Få kvinner i sykling og andre idretter

[Wiggins]

Når jeg sykler ritt kan jeg ikke unngå å registrere at det i startområdet ofte er vanskelig å få øye på noen kvinner i feltet, i hvertfall hvis vi ser bort i fra de store rittene som Birkebeinerrittet, Grenserittet osv. Når jeg tenker meg om så har jeg klart inntrykk av at kvinneklassene er betydelig mindre enn mennenes klasser i de aller fleste idretter, med unntak av idretter som sprangridning, rytmisk sportsgymnastikk og synkronsvømming.

Det var en artikkel i A-magasinet for en stund siden om dette fenomenet. En årsak som ble påpekt er at testostoron gjør gutter og menn mye mer konkurranseorienterte. Er det hele årsaken? Som barn er ikke forskjellene like store, da driver nesten like mange jenter som gutter med konkurranseidrett, men litt opp i tenårene faller mange jenter fra, de driver heller med venninneting.

I artikkelen i A-magasinet spurte de Marit Bjørgen om hun hadde noen idé om hvorfor det er slik, men hun hadde ikke noe godt forslag, siden hun er et beinhardt konkurransemenneske selv.

En konksekvens av dette er at det gjør anseelsen av kvinneidretten lavere. Færre deltakere skaper mindre konkurranse, nivået blir lavere og dermed mindre interessant for publikum og sponsorer. I sykkel-NM for kvinner og veteran-NM har det flere ganger vært for få kvinnelige deltakere til å kåre offisiell Norgesmester. Det må være minst 10 deltakere for at vinneren skal være offisiell, mener jeg å huske. Et unntak i Norge er håndball, noe av grunnen til det kan være at herrehåndball på høyt nivå går så fort at det kan være vanskelig å få med seg hva som skjer.

"Min" idrett, sykling, har de siste ti årene opplevd en eksponentiell vekst i antall medlemmer her i Norge, det går bare oppover og oppover. Hvis man bare ser på antall medlemmer i Norges Cykelforbund så ser det jo bra ut, men ser man på fordelingen av kvinner og menn viser det at kvinner utgjør en mikroskopisk del av sykkeleventyret.

Jeg har kikket på resultatlistene fra noen ritt, og jevnt over ligger kvinneandelen på 5-10%, i noen ritt er den under 5%. Den lave kvinneandelen er kanskje en grunn til at det er så vanskelig å få med flere; det er ikke så morsomt å være best av fire deltakere som å være best av 40. Noen kvinner synes kanskje også at det blir litt skummelt å ligge i felt med menn som kniver om plasseringer i feltet, men slik er sykling. Hvis det hadde vært mange flere kvinner kunne det vært egne startfelt for kvinner.

Er det noen kvinner her som har vurdert å sykle ritt men som har droppet det? Hvorfor? Distansene i de fleste turritt burde ikke være avskrekkende, de er sjelden mer enn 100 km. Når man sykler en slik distanse i et felt er det mye lettere enn å sykle alene.

Jaja, noen forskjeller mellom kjønnene skyldes biologi (jeg skal ikke påstå noe om akkurat hvilke forskeller :gjeiper: ), så helt like blir vi aldri, heldigvis. Jeg synes bare det er synd for de kvinnene som satser like hardt som de beste mennene i sin idrett at de skal få liten anseelse og interesse fordi det er så få kvinnelige deltakere.

[FantasDick]

Jeg vet ikke hvorfor få kvinner er interessert i sykling (og lignende sport), og jeg skjønner det heller ikke. Jeg sykler selv, for det meste fordi jeg rett og slett liker det, og ikke nødvendigvis pga konkurransen. Har ikke startet noen ritt enda, men etter planen skal jeg ta styrkeprøven til neste år, sykler da for bedrifslaget, som eneste jente!

Jeg er ikke noe utpreget konkurransemenneske, men har i alle år drevet med en eller annen form for konkurranse-sport.

[Cookiemonster]

Når jeg tenker meg om så har jeg klart inntrykk av at kvinneklassene er betydelig mindre enn mennenes klasser i de aller fleste idretter, med unntak av idretter som sprangridning, rytmisk sportsgymnastikk og synkronsvømming.

-ser du skriver om kvinneklasser her... -kan da si at det ikke eksisterer kvinneklasser i sprangridning, da det er en av få indrettsgrener hvor menn og kvinner konkurrerer i samme klasser og nivå.

-Når det gjelder spm ditt om hvorfor, kan jeg desverre ikke gi deg ett godt svar... Personlig spiller jeg håndball, og har tidligere konkurrert i ja; sprangridning :-)

Men sykling er definitivt uaktuelt...da jeg rett og slett ikke er noe glad i å sykle

[Wiggins]

-ser du skriver om kvinneklasser her... -kan da si at det ikke eksisterer kvinneklasser i sprangridning, da det er en av få indrettsgrener hvor menn og kvinner konkurrerer i samme klasser og nivå.

Det tenkte jeg ikke på, fordi jeg knapt vet hva sprangridning er. Det jeg mente var at jenter/kvinner er i stort flertall i sprangridning. Jeg har dog fått med meg at allikevel så er hele Norges landslag i sprangridning menn, fordi det er de som satser hardest.

[Wiggins]

Jeg vet ikke hvorfor få kvinner er interessert i sykling (og lignende sport), og jeg skjønner det heller ikke. Jeg sykler selv, for det meste fordi jeg rett og slett liker det, og ikke nødvendigvis pga konkurransen. Har ikke startet noen ritt enda, men etter planen skal jeg ta styrkeprøven til neste år, sykler da for bedrifslaget, som eneste jente!

Jeg er ikke noe utpreget konkurransemenneske, men har i alle år drevet med en eller annen form for konkurranse-sport.

Da vil jeg ønske deg lykke til med trening og Styrkeprøven. Jeg har syklet den en gang, grunnen til at jeg ikke har gjentatt det er at som navnet sier blir den mer en styrkeprøve, ikke et sykkelritt. Fra Dovrefjell til Oslo var det bare å henge sammen med det feltet jeg lå i, det var ikke noe å konkurrere om. Det er nå uansett artig å ha gjort det en gang, så jeg håper du får fint vær, det var ikke så festelig vær den gangen jeg gjennomførte.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hvorfor få kvinner er interessert i sykling (og lignende sport), og jeg skjønner det heller ikke. Jeg sykler selv, for det meste fordi jeg rett og slett liker det, og ikke nødvendigvis pga konkurransen. Har ikke startet noen ritt enda, men etter planen skal jeg ta styrkeprøven til neste år, sykler da for bedrifslaget, som eneste jente!

Jeg er ikke noe utpreget konkurransemenneske, men har i alle år drevet med en eller annen form for konkurranse-sport.

Ambisiøst å starte sykkelrittkarrieren med Styrkeprøven

Hele turen?

[Gjest Tigress]

Det er eit godt spørsmål som eg har lurt ein del på sjølv. At det ikkje er så mange kvinner i turritta har eg full forståing for, fellesstart er brutalt og dei færreste mosjonistdamer har nokon sjanse til å henge med der. Eg må tilstå at eg blei litt satt ut då eg høyrde eit par kameratar som hadde køyrt turritt og sa imponerte etterpå at Anita Valen hadde hengt greit med. Eg meiner, når den beste landevegsdama i Noreg imponerer mosjonistgutane ved å hengje med feltet, då er det ikkje rart at mosjonistjentene ikkje køyrer ritt altså. Mange som har køyrt puljeritt som Enebakk rundt har også sett av det går jævlig fort i starten, og når ein då tenkjer vidare til at ein blir køyrt av eiga lag, så er det ikkje så vanskeleg å tenkje seg at ein fellesstart er enda verre. Og det er det jo.

Det virkar for meg som om det er ein del frykt for å bli køyrt av som er grunnen til at jentene ikkje køyrer fellesstart, samstundes med at mange rett og slett synest det er skummelt å sitje i felt, det gjeld forresten båe kjønna.

Nivået i til dømes NC og VC er ikkje så høgt, men det er ein viss terskel å krysse å stille til start i eit aktivt ritt, og som du sjølv seier - det er knapt ritt med eigne dameklasser. Så ja, eg har latt vere å stille opp i ritt av di eg ikkje gidd å betale masse pengar for å få ei treningsøkt, for det er det det blir når ein er av feltet etter første bakke. Det er synd det er slik, men når skilnaden i nivå er slik det er så er vegen fram lang. Det ville vore stas med store NC-felt, alle blir betre av det, men når felta er så små er ein anten med eller av, og då får ein ikkje pusha seg ved å klare å hengje på ei gruppe som berre er litt betre enn deg - no må vi alle hengje på Bjørg Eva Jensen, ellers er vi av, og det er jo ikkje nokon god start for ein mosjonist!

[suzie]

Jeg har vært med på jenterittet på Røros - der var det mange tusen damer som startet - men der er jo alt mulig folk som er med. Men en artig løype og mange som ga full gass og knivet om gode plasseringer.

[Gjest Gjest]

Det er jo en biologisk forklaring også. Når kvinner blir eldre, blir de gjerne gravide, noe som ikke er forenlig med konkurranseidrett. Og så faller de av lasset. Faren kan fortsette å konkurrere, mens det plutselig er mors rolle å ta seg av småbarna. Slik er det ihvertfall med dem jeg kjenner. Når mor blir gravid, må hun slutte, og så er det vanskelig for henne å komme igang igjen siden far ikke er villig til å "passe" sine egne barn så mor får komme på banen igjen.

Om man skal konkurrere med idrett, krever det at man bruker tid både på trening og til å stille opp på konkurransene. Og den tiden får ofte ikke småbarnsmødre.

[suzie]

Kanskje du kan tipse om ritt som er artige å få med seg?

[Gjest Tigress]

Det må være minst 10 deltakere for at vinneren skal være offisiell, mener jeg å huske.

I sykling må det vere minst 5 deltakarar i kvar klasse for å kåre ein norgesmester, men vinnaren av klassa er framleis offisiell vinnar av den klassa i det rittet, og teller til dømes i NC og VC.

Endret 19. november 2009 av Tigress

[Gjest Gjest]

Kanskje du kan tipse om ritt som er artige å få med seg?

For de som er på Vestlandet er jo to artige ritt

Bergen - Voss.

Skjærgårdsrittet (i Bergen)

[Gjest Tigress]

Høyrt mykje bra om Stjernetråkken, Femsjøen rundt, Hurdalsjøen rundt og Follorittet, for dei av dykk som bur på Austlandet.

[Wiggins]

Kanskje du kan tipse om ritt som er artige å få med seg?

Det avhenger av hvor i landet du bor og hva du synes er artig. Av terrengsykkelritt synes jeg Grenserittet er artig fordi det ikke er så veldig mye ulendt terreng, mye grusveier og korte motbakker der jeg kan tråkke til uten å måtte se opp for steiner og røtter. Som navnet tilsier så går det over grensen, fra Strømstad i Sverige til Fredriksten festning i Halden. Det går i en sløyfe inne i landet, så det er 80 km. I terrengsykkelritt er det ikke så viktig å være med i felt, der vil typisk noen være bedre i motbakker og dra fra andre der, mens noen er (dum)dristige i utforbakker og får stor luke der, så det blir i større grad å kjøre sitt eget løp og ligge i vindskyggen til folk som passerer deg så lenge du klarer.

Landeveisritt: Igjen, hva liker du? Småkuppert terreng eller skikkelige motbakker? Mange ritt har en turrittklasse eller en B-klasse, men ofte er det en del menn som gjerne skulle stilt i den vanlige klassen som ikke føler seg helt i form, som stiller der. Da blir det gjerne litt konkurransekjør der også, men på en del lavere nivå.

Et problem, som jeg som mann også har opplevd, er at i mellomstore ritt med 100-200 deltakere så vil alle ligge langt framme i feltet. Det går selvsagt ikke. Når feltet kommer til en motbakke er det noen som ikke klarer å henge med teten og faller av. Da skaper det problemer for de som havnet bak dem men som egentlig er sterke nok til å henge med feltet opp bakken. Jeg har havnet i den fellen noen ganger, men jeg har blitt stadig flinkere og tøffere til å komme meg foran.

Mitt beste tips er å gå inn på www.sykling.no og søke opp ritt som har vært i år, og finne enten ritt med få deltakere, 50-60, eller ritt med veldig mange deltakere, flere hundre. Er det få deltakere og ikke alt for harde motbakker så kan en rimelig godt trent kvinne klare å henge med feltet hvis hun passer på å legge seg foran før de motbakkene som måtte være. Da kan hun dette bakover i feltet i motbakken i stedenfor å ligge på halen og tråkke som en gal for å henge med. Men, regn med å bruke noen forsøk på å lære deg å possisjonere deg i felt. Selv proffryttere havner i dårlige possisjoner av og til.

I ritt med mange hundre deltakere vil det statistisk sett alltid være noen av mennene som ikke holder så veldig høyt tempo som du kan klare å henge på. Det er ikke så mange ritt som har mange hundre deltakere, her på Østlandet er vel Vestfold rundt det største landeveisrittet, det har vært over 1000 deltakere de siste årene. Møt opp tidlig i startområdet og sikre deg en plass langt fremme i startslusen, så kan du falle bakover mens galningene bakfra kommer på venstre side av veien for å komme fram i feltet. Etter noen kilometer løser det seg opp i kontrollerte felt der det ikke er kniving om possisjonene. Vestfold rundt og ritt av tilsvarende størrelse krever imidlertid veldig mye konsentrasjon, særlig i starten, så jeg vil ikke anbefale det som ditt første ritt. Da er det bedre med et lite eller mellomstort ritt, 50-100 deltakere.

[Gjest Gjest]

Det er jo en biologisk forklaring også. Når kvinner blir eldre, blir de gjerne gravide, noe som ikke er forenlig med konkurranseidrett. Og så faller de av lasset. Faren kan fortsette å konkurrere, mens det plutselig er mors rolle å ta seg av småbarna. Slik er det ihvertfall med dem jeg kjenner. Når mor blir gravid, må hun slutte, og så er det vanskelig for henne å komme igang igjen siden far ikke er villig til å "passe" sine egne barn så mor får komme på banen igjen.

Om man skal konkurrere med idrett, krever det at man bruker tid både på trening og til å stille opp på konkurransene. Og den tiden får ofte ikke småbarnsmødre.

En biologisk forklaring, sier du? Det er bare biologisk ut graviditeten. Mors rolle, som du nevner selv, er en rolle, ikke biologisk determinert. Du har helt rett i at mor må slutte med ting hun tidligere fant glede i å holde på med, eller må la være å begynne med ting hun kanskje kunne tenke seg å prøve (f.eks. konkurransesykling), fordi far ofte ikke er villig til å delta like mye i barneomsorgen og i hjemmet. Etter man stifter familie søker far gjerne ut av hjemmet for å pleie sitt eget ego og dyrke sine interesser, mens mor ikke har noe valg, hun må pleie barna og slik blir barna og hjemmet hennes interesser.

Så kan man jo spørre seg hva som er "best" av å drive med konkurransesykling og knive om topp-plasseringer, og sykle rundt i neonfargede dresser både sent og tidlig, eller det å følge opp barna sine mest mulig. Jeg vet iallefall hvem jeg ville gitt gullmedaljen til for skikkelig bra innsats og utholdenhet :gjeiper:

[Gjest Tigress]

[...] mens mor ikke har noe valg, hun må pleie barna og slik blir barna og hjemmet hennes interesser.

Det er jo ikkje slik at han kan reise ut og ho MÅ passe ungar, det er jo eit val ein gjer - faren kan jo ikkje berre stikke ut utan å avtale det med mora heller! Så eigentleg kan jo ho stikke ut og pleie sine interesser og så er faren stuck heime, dette må jo vere ein tovegs greie tenkjer eg.

Men kan hende er det litt slik at det er meir sosialt akseptert at han pleier interessane enn at ho gjer det? Det idelle må vel vere at begge kan drive med hobbyar, men då må ein jo akseptere at det går utover til dømes husarbeid og at ein får litt mindre tid med ungane. Når det gjeld trening så trur eg vel det vil gavne ungane også å ha to foreldre i brukandes form og ikkje berre ein.

[FantasDick]

Da vil jeg ønske deg lykke til med trening og Styrkeprøven. Jeg har syklet den en gang, grunnen til at jeg ikke har gjentatt det er at som navnet sier blir den mer en styrkeprøve, ikke et sykkelritt.

Du har helt rett, styrkeprøven er mer som en "styrkeprøve" framfor et ritt, men litt konkurranse blir det jo - om vi slår vår tidligere rekord, eller kanskje slår noen andre lag som vi har slitt med tidligere? Og takk for lykkeønskninger!

Ambisiøst å starte sykkelrittkarrieren med Styrkeprøven

Hele turen?

Jeg er klar over at det muligens er litt vel ambisiøst av meg, men jeg satser på at det går greit likevel! Sykler jo treningsritt, selv om jeg ikke har startet i noen foreløbig, så jeg vet (sånn halvveis ) hva jeg går til. Skal sykle hele turen, ja.

[Ladylike]

Jeg har konkurrert i landeveissykling fra jeg var ca. 13 til ca. 18 år. For å henge med der må man være på et visst nivå, og i overgang junior/senior er det mange som faller fra. Det tror jeg er fordi at man enten må satse, og trene mye for å bli best. Eller så faller man fra fordi man begynner å studere eller jobbe ol.

Man må trene ganske hardt for å bare henge med feltet i NC, og der er det mange som i den alderen rett og slett ikke har tid eller ressurser til lenger. Dette gjelder vel flere idretter også.

[Gjest Wolfmoon]

For min del er årsaken til at jeg ikke konkurrerer at jeg hater og tape, og innser at jeg ikke har så store sjanser til å gjøre det bra i noen idretter jeg har lyst til å drive med lenger.

Tidligere har jeg vært med i både fotball, turn, volleyball og sprangridning, men nå kan jeg ikke lenger hevde meg i noen av idrettene og da er det ikke lenger så morsomt

Du sier at det er morsommere å vinne en klasse med 40 enn med 4, på den andre siden er det drittkjedelig å alltid havne langt ned på lista.

Det var mine tanker om det da, jeg hevder på ingen måte at jeg representerer noe flertall av kvinner

[Gjest Gjest]

Det er jo ikkje slik at han kan reise ut og ho MÅ passe ungar, det er jo eit val ein gjer - faren kan jo ikkje berre stikke ut utan å avtale det med mora heller! Så eigentleg kan jo ho stikke ut og pleie sine interesser og så er faren stuck heime, dette må jo vere ein tovegs greie tenkjer eg.

Men kan hende er det litt slik at det er meir sosialt akseptert at han pleier interessane enn at ho gjer det? Det idelle må vel vere at begge kan drive med hobbyar, men då må ein jo akseptere at det går utover til dømes husarbeid og at ein får litt mindre tid med ungane. Når det gjeld trening så trur eg vel det vil gavne ungane også å ha to foreldre i brukandes form og ikkje berre ein.

Tro meg, jeg har flere venninner som har slitt med at de plutselig hører fra gangen "Nå går jeg, hjemme kl ni, hadet!" og så er de stuck med ungene hele kvelden. Kjekt.

Mens kvinnen i løpet av graviditeten blir fysisk tvunget til å slutte med slikt, og lærer seg at man kan ikke alltid gjøre som man selv vil, så lærer ikke alltid menn det samme. Om kvinnen protesterer på at han drar, så blir hun plutselig "den kontrollerende, bitchete kjerringen" som nekter stakkars far å ha det kjekt. Og så er det mange kvinner som alt for lett får dårlig samvittighet og "ofrer" seg selv.

For å konkurrere må man være i mer enn brukenes form. Man må trene mye fr å henge med. Og med unger, full jobb, og gjerne kjæledyr og hus, blir det ikke så fryktelig mye tid til trening. Å trene for å mosjonere og være i ok form, ja, men såpass mye trening at man faktisk har noe i en konkurranse å gjøre er ikke alltid lett.