Jul, eg elsker den

[Gjest <3]

Må bare få ut litt frustrasjon.

Jula har alltid har vært flott for meg fra eg var barn, så eg elsker jula. Juletrær (elska pynte juletreet med mine søsken og mine foreldre når eg var liten), lysene, maten, kakene, pynten, den gode fine følelsen.. Dessverre har det ikkje vært likt for sambo. Han liker ikkje jula. Det har aldri vært ein skikkelig god opplevelse for han, med ein alkoholisert far som ikkje akkurat har holdt seg i skinnet jula bl.a.

Så, mens eg har lyst til å kjøpe pynt, julestjerne til vindu, adventstake, lite plastikk juletre, lys og lysestaker og diverse, så bryr ikkje han seg i det heile og drar meg litt ned "i gjørma" ved å være negativ når eg kikker på julepynt (hadde litt julepynt før, men han klarte kaste det når vi flytta), eller sier eg har lyst å mate fuglene i vinter for det er noe min mor har gjort hver vinter og eg har alltid syns det har vært koslig å gå ut med mat til de ("Ja, for da blir det kjekt å gå ut døra med bikkjene, når det er masse fugler utenfor" var det han svarte til det).

Eg har jo lyst til å viderebringe mine gode minner og sånt til eventuelle unger vi får, men da blir det opp til meg med alt, for som sambo sier "for min del kan vi like gjerne skippe heile jula". Så da vil alt havne på meg, og hans negativitet til jul og andre slike "feiringer" vil ødelegge litt om han ikkje klarer holde det for seg sjøl.

Så nå sitter eg bare å vurdere om eg i det heile tatt gidder prøve i år. Det har stort sett vært likt hvert år vi har bodd sammen, med lite pynt (som eg har fått av mine foreldre eller hans foreldre), det siste året hadde vi ett tre, men det blei kasta når vi flytta. Det er så utrolig kjipt når det bare er eg som syns det er koslig med jul, og er den eineste som vil ha julepynt og kosen. Blei litt lei meg sist vi handla når han bare var negativ til all pynten eg kikka på, så eg bare gikk ut, og da sa han etterpå "Det ser jo fint ut når det er satt opp da". Men det sa han bare fordi eg blei litt lei, og han ikkje ville eg skulle være i dårlig humør.

Det er liksom ikkje like gøy å komme heim igjen til mørk kjedelig leilighet når eg har vært på besøk til mine foreldre eller mine besteforeldre, for de har maaaaaaasse nydelig julepynt og det er skikkelig fint og koslig. Eg har stor familie, og på julaften kan eg sitte hos mine besteforeldre i 6-8 timer. Han er hos sine foreldre i max. 1 time. Bare så han rekker trykke i seg så mye poteter og pinnekjøtt han klarer, gi fra seg presangene fra oss, og få med seg presanger også reiser han heim igjen og sitter der med bikkjene og venter til eg er ferdig, mange timer seinere.

Ja, dette er sikkert ett utrolig "teit" problem. Men eg syns det er utrolig dritt at det eineste han syns er flott med jula er pinnekjøttet!

[Ida*]

Jeg skjønner at du syns dette er vanskelig, spesielt siden du har så godt forhold til julen selv. Som du skriver så har samboeren din ingen gode minner knyttet til julen, og da skjønner jeg godt at det er vanskelig for han. Tenk om det hadde vært du som hadde de opplevelsene han har hatt? Det er klart det tar tid å bygge nye minner og tradisjoner som dere kan ha sammen! Spesielt når/viss dere får barn sammen.

Samboeren min er heller ikke så begeistret for jula som jeg er pga skilte foreldre med alt det medfører. Jeg syns uansett at han nå er mer positiv enn før, fordi vi har laget våre egne tradisjoner og har det veldig fint sammen i jula. Det tror jeg at dere og kommer til å få, men du må nok gi det litt tid.

Og nei, syns ikke dette er et teit problem

[Gjest Gjest]

Kan du ikke spørre ham om du kan pynte til jul slik du vil ha det uten at han må engasjere seg i det? Siden han kanskje kan synes det er fint når det først har blitt jul. Så får du begynne litt forsiktig og ikke ta helt av fra oktober. Kun adventsstake og muligens en juleblomst fra første advent. Så pynter du tre og litt ellers fra lille julaften som får stå til over nyttår.

Altså et kompromiss - han må akseptere at du får lage den julen du er vant med, du må akseptere at han ikke er interessert i det hele tatt (så jobb med det alene) og begrens omfanget i første omgang i litt respekt for ham.

Kunne det hjelpe om han fikk være med på feiring hos din familie slik at han kan oppleve en "riktig" jul uten traumatiske opplevelser?

[Gjest <3]

Han er ikkje så keen på å lage egne tradisjoner eller være med på gamle. Så eg veit ikkje heilt hva eg skal gjøre. Det er ikkje akkurat så gøy å styre på med tradisjoner aleine eller "tvinge" han til å bli med meg når eg holder på (f.eks tenne lys på gravene på kirkegården).

Han lar meg pynte å styre på som eg vil, men han syns jo heile greia er litt teit og da mister eg litt lysten på å gjøre det. Eg gjør det jo ikkje bare for meg, eg vil jo at han skal syns det er fint også aller helst. Dessverre er det slik at når eg ser på julepynt eg kunne tenkt meg å kjøpe (for nå har vi bare ein duk som eg ikkje kan bruke, resten har forsvunnet/blitt kasta), så syns han nissefigurene er creepy eller stygge, ting har stygg farge, for "mye" og overdrevet, etc. Og eg gidder jo ikkje kjøpe ting han syns er stygge heller.

Han er velkommen til å bli med på julaften, men familien min likte ikkje han så godt i begynnelsen av forholdet (blanding av noen stygge rykter og alderen hans som gjorde det), noe han er klar over, så han vil ikkje bli med.

[Rosalie]

Men du kan jo ikke tvinge han til å delta i dine tradisjoner bare fordi du vil det!

Samboer kunne ikke bry seg mindre om juletradisjoner og julepynt. Og jeg har heller ikke tenkt å tvinge han. Den dag i dag drar vi til familie i julen. Men etterhvert kommer nok julen hos oss til å være en uke solferie i Syden. Langt unna julekaoset.

Endret 19. november 2009 av Wadjet

[Gjest <3]

Men du kan jo ikke tvinge han til å delta i dine tradisjoner bare fordi du vil det!

Samboer kunne ikke bry seg mindre om juletradisjoner og julepynt. Og jeg har heller ikke tenkt å tvinge han. Den dag i dag drar vi til familie i julen. Men etterhvert kommer nok julen hos oss til å være en uke solferie i Syden. Langt unna julekaoset.

Regner med du sikta til innlegget rett over dit nå. Altså, eg tvinger han ikkje til å være med inn for å tenne lys f.eks, men eg har ikkje lappen så han må kjøre meg til kirkegården (ett godt stykke unna) og han vil jo ikkje sitte i bilen aleine så han blir med, noe motvillig siden han heller kunne tenkt seg finne på andre ting enn å se på meg som tenner lys på gravene til mine døde slektninger.. Er vel kanskje tt indirekte tvang siden han må kjøre meg men det er lite å gjøre med.

[solkrem]

Skjønner godt hvordan du har det. Samboer hater ikke jula, men skjønner ikke vitsen. For han handler jula om å tjene penger og gjøre nødvendige ting i huset. Får skikkelig dårlig samvittighet når jeg slapper av og gjør som jeg vil både i jula og i påsken.

Når man er vant med tradisjoner hjemmefra og virkelig liker dem, er det vanskelig å forstå at kjæresten ikke kan like det. Men hva med å skape egne tradisjoner sammen? Gjøre mye av det han liker best, lage favorittmaten og favorittkakene hans?

Du kan selvsagt ikke påtvinge han å like jula, men han kan ikke tvinge deg til å glemme de gode minnene og fortsette tradisjonene heller.