jeg barn i magen.. måtte avbryte utdanningen.. leide leilighet.. ikke førerkort... ikke bil... jeg syntes jeg hadde det perfekte liv jeg.. nå er jeg 34 og for første gang eier jeg bolig.. jeg er fornøyd med livet og tilværelsen jeg.. alle kan ikke ha alt vettu;)

[Gjest Gjest]

Sender deg en god klem jeg, og håper at folk farer fint med deg i tråden din. Kan forstå frustrasjonen din, det er et ekte problem som bør gjøres noe med, det er din tillit som må heves flere hakk. Du er ikke på en liten flekk dårligere enn din kusine, dere er like mye verdt, og fortjener det samme begge to.

[Gjest Gjest_Petra_*]

En ting er helt sikkert. Du vil aldri bli mer populær eller tiltrekkende så lenge du er full av bitterhet og misunnelse. Din kusine har helt sikkert andre kvaliteter enn kun utseende og økonomi. De fleste mennesker som er populære og omsvermede er sjarmerende fordi de er smilende og inkluderende ..

Som man reder, ligger man - det er bare du som kan gjøre noe for å få en forandring.

[Gjest life]

En ting er helt sikkert. Du vil aldri bli mer populær eller tiltrekkende så lenge du er full av bitterhet og misunnelse. Din kusine har helt sikkert andre kvaliteter enn kun utseende og økonomi. De fleste mennesker som er populære og omsvermede er sjarmerende fordi de er smilende og inkluderende ..

Som man reder, ligger man - det er bare du som kan gjøre noe for å få en forandring.

Og mange er populære, omsvermede og sjarmerende uansett hvor rike eller lite rike de er, det har med personligheten å gjøre. TS må endre sin tenkemåte, å være misunnelig kan vi alle være og det er ikke noe galt i det, så lenge det ikke overtar livet vårt.

[Gjest Gjest]

drit i henne, skap deg ditt eget liv, bli fornøyd med deg selv og bruk kreftene dine til å endre tankesettet ditt!

Å basere sitt liv på misunnelse skaper ingen kvinne - du blir nok mer sexy dersom du legger henne vekk og ser på deg selv om vellykket. Tren, spis sunt og smil!! Om kiloene sitter der, så er de der for at du skal være sånn.

Skap din egen hverdag utfra dine egne forutsetninger og vær glad for at du har tilgang på feriehus om ikke annet:)

Lykken er ikke nødvendigvis ekte på vestkanten heller! Sjul henne på facebook og konsentrer deg om dine egne venner - ikke hennes.

Og du, ting gjør ingen lykkelige:D Gode venner, ekte følelser og smil er tingen!!

Lykke til:)

[Gjest Gjest]

drit i henne, skap deg ditt eget liv, bli fornøyd med deg selv og bruk kreftene dine til å endre tankesettet ditt!

Å basere sitt liv på misunnelse skaper ingen kvinne - du blir nok mer sexy dersom du legger henne vekk og ser på deg selv om vellykket. Tren, spis sunt og smil!! Om kiloene sitter der, så er de der for at du skal være sånn.

Skap din egen hverdag utfra dine egne forutsetninger og vær glad for at du har tilgang på feriehus om ikke annet:)

Lykken er ikke nødvendigvis ekte på vestkanten heller! Sjul henne på facebook og konsentrer deg om dine egne venner - ikke hennes.

Og du, ting gjør ingen lykkelige:D Gode venner, ekte følelser og smil er tingen!!

Lykke til:)

Det var akkurat det samme jeg ville si til deg også!

Skap ditt eget liv. Få dine egne venner som du føler er mer på ditt nivå, og tilbring mindre tid sammen med henne.

Det er slett ikke sikkert at hun er og blir så lykkelig heller, selv om det kan virke sånn. Også ser du jo at andre reagerer negativt på det også, og det bør jo fortelle deg at du er nærmere "normalen" enn det hun er...

[Gjest Gjest]

Jeg tror nok de fleste ville følt misunnelse i mer eller mindre grad i en slik situasjon. Det er ganske normalt å sammenligne seg med andre. De fleste har vel gått i klasse med en som er pen, har rike foreldre, får gode karakterer og som i tillegg (nesten verst av alt) faktisk er hyggelig. Blæææhhh, tenker vel en god del om slike

Livet hennes er ikke perfekt. Du ser kun det ytre, og kun de delene du er misunnelig på. Jeg vokste også opp som en av de "rike" ungene i klassen (men ikke i nærheten av det du beskriver, mer som i "oi, de bor i enebolig og har bil og reiser på ferier til utlandet hvert år). Jeg hadde toppkarakterer i alle fag, og alle lærerne elsket meg. I tillegg var jeg pen. En god del var misunnelige, og mange trodde også at jeg hadde mange venner. Det stemte ikke. Jeg hadde mange som smisket og elget seg innpå meg for at jeg skulle hjelpe dem med leksene, eller i håp om å få bli med oss på hytten.. De var ikke vennene mine. Jeg var veldig ensom, og jeg slet voldsomt med depresjoner og sosial angst. Jeg prøvde å ta selvmord to ganger før jeg fylte tyve. For alt du vet er disse festene og vennene til kusinen din slett ikke ordentlige venner, men bare hangers-on. Kanskje hun føler seg ensom og trist, og ikke har noen ekte venner. Kanskje hun er fullstendig klar over at folk snakker stygt om henne og familien hennes fordi de er rike, noe hun ikke kan noe som helst for. Absolutt alle har sitt å streve med.

Om du hadde gått på skole der jeg gikk på skole, ville du vært den som ble misunnet. Jeg vokste opp i en "fattig" bydel, hvor de fleste bodde i nedslitte små blokkleiligheter. De få som bodde i enebolig ble sett på som rike. Prøv å slutt å sammenligne deg med henne. Og husk: Det er DU som er problemet, ikke henne. Hun kan ikke noe for at foreldrene er rike, at hun er pen og tilsynelatende populær. Så bit tennene sammen og ikke la det gå ut over henne. Hun har ikke gjort noe galt.

[Gjest Gjest_kari_*]

Hei. Dette innlegget vil for mange av dere virke svært idiotisk ut, og jeg er sikker på at dere vil anse det som bagatellmessig, men for min del er det langt fra det. Det går ut over livsgleden i ALLER høyeste grad. Jeg er en ung jente som sliter med at jeg er svært misunnelig på min kusine og hennes familie. Det er først nå følelsene har kommet frem.

Jeg og min kusine er begge 19 år og bor begge i Oslo.Hun bor i en enorm villa i et av de flotteste og dyreste områdene i på Oslo Vest. Feiteste vestkanten. Huset er så flott at det skiller seg ut selv på et så etablert og rikt sted.

Det er større enn de andre i veien og har alltid skapt stor oppsikt når felles slektninger fra andre steder i landet kommer på besøk. Hadde de solgt hadde de nok innkassert gode 50 millioner.

Over ti ganger mer enn der jeg bor. Jeg bor i et vanlig hus, i et helt vanlig område. Greie møbler, grei hage. Helt ok. Men dritt i forhold. Ikke et statusområde heller.

Pågrunn av at våre mødre er søstre har både vi og min kusine feriehus i en bygd i Nord-Norge (hvor våre mødre kommer fra, gud som jeg elsker det området).

Vi arvet det gamle, litt slitte som ikke er noe stort, hyggelig og fint nok, men dårligere standard enn de andre husene på tettstedet. De har bygget et vanvittig flott hus med lekkert designkjøkken, badstue og boblebad.

Huset er så stort at folk i bygda er grønne av misunnelse (som meg). De prater om det med en negativt ladet tone i stemmen, om at det er unødvendig stort, og at fiffen kan feriere andre steder. De provoseres. Her og er de dem som er så VANVITTIG, HELVETES flotte, og vi ingenting. De har også kostbar hytte på sørlandet og luksus på Geilo.

Til en VISS grad har dette plaget meg og min familie. Ikke mye. Dere tenker sikkert at jeg høres gal ut nå, men det er mer. Alt dette kan jeg leve med. Men det som er i tillegg. Det er verre å svelge.

Naturligvis er hun veldig pen. Vakker og slank. Og hun har draget på menn (voksne, gamle etc.) og gutter. De blir gærne når de møter hun. Komplimentene florerer om hvor pen hun er.

Jeg har hele mitt liv slitt med vekten (kan jogge, svette, trene og slite så mye jeg vil og kutte ned på så mye sukker og karbohydrater jeg vil) og at den nesten ikke rikker seg nedover. Jeg er overvektig og tjukk og har ikke fine ansiktstrekk. Gutter trekkes aldri mot meg. Hun har alltid fått drømmeguttene mine til å jakte på hun. Mens jeg ikke klarer å få den lave, stygge gutten som bare snakker om data det minste intressert. Jeg har prøvd. Ingen vil ha meg.

Hun drar ikke bare gutter men også mennesker generelt. Har alltid hatt tonnesvis med venninner og folk som digger henne mens jeg er alene hele tiden. Folk synes ikke jeg er noe morsom.

Selv om jeg prøver å være søt og intressert i andre er det hun som blir vinneren.

Det er så smertefullt å se bilder på facebook av henne og alle festene hun blir invitert til (jeg for min del ble invitert i bursdag sist for rundt fire år siden) og kjekkasene der som står i kø som hun kan nyte. Hun leker så mye hun vil med andres fantasigutter. Hører også rykter om at hun er den jenta for tiden ALLE på Bjørknes (hun tar opp igjen fag) vil ha og drømmer om.

Dette er vanvittig smertefullt. Urettferdig. Kunne jeg ikke i det minste vært den rike? Og hatt NOE? De snakker til meg som om jeg er en stor taper og stakkar (det stemmer i aller høyeste grad) mens hun er gulljenta. Faen. Hater alt og orker ikke møte henne. Alle synes hun er digg og kul. Jeg har slitt med både mobbing og alt mulig mens hun bæres frem. Har alt og har det masse gøy, hver da med både gutter og jenter. Det må da være drømmelivet?

Dette er ingenting i forhold til mennesker som dør av sult eller prostituerer seg for å overleve. Eller folk som mister livene sine til kreft etc. Men i min hverdag formørkes alt av denne jenta. Hun minner meg sikkert om alt jeg ikke får oppleve og kose meg med. Hvorfor skal hun få absolutt alt og jeg ingenting?

Som litt trøst vil jeg bare si at mange av hus og hytter som bygges og som av Ola Dunk ansees som "flotte og feite" blir sette på som vulgere og harry av fagfolk.

[Gjest Gjest]

Det er nok av barn som blir mobbet fordi de er rike. Misunnelse fører til mobbing. Hvordan tror du det er for kusinen din å tilbringe feriene på et sted hvor hele lokalbefolkningen går rundt og baksnakker familien hennes? Tror du hun ikke merker det, eller bryr seg om det?

Hun merker nok janteloven hver bidige dag. Og slikt kan gjøre vondt. Hun kan ikke noe for at hun er rik, pen og har draget.

Livet hennes er ikke perfekt når hun blir utsatt for slik misunnelse og baksnakking. Tenk på hvor heldig du er som slipper slikt.

[Gjest Gjest_kari_*]

Innse at du må slutte å sammenligne deg med din kusine. Finn din egen vei og stil.

I hytta kan dere gjøre det så utrolig bra med å ta i bruk gamle ting, naturmaterialer og ting dere lager selv. Man får et helt annet forhold til det man skaper selv enn det man kan kjøpe for penger.

Mange ganger gir dårlig økonomi utrolig kreativitet. Et spisebord av lange rekvedplanker og en vevd løper i indigofarge og markblomster i en gammel mugge kan bare bli så utrolig bra på hytta.

[Gjest Supermimz]

Jeg har selv to søskenbarn som er pene,talentfulle og familien deres har et nydelig hus. Deres foreldre, min tante og onkel er fantastiske og veldig gode mennesker, og dermed har mine søskenbarn blitt to gode snille varme mennesker med masse selvtillit.

Selv har jeg hatt det litt vanskelig som barn, og bærer preg av dette. Vi har ikke like fint hus, og vi er ikke like rike heller. Mine søskenbarns foreldre har ti ganger så mye i inntekt som mine.

Så jeg kan så godt forstå hvor vondt det kjennest når livet er urettferdig. Det som hjelper er å gjøre noe selv. Jeg trodde ikke jeg kunne gå ned i vekt, men det kunne jeg faktisk! Jeg har gått ned og er på vei til å bli slank jeg også. (men da hjelper det ikke med godteri,pizza og fritert mat altså..søk opp candida dietten og les litt om den)

Nå har jeg mannen i mitt liv vi har en liten koslig leilighet og varme tanker om en fremtid sammen.

Jeg hadde ikke funnet mannen om jeg hadde vært sur og bitter over hva jeg ikke har. En slik dame vil ikke drømmemannen ha.

Penger og status lager ikke lykke. Lykke er ikke mennesker som elsker deg for ditt hus,penger og utseende. Lykke er ikke å elske deg selv for pengene du har. Det er ihvertfall ikke lykke å ha en mann som elsker deg for penger status og utseende.

Du kan bli lykkelig med det du har, fordi du har mye! Ta ansvar for egen lykke og snu litt på tankegangen. Hadde du ikke hatt ditt useende, så hadde du ikke hatt dine foreldre og din slekt.Du hadde ikke eksistert, med andre ord. Du er deg, og det vil ikke forandres, så du kan like godt sette pris på det du har fått om du har lyst til å bli lykkelig.

Endret 20. november 2009 av Supermimz

[Gjest Gjest]

Vil folk ha HENNE, eller vil de ha livet hun tilsynelatende lever? Det er jo et spørsmål hun alltid vil være nødt til å ta stilling til. Forøvrig er ikke materiell rikdom noe forsikring mot utroskap, kreft, relasjonsproblemer av alle slag eller ulykker.

Se på Britney.. Der har du jenta, og prisen hun har betalt for sitt "fete" liv er temmelig drøy. Synes du ikke?

Å skape sitt eget liv gir en tilfredsstillelse av en type man ikke kan få gratis noe annet sted. Å vite at alt man har er takket være ens egen innsats føles utrolig trygt og godt. Man er ikke redd for å miste noe som helst, følgelig blir man også raus til tusen mot andre. Fordi man har før klart å skaffe seg det man trenger for å leve og ha det godt! SELV om det ikke er et boblebad, så er det et rent, trivelig og varmt badekar! Skjønner?

Se bort fra gullhår og alle bjørnene hennes. Kom og hils på alle oss andre!

[Gjest Gjest]

Mange kloke ord er blitt sagt i denne tråden.

Jeg vil bare føye til at du kan alltids, hvis ting er for tunge, trøste deg med at hun er så dum/dårlig på skolen at hun må ta et fullstendig bortkastet år på Bjørknes, hvor hun terper på ting hun allerede burde ha lært seg...

Ingen er perfekte, og alle har sitt.