Nervøs katt(unge)

[Gjest Gjest_gjest_*]

Vi har to han-katter, den ene er 2 år den andre er snart 1 år. Den elste katten er en avslappet fyr, veldig kosen og glad i mennesker.

Den minste er helt motsatt, veldig redd for mennesker. Vi har gitt han god tid til å venne seg til oss voksne, og nå kommer han på fanget for å få kos om han er i rett humør. Vi får også klappe han når han er på gulvet, om han selv finner det for godt. Ungene derimot skyr han. Han går helst til et annet rom en de er.

Vi er litt usikker på årsaken til at han er så redd, men han virker overhodet ikke syk. Han har god matlyst, leker fint med den andre og virker som han generelt har det bra (ja, sånn bortsett fra det med folk). Han skal til dyrlegen for vaksinering i desember, så hun skal få ta en ekstra titt på han da. Vi vurderte å ta han med til dyrlegen tidligere, men siden han virket helt frisk var vi redd han skulle bli mer stresset av reisen. Jeg er redd noe av årsaken til at han er engstelig er at han kom med fly, og når de løftet ut bagasken ble han stående ute til flyet hadde dratt, noe som er skummelt for en liten pus med mye bråk osv.

Han er blitt mye, mye bedre en han var, men likevel så bekymrer jeg meg. Burde vi omplasere han til en gammel dame? Jeg tror pusene da kommer til å sørge, for de er veldig glade i hverandre. Skal vi gi han enda mer tid, det virker som han blir bedre for hver uke.

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, lufte noen tanker kanskje, samt få noen råd fra andre med katt.

Hva ville dere gjort?

[Gjest ~Fantabulous_kitten~]

Heisann

Jeg har to katter som i mange år skydde alle andre mennesker enn meg og forloveden. Dette var pga plageri i ung alder (ikke utført av oss). De er fortsatt engstelige rundt fremmede, og da jeg flyttet til faren min for å bo der i en periode, tok det et halvt år før de tillot ham å gi dem kos. Akkurat som minsten din takler de ikke små barn. De gangene nevøen min på snart tre år var på besøk, holdt de seg unna, og når det ble mye bråk (denne karen elsket å sparke med hælene i gulvet) utløste det sykdom hos den ene katten (hun blir syk av stress). Ble endel turer til dyrlegen som hadde døgnvakt pga den gutten.

Selv om det tok litt tid, er kattene nå 100% trygge på meg. Om du har tid og energi vil jeg anbefale deg å investere det i katten din., og ikke botradoptere ham. Om han finner trygghet i den eldre katten din, kan det kanskje gjøre det verre å skille dem. Er det lenge siden minsten din ble så engstelig? Er han ute- eller innekatt, forresten?

Endret 19. november 2009 av ~Fantabulous_kitten~

[Gjest Gjest]

Begge kattene er innekatter. Jeg har ikke veldig lyst å skille dem, nei, de er så avhengige av hverandre.

Han har hvert redd siden han kom til oss, egentlig, derfor jeg tror det var flyturen som gjorde det. Han var rolig og normal når han ble sendt, og redd og sliten når han kom

Vi har brukt mye tid på han og vil fortsette med det, han blir bedre og bedre. Jeg tror bare jeg er redd for at han kanskje kunne hatt det bedre en annen plass? Så tenker jeg også at han kanskje blir enda mer redd om han må flytte til nye mennesker.

Vi kommer nok ikke til å omplassere han, men man bekymrer seg jo for sine små.

[Gjest Gjest]

Synes du bare skal fortsette sånn dere har det. Det virker jo som han har det bra likevel. Og du bør ikke skille de to kattene.

[Siiw]

Det er veldig mulig, noe har hendt med han!

katter GLEMMER ikke! så bare ha pus- gi han tid:)

og det er ikke bra og skille dem...

har en voksen hannkatt som er livredd vennina til mamma, jeg holdt danne (pus) og så startet støvsugern, og da så han antaglivis på vennina til mamma (var ikke hun som startet den), og dette er vel 1 år eller noe siden! og like redd enda...