Flere sviger-tigre...

[moniken]

Saken er den at jeg snart gifter meg med mannen i mitt liv! Jeg har to barn fra første ekteskap, og vi har en felles sønn på snart ett år-hans første barn. Jeg sprudler av forventning og glede, og diskuterer gjerne med familie om planlegging osv. Det er jo så moro! Men, min tilkommende svigermor er ikke fullt så entusiastisk... Vi har begge vært gift før, og jeg får til stadighet høre om hvor lenge min tilkommende måtte slite med å betale på det bryllupet lenge etter de ble skilt, som nå er 10 år siden. Dessuten sier hun at de gav 10.000,- da de giftet seg. Nå derimot mener hun at vi bare skal stikke på et kontor og få det unnagjort, for så å reise en lang-weekend avgårde bare vi to. Ikke kan vi forvente noe bidrag fra de, og ikke har de råd til å kjøpe "dyr" bryllupsgave heller. "Er det nødvendig å stelle istand noe så voldsomt, da?" Da jenter, da er det faktisk at jeg mister litt piffen, og siden hun viser så stor interesse har jeg mest lyst til å følge hennes forslag... Dette er selvsagt bare en kort versjon av det hele, men jeg blir så frustrert!!! Overreagerer jeg? Litt, kanskje? Jeg vil jo at de nærmeste skal glede seg sammen med oss, sant. Da er det sårt å få den type tilbakemeldinger.

Måtte lufte det.

[Maggie74]

Hei!

Gifter meg for andre gang, jeg også. Han for første. Hans foreldre tar overhodet ikke noe hensyn til at jeg allerede har vært gift. Min far mener at første gang ikke tellte fordi han var i mot ekteskapet! Siden vi nå er rundt 30 har vi belaget oss på å betale hele opplegget selv, men mine foreldre kommer ikke til å godta det. De vil mer enn gjerne støtte oss økonomisk.

Jeg må ærlig innrømme at det spiller vel ingen rolle hvor mange ganger du har giftet deg. Foreldrene må jo være glad fordi sønnen har funnet en fantastisk dame han vil dele livet sitt med. De kan ikke tro at det vil gå på samme måte som første gang. Jeg ville fortalt det til dem. Jeg kan godt forstå at du bli lei deg. Tror jeg ville blitt fryktelig såret hvis jeg hadde fått samme behandling!

*Klem*

Maggie!

[Gjest Anonymous]

Jeg skrev det første innlegget om "svigertiger". Kjenner meg igjen i beskrivelsen din, har det på akkurat samme måte. Nå har ikke jeg vært gift før da, men han har.

Tror vi må la det passere - og glede oss med de som synes det er topp.

Ikke la dumme kommentarer eller sure miner ødelegge for dere. Det gjør iallefall ikke vi.

[Gjest Anonymous]

Hei. Er anonym her pga. typen snoker av og til: -Jeg er faktisk litt enig med de foreldrene som ikke engasjerer seg så mye i andre gangs bryllup. -Det er jo noe man helst gjør en gang pr. barn. -Når vi gifter oss (for første gang) skal bror til sambo gifte seg for andre gang nesten samtidig. 2 andre søsken er allerede gift, og en yngre ikke gift enda. Tror de har gitt en sum til hver, og da blir det jo merkelig hvis ett av barna skal få hjelp/penger 2 ganger før "alle har fått". Men det kan jo formidles på en pen måte, og direkte til sitt barn eller begge, ikke til kommende svigerdatter/sønn. Det blir jo faktisk penger /krefter/taler etc. av det.. Jeg mener nesten at det er litt "ufint" å stelle i stand svære greier til andre gangs bryllup. Ville ikke gitt så dyr gave som gjest heller. Hvis det ikke er helt spes. omstendigheter.

[viwi]

Til siste anonym som skrev inn her. Deg ville jeg jammen ikke invitert i mitt bryllup!!! Ufint å stelle istand bryllup nr 2-hva i all verden??? Syns du er ufin jeg, som mener at du ikke engang ville gitt en ok presang.

Noen ganger skjer det at et ekteskap ryker- men så flott om man kan finne en ny man vil gifte seg med. Kanskje dette er den vikelig store kjærligheten!!!! NOen som kanskje kan tenke det???

For meg spiller det ingen rolle hvor mange ganger folk har vært gift før-de fortjener uansett respekt om de gifter seg på nytt!!!!!

[Flo*]

Enig med Viwi! Glad du ikke var en av mine gjester når jeg nylig giftet meg for andre gang. Kan med hånden på hjertet si at ingen av våre gjester hadde noe i mot at jeg faktisk hadde vært gift før. F.eks syntes min kusine at dette siste bryllupet var mye flottere enn det første. Hun var kjempeglad på mine vegne. Voksne folk med litt erfaring burde jo forstå at ikke alle ekteskap kan fungere. Det behøver vel ikke å bety at man ikke senere kan møte den store kjærligheten å få lyst å gifte seg.

Nei stå på, og ha akkurat det bryllupet dere ønsker. Ikke det deres svigertigre og andre vil ha!!!!!!!!!!!!!

[Gjest Anonymous]

Er meg "anonym" igjen.

Huffda, så sinte dere ble. Kanskje er vi bare uenige, eller kanskje uttrykte jeg meg veldig feil,-skal prøve å gjøre litt klarere: Selvfølgelig(!) er det flott at man finner en ny kjærlighet! Og selvfølgelig skal/kan man gifte seg igjen! Prøver bare å se det litt fra venninde/foreldre-siden: Hvis en av mine nærme venninder, eller min datter (nå er jo hun liten da..) skulle gifte seg; da ville jeg engasjert meg veldig, vært kjempeglad, hjulpet til, kanskje skrevet tale eller sang. Laget overraskelser til utdr. etc. - Og hvis hun da ble skilt, og etter en stund skulle ha nytt bryllup,- tror ikke jeg hadde lagt samme sjela i det da.. selv om jeg hadde vært kjempeglad for at hun "endelig" fant den rette. - Gjestene blir jo stort sett de samme fra hennes side, fam. reiser kanskje langt osv. brudgommen og bordpynten en annen liksom.... Tror ihvertfall jeg ville valgt en litt mindre og roligere feiring med bare oss, eller bare de nærmeste. Spes. hvis man har hatt STORT kalas første gang. - Og er dere ikke enige i at foreldre med flere barn, de kan kanskje ikke helt få samme piffen til å stelle i stand og betale for andre gangs fest? De er jo sikkert minst like glade som første, kanskje mer glade også, for at hun sanns. har funnet den rette!! -Og som jeg sa: det kommer jo an på omstendighetene!!!! Det med prisen på gaven ble vel litt dumt ja, sorry. Håper dere skjønte mer nå. -ms. dårlig til å forklare seg:)

[Gjest Anonymous]

ps.

Tror det var i filmen "suffløsen" med Hege schøyen hvor svigermor hadde brukt samme sang som i første bryllup, bare byttet ut navnet- ingenting rimte..

Og det jeg mente med foreldre med flere barn er jo at mange har satt av en sum. F.eks. 10000 pr barn til bryllup, selv om de kanskje ikke har så god økonomi i utgangspunktet, og da blir det vel et litt vanskelig og sårt tema. -Men jeg mener fremdeles at de burde formidle dette på en ordentlig måte, og ikke la det gå utover sv.datter nr to. -har selv en mor til min datter som bare forteller hvor flotte de andre kjærestene til sønnen er etterhvert som han bytter. Om meg sier hun masse stygt til datteren min -altså hennes barnebarn.

[Gjest Anonymous]

Vet du hva anonym, jeg synes du er sneversynt jeg. Vet du hva det verste for meg, som kommende brud er? Jo, alt tiskeri og hviskeri rundt oss, om at det ikke er passende med et stort bryllup for oss, og at vi burde reist bort og giftet oss - gjort det billig! Hva om du skulle være så uheldig å møte en som hadde vært gift før? Skulle du gjort det hos byfogden eller reist bort, pga hans familie? DET er iallefall min situasjon.

Spøsmålet her er ikke om vi kommer til å bli sponset med penger - brudens far (dvs min far) synes det er helt fantastisk at hans datter skal gifte seg med svigerfars drøm, og han ville blitt meget såret dersom han ikke fikk mulighet til å bidra til deres bryllup. For meg er det første gangen jeg gifter meg nemlig, og jeg har ikke tenkt å gifte meg dersom det ikke blir gjort skikkelig.

Det som er sårende er sviger-tigre som heller ikke ønsker å HJELPE oss litt med forberedelsene. Det er snakk om sying av brudepikekjoler, være med å dekke på og pynte lokalene dagen før, bake kaker eller annet småtteri. DET synes jeg er dumt, men velger å gi blaffen i det da jeg har mange i min familie som gleder seg og som mer enn gjerne har lyst til å hjelpe oss med forberedelser.

Ha en fin dag, hilsen irritert anonym 1

[Gjest Anonymous]

Min kommende svigermor satt å uffet å klaget seg til min samboers forlover over at det bryllupet sikker kom på over 90000.

jeg svarte raskt at det skulle hvertfall ikke hun bekymre seg over som ikke skulle betale noe på det......

Hverken hun eller hennes eks mann har kommet med noe tilbud om hjelp. Jeg mener ikke bare økonomisk, men det er jo andre ting å hjelpe til med som feks bake, være med å se på lokalet, osv osv.Hun er bedt som gjest hun så da så....Det som bekymrer henne er at min svigerfar kommer med ny kone og at hun kanskje må oppføre seg hyggelig.

Som dere skjønner er jeg d.... lei hele dama.

[Gjest Anonymous]

Jeg og min samboer skal gifte oss 13.september. Gjett om jeg gleder meg. Vi har begge vært gift tidligere, men dette legger ikke noen demper på dagen, det er sikkert. Vi skal kjøre "full pakke", denne gangen også, bortsett fra at vielsen blir hos byfogden, og ikke i kirken. Det er fordi det føles litt unaturlig å blande religion borti vårt ekteskap.Vi giftet oss begge to i kirken første gangen. Da var vi begge tidlig i 20-årene. Nå er jeg 35 og min samboer 37 år.

Ikke la negative svigerforeldre eller foreldre ødelegge dagen for dere. Det kan hende vi står i en spesiell situasjon, i og med at vi har økonomi til å betale hele bryllupet selv. Dette ble litt rotete, men poenget mitt er, lån heller penger i banken enn å trygle negative svigers om bidrag.

[Gjest Anonymous]

Hmmm, skal i et bryllup i Oktober der bruden gifter seg for 3. gang. Og ærlig talt - jeg skulle ønske de kunne dempe seg litt denne gangen, mye vakkert ble sagt og mange lykke-hilsninger sendt ved bryllup nr. 1 og vi begynner nå å gå litt tom. Synes hun har fått sin store dag sammen med slekt og venner allerede.

Men der blir det nok en gang stort kirkebryllup og nesten 100 personer til middag. Dere må bli så sinte dere vil, men jeg mener det hele da blir et hån mot alt hva ekteskapet står for. Hun har lovet i gode og onde dager to ganger allerede!!!

[Gjest gjest 0]

Jeg må faktisk si meg enig med siste anonym her...

Man ønsker de selvfølgelig like mye lykke til nå, men jeg synes det er litt vel drøyt å ta like mye av når man gifter seg for tredje gang. Jeg vet ikke engang om jeg ville hatt en stort og flott bryllup hvis jeg giftet meg for andre gang. Det strider liksom imot det et ekteskap skal være. Man lover jo å elske og ære til døden skiller hverandre... Og jeg synes det er litt feil å stå i kirken som hvit brud foran 100 mennesker som vet at man har gjort det før og si det samme igjen... men for all del, jeg er ikke imot skillsmisser for noen ganger må det til. Men tre igantiske flotte bryllup blir litt for teit spør du meg!! Jeg ville blitt flau og syntes det var pinlig! Løftene blir liksom ikke så mye verdt lenger...

jaja bare bli så sinte dere vil..! 12

[Gjest Anonymous]

Ja jeg ble sint. Tredje gang er det kanskje greit å dempe det litt. Jeg skal gifte meg for andre gang, og jeg sto også i kirken og lovte "til døden skiller oss ad". Det tenkte ikke eksen min noe særlig på da han fartet rundt med andre damer. Så jeg mener ikke det er riktig at jeg skal ha noe mindre bryllup selv om det er andre gangen jeg gifter meg. Det kan faktisk forekomme at de som gifter seg for andre gang ikke hadde noe annet valg enn skilsmisse. Dessuten er det store sjanser for at ekteskap nr.1 ryker. Ca. 50 % sjanse for det faktisk. Da synes jeg det er flott at folk tar sjansen en gang til.

[moniken]

Veldig enig med siste anonym her!

Da jeg giftet meg for første gang var det

selvsagt fordi vi ønsket at det skulle vare!

Vi har to barn, og det gjorde til at vi ville

gifte oss - og at det skulle vare livet ut.

Min eks var også notorisk utro, han var voldelig og hadde store problemer med alkohol! Det som fikk det hele til å toppe seg, var da vår datter fikk se ham knytte neven mot meg, holde vår lille valp i den ene labben utenfor sengekanten så den skrek og i tillegg ikke registrerte hva han gjorde! Jeg ville ikke at mine barn skulle få se hans galskap i fylla, derfor valgte jeg skilsmisse!!! Nå har jeg funnet DRØMMEMANNEN! Barna har det bra og jeg har det bra! Vi er lykkelige alle sammen!

Ser på det første bryllupet som en generalprøve som ikke gikk så bra. Nå er vi voksne ( 30 og 35), og vet hva kjærlighet og troskap er! Vi gleder oss!

Forøvrig: takk for mange fine svar!!!

[Gjest Anonymous]

Det er en stor dag for alle parter. Selv valgte vi å tone ned for andre gang.

Før var det jo slik at jenter var unge og uerfaren og de trengte svigers hjelp.

Nå er kvinner ofte godt voksne i jobb og meget selvstendige kvinner.

Vi skal jo greie alt selv, så hvorfor skal svigers gjøre noe i den anledning?

Om det var skikken før i tiden med at svigers betalte en del, så er det faktisk ikke ofte det skjer nå.

Brudeparet har kansje god råd i forhold til svigers. De har flere som skal gifte seg.

har du tengt å gifte deg, så sørg for at du har råd til det iallefall.

Kunne aldri falle meg inn å si at vi skal gifte oss og dernest å håpe på penger til hjelp.

[moniken]

Vi har beregnet å betale alt selv, men som andre har sagt her tidligere: Det går an å formidle det på en fin måte! For min del ble jeg ganske såret når det ble sagt som det ble! Men, jeg hever meg glatt over det og betaler med glede vår store dag selv!

[Gjest Anonymous]

Hei igjen.

Det er meg som er den første anonym som dere ble så sinte på. Jeg prøver igjen å forklare hva jeg mente: Synes ikke det er ufint å gifte seg på nytt!! Heller ikke å ville feire det!! Absolutt ikke!!! -Jeg bare tenker på fam. og venners økonomi osv. Har selv fam på andre siden av landet, og vi vet jo alle at det er billigere å reise 14dager til asia enn å fly nord-sør i Norge. -Gaver er også dyrt, + klær etc. Dessuten kjenner man gjerne flere i en periode på etpar-tre år som skal gifte seg. -Har en venninde gjort det før, og en annen står for tur, ville jeg nok vært før ute med å engasjere meg med "førstegangsen". -Rett og slett pga. tid og krefter, -de fleste av oss har jo andre ting også; barn, jobb, hus, fam etc.etc. som krever sitt, -og hvis jeg først skulle engasjere meg ville jeg nok hjulpet med ganske mye av baking/henting planlegging etc. -Dette betyr IKKE at jeg ville være mer glad på den enes vegne enn den andres!! (Kanskje mest for den som giftet seg på nytt til og med, for da er det nok mer gjennomtenkt) -Jeg mener bare litt "hver sin tur".. hvis dere skjønner. -Og fremdeles synes jeg svigermødre og andre bør kunne si hva de mener rett ut, men på en fin måte. Ønsker oss alle lykke til!!