Slitsom situasjon

[Gjest Gjest]

Jeg er mann, men har en samboer som er aktiv på KG og ser således at dette er et sted man kan få fornuftige innspill.

Vi har for tiden en situasjon i hjemmet som begynner å bli slitsom for meg. Selv så har vi fire unger ( 2 hver) fra barneskolealder til 18 år. Altså en riktig storfamilie. I de siste 7-8mnd har familien blitt litt større enn jeg setter pris på. Min stedatters kjæreste på 20 år har regelrett flytta inn hos oss. Ingen har spurt om dette er greit. At situasjonen nå begynner å føles slitsom er vel kanskje også delvis min egen feil, som bare lot dette skli i starten.

jeg tenkte vel som så at dette skulle gå greit, men i det siste har jeg følt at det begynner å bygge seg opp mot noe. Har hatt perioder i det siste der jeg rett og slett har følt meg deprimert, invadert, overkjørt og tråkka på. Trives rett og slett ikke i mitt eget hjem lenger. Er vel også rimelig irritert på meg selv som er for feig til å si hvordan jeg vil ha det og ikke i mitt eget hjem.

Ikke misforstå meg. Det er en trivelig gutt, men det blir rett og slett for mye og for tett. Det gjør ikke situasjonen bedre at vår inntekt, grunnet finanskrisen, er redusert med 1/4 det siste halvåret. Min samboer nevnte noe for sin datter for en tid siden om at en symbolsk husleie kanskje var på sin plass. Dette ble ikke tatt nådig opp.

Jeg føler at jeg er nødt til å si i fra snart, men frykter for husfreden, forholdet til min stedatter og til gutten, som jo som sagt er trivelig.

Det hadde vært så mye bedre om de bare hadde spurt om ting og ikke tatt alt som en selvfølge. Han har jo faktisk fått nøkkel til huset også uten min viten. Jeg foretrekker selv å velge hvem jeg vil dele ut nøkler til hjemmet mitt til.

Trenger noen innspill på hvordan denne situasjonen kan løses til alles beste.

Eller er det kanskje ingen situasjon? Er jeg bare en gretten gammel gubbe som ikke forstår noen ting?

[2010]

jeg ville satt meg ned med samboeren min og blitt enig om en penge sum som skulle blitt betalt av typen til dattera... deretter kunne dere sammen sette dere ned med henne å forklare hvordan dere synest situasjonen er å at dere er komt til enighet med at han må betale for seg. Gutten er 20år å bør da ha litt penger til å betale litt... han får tross alt gratis bo, mat, støm osv.... dere kan også skrive opp noen "plikter" dattera og typen skal gjøre.. eks: brette klær fra tid tilannen, ta oppvasken, lage middag en dag i uken osv

[Gjest Gjest]

Hva er det med han som plager deg sånn, da? Er det bare det at du ikke har fått muligheten til å kontrollere om han skulle få flytte inn eller ikke? Om han er grei og ikke gjør noe galt, så handler det vel mest om behov for kontroll i hjemmet. Ikke at jeg mener at du er unaturlig kontrollerende, behov for kontroll i sitt eget hjem er helt naturlig. Men er det bare det, eller er det noe gutten faktisk gjør galt?

[Gjest Purple Haze]

Hva er det med han som plager deg sånn, da? Er det bare det at du ikke har fått muligheten til å kontrollere om han skulle få flytte inn eller ikke? Om han er grei og ikke gjør noe galt, så handler det vel mest om behov for kontroll i hjemmet. Ikke at jeg mener at du er unaturlig kontrollerende, behov for kontroll i sitt eget hjem er helt naturlig. Men er det bare det, eller er det noe gutten faktisk gjør galt?

Spiller det noe som helst rolle, egentlig?

Her flytter en fremmed bare inn i huset, skal bo gratis og ta seg til rette, og det skal man bare godta?

Jeg hadde satt meg ned og tatt en prat med de unge. Enten får de betale husleie og hjelpe til i huset, eller finne seg et sted for seg selv.

[Gjest Linsa]

Det er ikke noe galt i å føle det slik som du gjør, men det blir galt å ikke snakke med samboeren din om dette. datteren hennes er 18 år, tiden er vel moden for henne å bli kjent med virkelighetens realiteter. Enten med at de betaler og gjør sin del av husarbeidet om det er slik at dere tillater han å bo der, eller om de må flytte for seg selv.

Jeg også hadde reagert slik som du har reagert, det er jo hjemmet ditt. det er du og din samboer som skal avgjøre hvordan det skal være i deres hjem, ikke henne og hennes datter uten å innlemme deg i avgjørelsen.

[Gjest salma]

Jeg syns i grunnen ikke det er noe poeng om fyren er trivelig eller ikke. At en utenom familien hadde flyttet inn til meg uten at jeg ble spurt på forhånd, hadde jeg alldeles ikke satt pris på. De fleste har behov for en viss privat sfære. I et slikt tilfelle ville jeg bedt datteren min finne et annet sted, der de to kunne bo sammen hvis det er det de ønsker.

[Vera Vinge]

Oj, dette høres merkelig ut. Altså, jeg forstår deg veldig godt, og jeg syns det virker merkelig av din samboer å tro at dette skal være greit for deg. Man bør ha stemmerett i sitt eget hjem, og jeg syns så absolutt du har grunn til å reagere. Jeg syns bare tanken på at en kjæreste flytter inn i hjemmet til sine "svigerforeldre" er ganske absurd, med mindre det er en helt spesiell situasjon.

Jeg syns du bør ta det opp med sin samboer. Dere bør sammen ta avgjørelser som angår dere og hjemmet deres. Hun bør også forstå at man kan like gutten selv om du ønsker deg huset ditt tilbake. Jeg lurer på hvorfor de to ungdommene ikke flytter sammen et annet sted? Jeg syns bare tanken på at jeg da jeg var 20 skulle ha flyttet hjem til kjærestens foreldre er ganske fjern. Jeg lurer derfor på hvordan dette kom i stand i utgangspunktet. Antok de unge at dette bare skulle være greit? Eller var det samboeren din som tilbød husly?

[Gjest Gjest]

Familiemøte. De to unge er gamle nok til å flytte på hybel sammen. Det er ikke noe stort krav fra din eller resten av familiens side. De bør kunne klare seg selv, rydde egen drit, spise egen mat og leve av egne penger.

Stå på krava mann!

[Gjest gjest ts]

Det er ikke noe galt i å føle det slik som du gjør, men det blir galt å ikke snakke med samboeren din om dette. datteren hennes er 18 år, tiden er vel moden for henne å bli kjent med virkelighetens realiteter. Enten med at de betaler og gjør sin del av husarbeidet om det er slik at dere tillater han å bo der, eller om de må flytte for seg selv.

Jeg også hadde reagert slik som du har reagert, det er jo hjemmet ditt. det er du og din samboer som skal avgjøre hvordan det skal være i deres hjem, ikke henne og hennes datter uten å innlemme deg i avgjørelsen.

Nå er slettes ikke dette et tema som jeg og sambo er uenige om. Jeg føler vel kanskje litt sterkere på det, men uenige er vi ikke.

Problemet er at om dette bli tatt opp, vil det bli tatt som en blodig fornærmelse av jenta.

[Gjest Gjest]

Nå er slettes ikke dette et tema som jeg og sambo er uenige om. Jeg føler vel kanskje litt sterkere på det, men uenige er vi ikke.

Problemet er at om dette bli tatt opp, vil det bli tatt som en blodig fornærmelse av jenta.

Hun kommer over det. Bedre at hun er fornærmet en tid enn at det ender med krangel og ufred for hele familien. Når hun får noen år på ræva så vil hun se tilbake og skjønne litt mer.

[Gjest Gjest ts]

Familiemøte. De to unge er gamle nok til å flytte på hybel sammen. Det er ikke noe stort krav fra din eller resten av familiens side. De bør kunne klare seg selv, rydde egen drit, spise egen mat og leve av egne penger.

Stå på krava mann!

Ja hadde det bare vært så enkelt. Situasjonen er at jenta går på skole og kjæresten er arbeidsledig. Altså ingen penger.......

Vi må vel ta en prat med jenta og prøve å legge det fram på en grei måte. Et godt argument er vel at det som er greit for en av ungene må være greit for de andre også.....

4 unger som i tur og orden skal ha hver sin kjæreste boende hos oss??

Nei takk!!!!

[2010]

du kan jo fåreslå at kjæresten kan få seg en jobb...i klesbutikk, dagligvare eller lignende hvis han ikke har no utdanning=) det er jo normalt at folk på 20 år har en jobb hvis de ikke studerer..

[Jenta-som-smiler]

Nå får du svar fra en på hele 21 år og som kan se på dette med et annet perspektiv.. kommer jeg til en annen konklusjon? NEI!

Mine foreldre hadde ALDRI, og jeg MENER ALDRI godtatt at hverken jeg eller en av mine to søsken skal ha kjæreste boende hos oss. Vi bor i et stort hus så det er ikke plassen det står på. Jeg har som eldstedatter i huset hele kjelleren for meg selv. Jeg studerer og jobber deltid, og dette er vel normen for 20-25 åringer nå til dags. hvorfor har denne gutten ikke jobb? Og siden han er arbeidsledig burde han vel strengt tatt gjort noe til å hjelpe til i huset deres?

Jeg syns at så lenge han ikke har jobb så bør han absolutt være den som "steller hus" spesielt om han bor gratis! Eller så får han vær så god og pakke sakene. Og dersom din stedar ikke forstår dette får hun bli med han. Hun kan ikke bli sur for dette. 7-8mnd er altfor lenge til at han har fått lov til å bare daffe rundt i ditt hjem!!

[Gjest Gjest]

Jeg er mann, men har en samboer som er aktiv på KG og ser således at dette er et sted man kan få fornuftige innspill.

Vi har for tiden en situasjon i hjemmet som begynner å bli slitsom for meg. Selv så har vi fire unger ( 2 hver) fra barneskolealder til 18 år. Altså en riktig storfamilie. I de siste 7-8mnd har familien blitt litt større enn jeg setter pris på. Min stedatters kjæreste på 20 år har regelrett flytta inn hos oss. Ingen har spurt om dette er greit. At situasjonen nå begynner å føles slitsom er vel kanskje også delvis min egen feil, som bare lot dette skli i starten.

jeg tenkte vel som så at dette skulle gå greit, men i det siste har jeg følt at det begynner å bygge seg opp mot noe. Har hatt perioder i det siste der jeg rett og slett har følt meg deprimert, invadert, overkjørt og tråkka på. Trives rett og slett ikke i mitt eget hjem lenger. Er vel også rimelig irritert på meg selv som er for feig til å si hvordan jeg vil ha det og ikke i mitt eget hjem.

Ikke misforstå meg. Det er en trivelig gutt, men det blir rett og slett for mye og for tett. Det gjør ikke situasjonen bedre at vår inntekt, grunnet finanskrisen, er redusert med 1/4 det siste halvåret. Min samboer nevnte noe for sin datter for en tid siden om at en symbolsk husleie kanskje var på sin plass. Dette ble ikke tatt nådig opp.

Jeg føler at jeg er nødt til å si i fra snart, men frykter for husfreden, forholdet til min stedatter og til gutten, som jo som sagt er trivelig.

Det hadde vært så mye bedre om de bare hadde spurt om ting og ikke tatt alt som en selvfølge. Han har jo faktisk fått nøkkel til huset også uten min viten. Jeg foretrekker selv å velge hvem jeg vil dele ut nøkler til hjemmet mitt til.

Trenger noen innspill på hvordan denne situasjonen kan løses til alles beste.

Eller er det kanskje ingen situasjon? Er jeg bare en gretten gammel gubbe som ikke forstår noen ting?

Uff da.....jeg kjenner nesten din frustrasjon på kroppen selv.

Han kan være så grei og snill han vil,men dette er jo på grensen respektløst av han, din stedatter og din samboer.

jeg har villet følt meg invadert.

Dere er en storfamilie fra før. I tillegg har han fått nøkkel? frekt av hun som har gitt han nøkkel.

Er det ingen som savner han der han kommer fra? Familien hans?

Ta et fam.møte før det sprekker i hjemmet.

De kan gjerne bo sammen,men da får de skaffe seg en leilighet.

At et møte ikke vil bli tatt lett på av din stedatter får du tåle, det vil gå over.

Vi vet hvordan det er å ha gjester eks i ferien. det er deilig når de drar igjen, selv om de er verdens herligste personer.

Det koster å ha en ekstra person i huset. Både i kost og strøm.

Uansett om han hadde betalt for seg hva det koster,så har han ikke spurt. Selv om din stedatter hadde spurt på forhånd så er det normalt at innflytter snakker med vertskapet.

Du har allerde latt det gå for langt, jeg kjenner at jeg blir sint.

Og det er iallefall noe han ikke har lært og det er takt og tone.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Et familiemøte høres fornuftig ut. Jeg tror at jeg ville lagt vekt på den økonomiske siden av saken hvis stedatteren ikke skjønner at dere føler dere invadert. Sett opp et regnskap over hva det koster å leve og forklar at om dere hadde syntes det var greit med et nytt familiemedlem er det en utgift dere faktisk ikke har penger til. En 20-åring er ikke billig i drift. Hvis han ikke kan bo hjemme hos foreldrene sine er alternativet jo uansett at han ordner seg jobb og flytter på hybel.

Bare av ren nysgjerrighet: Hva gjør gutten mens dere er på jobb/skole?

[Gjest gjest ts]

Bare av ren nysgjerrighet: Hva gjør gutten mens dere er på jobb/skole?

Sover eller trykker på pc tror jeg. Nå skal det sies at han er oppe om morgenen og kjører jenta på skolen da.........

[Ueland]

Ja hadde det bare vært så enkelt. Situasjonen er at jenta går på skole og kjæresten er arbeidsledig. Altså ingen penger.......

Ingen grunn til å ikke kreve leie det, da får NAV trå til. Og de vil og samtidig kreve at han faktisk er aktiv arbeidssøker.

Godt gammeldags spark i ræva

[Sissan]

Det er vel egentlig ikke pengene det handler om? Selv om det gjør det ekstra vanskelig...

Syns du og sambo skal være ærlige med stedatter jeg. Si at det er tøft å få en ekstra voksen inn i huset - en som er utenfor familien. At det gjør at man slapper mindre av i egen stue, ikke kan gå naken til badet (om dere gjør det), ikke kan styre som man vil osv. Hun blir sikkert sint og sur først - for hun ser seg selv som viktigst (ellers hadde hun snakket med dere først...). Det går over. Og om det ikke gjør det, og hun "protest-flytter"? Vel - hun skal uansett snart ut på egne vinger.

Jeg antar han kom flyttende FRA et sted til dere, og at han ikke blir stående på gata uten tak over hodet når dere ber ham flytte, så dere skal ikke ha dårlig samvittighet.

[MissCoverdale]

Snakk med samboer om dette her, og bli enige om argumenter dere skal bruke når dere tar praten med datteren. 18åringer har en tendens til å ville være voksne, men samtidig hyle opp om at ting er urettferdig osv. hvis foreldrene ikke oppfører seg slik de forventer. Ekstremt viktig at dere står samlet i denne saken!

Hvor er guttens familie oppi det hele? Bor de i samme by/sted?

Foreldrene mine synes at kjæresten min er helt topp, men jeg tror de aldri ville latt han bo hos dem. Det går på privatlivet løs. Dere har en stor familie, og det er nok! Når barn blir 18 så regner en med at de flytter ut ila noen år, ikke at de drar med seg flere inn i huset.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Nå er slettes ikke dette et tema som jeg og sambo er uenige om. Jeg føler vel kanskje litt sterkere på det, men uenige er vi ikke.

Problemet er at om dette bli tatt opp, vil det bli tatt som en blodig fornærmelse av jenta.

Jeg synes ikke dette burde være en problemstilling om jenta tar det som en blodig fornærmelse. Dette er oppdrager rollen dere har - grensesetting. Og det må dere tørre å stå i.

En skal ikke være redd for å sette grenser. Noen ganger smeller det litt mer enn andre ganger - og det er HELT NATURLIG. Men det vil hjelpe datteren på lengre sikt til å bli selvstendig.

Dere kan vel bare si det som det er: Det blir for mye med hennes samboer i huset. Hun har valget; flytte ut sammen med han - eller han må flytte.

Det er en helt naturlig ting og det skal man ikke skygge unna fordi man er unnfallen til en tenårings reaksjon.