mindre intelligent kar som føler seg helt nedenfor

[Gjest Gjest_gjest_*]

hei

jeg vet ikke om det er noen som husker meg, men jeg hadde en tråd her en stund tilbake om at jeg var meget lite tilfreds med livet mitt generelt og at en av årsakene til dette var pgr. av at jeg følte meg rett og slett mindre intelligent; jeg sliter veldig med matta på studiet, sliter noen ganger med å formulerer meg muntlig, dårlig på å huske ting osv.

Responsen jeg fikk da, var at folk mente at ikke kunne være så dum, siden jeg faktisk har klart å komme inn på et høyere studie(på NTNU) og siden jeg var flink til å skrive(?)

Vell, jeg hadde planer om å søke meg inn på befal kurs i forsvaret til sommeren, men det kan jeg bare nå nesten utelukke, siden det viser seg at jeg kun fikk en 3er på de teoretiske testene på sesjonen, når jeg var der inn i en alder av 17år(jeg er 26 nå). Gjennomsnittet ligger på 5 av 9, noe som betyr at jeg ligger godt under gjennomsnittet:(

Vet ikke åssen jeg skal ordlegge meg, men føler meg veldig nedenfor nå, for jeg hadde planer om å kanskje prøver meg på en utdannelse innen forsvaret og vill mest sannsynlig ikke fortsette studiet. Jeg er også redd for at jeg aldri vill duge sikkelig i arbeidsmarkede pgr av dette

Jeg vet ikke om jeg fikk såpass dårlig på disse IQ testene, pgr av at kan ha litt problemer med konsentrasjonen, eller fordi jeg rett og slett bare er "mindre" smart..

Jeg håper at først nevnte er årsaken og at jeg hadde gjort det mye bedre på disse testene nå; det er eneste "trøsten" jeg har. Jeg kan derimot søke på befalkurset hvis jeg viser til et bra vitnemål med greie karakterer; da vill jeg starte med blanke ark. Akkurat nå derimot, så føler jeg meg bare så "uduglig" at jeg valgte å skrive en post her inne på kvinneguiden...sier vell litt det kanskje!?

[Gjest Gjest]

hei

jeg vet ikke om det er noen som husker meg, men jeg hadde en tråd her en stund tilbake om at jeg var meget lite tilfreds med livet mitt generelt og at en av årsakene til dette var pgr. av at jeg følte meg rett og slett mindre intelligent; jeg sliter veldig med matta på studiet, sliter noen ganger med å formulerer meg muntlig, dårlig på å huske ting osv.

Responsen jeg fikk da, var at folk mente at ikke kunne være så dum, siden jeg faktisk har klart å komme inn på et høyere studie(på NTNU) og siden jeg var flink til å skrive(?)

Vell, jeg hadde planer om å søke meg inn på befal kurs i forsvaret til sommeren, men det kan jeg bare nå nesten utelukke, siden det viser seg at jeg kun fikk en 3er på de teoretiske testene på sesjonen, når jeg var der inn i en alder av 17år(jeg er 26 nå). Gjennomsnittet ligger på 5 av 9, noe som betyr at jeg ligger godt under gjennomsnittet:(

Vet ikke åssen jeg skal ordlegge meg, men føler meg veldig nedenfor nå, for jeg hadde planer om å kanskje prøver meg på en utdannelse innen forsvaret og vill mest sannsynlig ikke fortsette studiet. Jeg er også redd for at jeg aldri vill duge sikkelig i arbeidsmarkede pgr av dette

Jeg vet ikke om jeg fikk såpass dårlig på disse IQ testene, pgr av at kan ha litt problemer med konsentrasjonen, eller fordi jeg rett og slett bare er "mindre" smart..

Jeg håper at først nevnte er årsaken og at jeg hadde gjort det mye bedre på disse testene nå; det er eneste "trøsten" jeg har. Jeg kan derimot søke på befalkurset hvis jeg viser til et bra vitnemål med greie karakterer; da vill jeg starte med blanke ark. Akkurat nå derimot, så føler jeg meg bare så "uduglig" at jeg valgte å skrive en post her inne på kvinneguiden...sier vell litt det kanskje!?

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med PPT. Det kan være at du har en underliggende lærevanske. Og det har INGENTING med intelligens å gjøre. Bare så du vet det.

Uansett hva du velger å gjøre, så GJØR DEG FERDIG med det. Ingen liker en som aldri fullfører noe, selv om resultatene er dårlige.

Og en ting til, skaff deg en terapeut og snakk ut om selvbildet ditt. Du høres depressiv ut.

*Sparke i ræva*

[Gjest ts]

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med PPT. Det kan være at du har en underliggende lærevanske. Og det har INGENTING med intelligens å gjøre. Bare så du vet det.

Uansett hva du velger å gjøre, så GJØR DEG FERDIG med det. Ingen liker en som aldri fullfører noe, selv om resultatene er dårlige.

Og en ting til, skaff deg en terapeut og snakk ut om selvbildet ditt. Du høres depressiv ut.

*Sparke i ræva*

Du må forstå at det er ingen god følelse når man føler at man ikke duger til noe. Jeg er ikke veldig deppa generelt, men akkurat nå så er jeg det ja. Jeg hadde planer om å kanskje ta en utdannelse i forsvaret, men det virker veldig fjernt nå

Om jeg har lære vansker er godt mulig,men jeg har nå klart å få tre Cer og en A, i løpet av den tiden jeg har studert, så det er vanskelig å vite om dette faktisk er tilfellet...

I andre vgs fag, som jeg tokk opp før jeg startet på studiet, så gjorde jeg det også helt greit, men så raskt det er snakk om mattefag, da begynner "problemene"

[Gjest Gjest]

For det første, vet du om du kan ha dysleksi? Dette bør du finne ut av da du da kan ha rett på noe tester eller tilrettelegging.

Ellers så kan du skrive et brev til Vernepliksverket der du forklarer deg og sier du hadde en dårlig dag på testene og spør om å få ta dem på ny. Det meste går i Forsvaret så lenge man maser litt, støtter opp med all den informasjonen man har om saken (også fra eksterne kilder) og ikke gir seg. Jeg vet om flere som har vært i en "verre" situasjon enn deg og som etter mye arbeid på eget intiativ nå har forholdsvis gromme stillinger i grønt .

Hvis du ikke får noe gehør hos VPV så sender du inn søknad alikevel men da med referanser og dokumentasjon fra f.eks lærere, leger?, tester, osv som viser at du er en knakanes bra person og at du bør få sjansen til å vise deg frem. Du bør også gjøre et poeng av at det er såpass lengesiden du tok testene på sesjon og at du har utviklet deg som person. Alle som kommer inn på FOS (Seleksjonen til befalskolen) skal uansett igjennom tilsvarende tester der og det er de testene som vil være avgjørende om du blir tilbudt skoleplass eller ikke.

Selvom VPV kan være både vrange og treige til tider så er det stortsett veldig bra folk som sitter der og med litt initiativ fra din side så burde ikke dette være noe stort problem.

Du burde i førsteomgang nå gjøre det du kan frem til søknadsfristen med å skaffe deg nok dokumentasjon og "tyngde" til å du får innkalling til FOS og når du er der så må du vise dem hvor god du er. Dvs; klare alle kravene med GOD margin, de fysiske kravene på FOS er forholdsvis enkle så det bør ikke være noe problem å være i toppsiktet der. Samtidig bør du vise ydmykhet (Mange av de som er der både av befal og søkere vil være en dl yngre enn deg, ikke la det bli et problem), interresse og initiativ. Du vil også ha en feltøvelse der med mye trasking med sekk (hint hint), lite mat og søvn og testing av lederegenskaper. Et tips kan være åkjøpe den boka her (http://www.amazon.com/Outdoor-Leadership-Technique-Common-Self-Confidence/dp/0898865026/ref=sr_1_1?ie=UTF8&s=books&qid=1258624382&sr=8-1) og lese den i god tid. Meninga er ikke at du skal følge det som står der slavisk men det kan gi deg en ide på hvordan man kan bli en bedre leder. Husk at du skal ikke være noe ûberstormfürher på FOS men vise deg som et godt leder emne. I tillegg så er høyere utdannelse og at du er litt eldre enn 19-20år positivt!

Og tilslutt det aller aller viktigste, slutt å se på deg som "en mindre intelligent kar som går rundt og er små deppa fordi jeg er dum", det er meget mulig du er både dum og stygg eller det kan godt hende at testene man får servert på sesjon er altfor generelle. Alle mennesker, fra vaske petter til spesialjeger trond har problemer og utfordringer i livet, forskjellen er måten de takler dem på. For noen er utfordringene er uoverkommelig vegg mens for andre er de bare en midlertidig stans før de finner døra som gjør de de kommer igjennom.

Lykke til og ikke gi deg!

Mulig dette ble litt rotete forklart men jeg har måtte kjappe meg litt mens jeg har skrevet dette.

[Gjest Gjest]

Samboern min gjorde det også dårlig på en av de teoritestene i militæret, skikkelig dårlig Han var trøtt og stressa, og har en tendens til å gjøre ting litt vanskeligere enn de er. Men han er langt fra dum! Andre IQ-tester han har tatt seinere har han forøvrig scoret godt over snittet på, vet at man ikke skal legge så mye i slike tester, men likevel. Og viktigere: Han framstår som reflektert og intelligent både privat og i jobb. Hvis du har lyst til å søke befalskole, så prøv! Egner du deg, så kommer du inn.

[Gjest Gjest]

Du må forstå at det er ingen god følelse når man føler at man ikke duger til noe. Jeg er ikke veldig deppa generelt, men akkurat nå så er jeg det ja. Jeg hadde planer om å kanskje ta en utdannelse i forsvaret, men det virker veldig fjernt nå

Om jeg har lære vansker er godt mulig,men jeg har nå klart å få tre Cer og en A, i løpet av den tiden jeg har studert, så det er vanskelig å vite om dette faktisk er tilfellet...

I andre vgs fag, som jeg tokk opp før jeg startet på studiet, så gjorde jeg det også helt greit, men så raskt det er snakk om mattefag, da begynner "problemene"

Ahhh I see.. KUN matte? Det ER en lærevanske. Dyskalkuli. http://dyskalkuli.net

[Gjest ts]

takk for svarene, hjelper litt det

Jeg tror nok muligens at mitt dårlig resultat på sesjon var mye pgr. av litt stress og konsentrasjons vansker(håper jeg). Er jo også mulig at jeg har blitt en god del "smartere" siden den tiden(hjernen har blitt trimmet litt mer)

Uansett, jeg merker fortsatt at jeg sliter litt med å huske ting og jeg bruker kanskje litt lengere tid på å lære ting en mange andre.

Hvis jeg tenker meg om, så klarte jeg jo å få en 3er i 2mx, uten å jobbe meg ihjel...så er vell kanskje ikke helt fjern!?

Jeg driver også litt med foto og etter mine to år bak kameraet, så føler jeg at jeg begynner å mestre dette ....det er vell et annet "bevis" på at jeg ikke er helt idot. Men man trenger kanskje ikke så mye "intelligens" for å bli en flink natur fotograf!?

[Gjest Gjest]

Er som å lese om meg selv, TS .

Jeg er en svært oppegående jente i midten av 20 -årene, og jeg studerer økonomi og bedrift. Jeg har alltid hatt problemer med tall, flinkere med ord og slikt da..

JEg har fått heller dårlige/middels karakter her, og det sliter så veldig. Jeg sier til meg selv at jeg er jo ikke dum! Jeg vet mye mer enn venninner og familie, jeg er oppdatert på de fleste fronter, jeg interesserer meg i økonomi, samfunn, vitenskap og ALT! Jeg leser mye..

Likevel så går det ikke inn. Jeg kan lese og lese, og få dårlige karakterer. Det er som om jeg ikke klarer å huske hva jeg har lest, og jeg føler at folk tror jeg er litt mindre intelligent pga dette. Det sliter veldig på, og jeg føler jeg alltid må lese og lese for å prøve å få en god karakter. Med matte så kan jeg skjønne noe, og så 5 minutter etter er det borte. Selv om jeg repeterte oppgaven 2-3 ganger har jeg ingen ide om hvordan jeg skal gjøre den igjen. Utrolig irriterende!

Lykke til : )

[Gjest ts]

Er som å lese om meg selv, TS .

Jeg er en svært oppegående jente i midten av 20 -årene, og jeg studerer økonomi og bedrift. Jeg har alltid hatt problemer med tall, flinkere med ord og slikt da..

JEg har fått heller dårlige/middels karakter her, og det sliter så veldig. Jeg sier til meg selv at jeg er jo ikke dum! Jeg vet mye mer enn venninner og familie, jeg er oppdatert på de fleste fronter, jeg interesserer meg i økonomi, samfunn, vitenskap og ALT! Jeg leser mye..

Likevel så går det ikke inn. Jeg kan lese og lese, og få dårlige karakterer. Det er som om jeg ikke klarer å huske hva jeg har lest, og jeg føler at folk tror jeg er litt mindre intelligent pga dette. Det sliter veldig på, og jeg føler jeg alltid må lese og lese for å prøve å få en god karakter. Med matte så kan jeg skjønne noe, og så 5 minutter etter er det borte. Selv om jeg repeterte oppgaven 2-3 ganger har jeg ingen ide om hvordan jeg skal gjøre den igjen. Utrolig irriterende!

Lykke til : )

godt å høre at det er flere med samme problemet. Jeg har spesielt merket at jeg yter veldig dårlig under press og hvor bra jeg yter mentalt går også mye på dags formen. Hender faktisk at det er dager hvor jeg føler meg litt oppegående:)

[Gjest Cipheria]

Karakterar har ikkje så mykje med intelligens å gjere, det handlar om studieteknikkar. Å lese på den riktige måten og memorere effektivt. Så er det jo slik at ulike personar lærer på ulike måtar. Men generelt er det dårleg læring å berre lese om att emne fleire gongar. Du må jobbe aktivt med stoffet, få inn gode tilnærmingsteknikkar. Det er ganske vanleg at dei som gjer det bra på vgs gjer det dårlegare på høgare utdanning fordi krava er annleis. Då handlar det meir om å forstå, ikkje berre sitere det ein har pugga. Eit eksempel på at intelligens ikkje er = gode karakterar. Eg har for øvrig møtt personar som er heilt borti natta, men som likevel hadde bortimot 6 i snitt.

Ikkje at det har så mykje føre seg å skrive dette når det ligg så djupt i personen din, ts. Då må det meir bearbeiding til. Trur du hadde hatt godt av å snakke med nokon som kan slå hol i teorien din. Kvifor er det viktig å vere intelligent? Er ein ikkje verdt noko med mindre ein er intelligent? Meina du det om andre og? Osv. Noko som sannsynlegvis er vanskeleg for deg å snakke om, dersom du er ein meir lukka person. Men nokre gongar treng ein nokon til å slo hol i sine logiske kortslutningar. Snakkar av erfaring.

Ed: Skal legge til litt her. Når ein forventar å ikkje hugse noko, så hugsar ein dårlegare. Då eg var ung og hadde mine dårlege periodar, føltes det ut som om hjernen min var heilt tåkete, og eg greidde ikkje tenke klart. Det var pga mine skyhøge forventningar og krav til meg sjølv.

Endret 19. november 2009 av Cipheria

[Gjest ts]

Karakterar har ikkje så mykje med intelligens å gjere, det handlar om studieteknikkar. Å lese på den riktige måten og memorere effektivt. Så er det jo slik at ulike personar lærer på ulike måtar. Men generelt er det dårleg læring å berre lese om att emne fleire gongar. Du må jobbe aktivt med stoffet, få inn gode tilnærmingsteknikkar. Det er ganske vanleg at dei som gjer det bra på vgs gjer det dårlegare på høgare utdanning fordi krava er annleis. Då handlar det meir om å forstå, ikkje berre sitere det ein har pugga. Eit eksempel på at intelligens ikkje er = gode karakterar. Eg har for øvrig møtt personar som er heilt borti natta, men som likevel hadde bortimot 6 i snitt.

Ikkje at det har så mykje føre seg å skrive dette når det ligg så djupt i personen din, ts. Då må det meir bearbeiding til. Trur du hadde hatt godt av å snakke med nokon som kan slå hol i teorien din. Kvifor er det viktig å vere intelligent? Er ein ikkje verdt noko med mindre ein er intelligent? Meina du det om andre og? Osv. Noko som sannsynlegvis er vanskeleg for deg å snakke om, dersom du er ein meir lukka person. Men nokre gongar treng ein nokon til å slo hol i sine logiske kortslutningar. Snakkar av erfaring.

Ed: Skal legge til litt her. Når ein forventar å ikkje hugse noko, så hugsar ein dårlegare. Då eg var ung og hadde mine dårlege periodar, føltes det ut som om hjernen min var heilt tåkete, og eg greidde ikkje tenke klart. Det var pga mine skyhøge forventningar og krav til meg sjølv.

Å ha litt oppi toppen gjør ting mye lettere på arbeidsmarkede og man blir mer respektert av andre, siden man utsråler litt "smartnes", noe igjen som gjør at man utsråler selvtillitt

Jeg får vell heller godta at jeg ligger under gjennomsnittet og fokusere på de positive tingene jeg har. Men er litt vanskelig å godta dette og det resultatet fra sesjonen var et sikkelig "hardt slag"

[Gjest Gjest]

Er sånn jeg også. Føler det meste går bra, helt til eksamen. Da er jeg

som oftest veldig sliten, trøtt og stressa, og rekker ikke å bli ferdig med nok oppgaver til å få bra karakter.

Husk at veldig mange glupe og suksessfulle mennesker har gjort det helt elendig på skolen.

Evnen til å ikke gi opp er nok en viktig faktor for suksess.

[felgen]

Du må forstå at det er ingen god følelse når man føler at man ikke duger til noe. Jeg er ikke veldig deppa generelt, men akkurat nå så er jeg det ja. Jeg hadde planer om å kanskje ta en utdannelse i forsvaret, men det virker veldig fjernt nå

Om jeg har lære vansker er godt mulig,men jeg har nå klart å få tre Cer og en A, i løpet av den tiden jeg har studert, så det er vanskelig å vite om dette faktisk er tilfellet...

I andre vgs fag, som jeg tokk opp før jeg startet på studiet, så gjorde jeg det også helt greit, men så raskt det er snakk om mattefag, da begynner "problemene"

Du - jeg hadde en forelesning på universitetet i bergen for noen dager siden, der foreleseren snakket om eksamens/prestasjonsangst i fagene osv. Han understreket at man ikke skal undervurdere karakteren C. Det betyr at oppgaven er tilfredsstillende, og i mange fag betyr det faktisk at du har alt rett, du har bare ikke "briljert" el.

Jeg syns du høres ut som en reflektert ung mann, og jeg vet hvordan følelsen av å ikke prestere eller strekke til trykker deg ned i gjørma. Stå på!

[Gjest Cipheria]

Å ha litt oppi toppen gjør ting mye lettere på arbeidsmarkede og man blir mer respektert av andre, siden man utsråler litt "smartnes", noe igjen som gjør at man utsråler selvtillitt

Jeg får vell heller godta at jeg ligger under gjennomsnittet og fokusere på de positive tingene jeg har. Men er litt vanskelig å godta dette og det resultatet fra sesjonen var et sikkelig "hardt slag"

Har du aldri møtt gjennomsnittlege eller dumme personar som utstråla sjølvtillit? Der er mange andre eigenskapar personar blir respektert for som ikkje trenger intelligens (ingen insinuering om at du er dum her, eg har ingen forutsetning for å vite kor du ligger); integritet, sosiale eigenskapar, humor, innsikt, sjølvstende, pågangsmot, positivitet, engasjement, rettferdighetssans, fleksibilitet, ærlighet, beherskelse, evne til å reflektere osv.

Men eg veit korleis det er å få eit sånt slag i trynet, ja, det er ikkje enkelt.