Baksnakking; jeg vet hvor det kommer fra

[Gjest Gjest]

Jeg har fått vite at en kollega sprer rykter om meg på jobben. jeg vet hun har problemer med meg, fordi jeg sier ifra. jeg har holdt våre personlige ting mellom oss, men nå vet jeg at hun har snakket om meg og "litt" andre versjoner av det som virkelig har skjedd.

Jeg har tenkt til å snakke med henne om dette, men kjenner jeg kvier meg skikkelig. Jeg ønsker å ta det opp i en rolig og saklig tone, men er redd for å bli sint og useriøs fordi hun vet hvordan hun skal provosere meg. har til nå klart å holde meg rolig til alle klager og innvendinger, men jeg er såret over å ha blitt fremstilt på den måten.

trenger et spark bak her.noen som har noen gode råd når man kjenner det begynner å koke?

[Irris]

Hjelper ofte å vinkle ting over på:

"jeg blir lei meg når jeg hører slike ting, du sårer følelsene mine osv" istedenfor "jeg blir så j... forbanna på deg osv."

for da får en fram samvittigheten hos en person, istedenfor at personen skal bli sint og låst.. og endamere sur.

Bra at du skal konfrontere. Alt for mange som bare baksnakker tilbake igjen, uten å gripe fatt i problemet.

Lykke lykke til.

[Gjest Supermimz]

Det er vanskelig å snu synet til et menneske som har bestemt seg for å baksnakke en. Selv har jeg ofte ikke sett en annen utvei enn å skifte jobbmiljø.

Det er bra at du vil snakke med henne om det, men slike mennesker som kronisk baksnakker har kommet inn i en farlig livstil. baksnakkingen er deres måte å være inkludert i en gruppe. Voksne mennesker forstår at de som baksnakker godt mulig baksnakker dem også, så derfor får de som baksnakker ofte ikke nære venner, og fortsetter med baksnakkingen for å føre en tilknytning til andre mennesker.

Det er en ond sirkel dette. Jeg tror ikke det kommer til å slutte om ikke alle i deres miljø går inn for å kutte ut baksnakkingen. Når ingen gidder å høre på baksnakkingen, så gidder ikke baksnakkeren å baksnakke heller.

Endret 19. november 2009 av Supermimz