Tenåring i huset, trenger råd

[Gjest Gjest_sissy_*]

Har et problem, som jeg prøver å løse.

min datter på 15 år har ingen kontakt med jentene i sin klasse elelr andre. historin er at vi flyttet for noen år siden, og hun byttet skole. Det var veldig greit i starten, men så fikk hun problemer med å tilpasse seg, og det skjedde en del ting, hun skadet seg selv. Dette er nå ok, og vi har fått tatt tak i det. Men så er det slik at det i den siste tiden har skjedd typiske ting som skjer med ungdom, og konflikter jenter i mellom. Stort sett så ordner dette seg. men ikke denne gangen. Hun fikk høre at ingen vil ha henne i nærheten, og hun blir ikke bedt med på noe. Hun sier hun ikke bryr seg,og vil absolutt ikke snakke om det, hun blir sint, og sier jeg ikke skal bry meg. Hvordan hun oppfører seg ute, hvet jeg ikke, og jeg tror hun kanskje kan virke mer tøff enn hun er. Hun føler hun ikke strekker til i forhold til de andre jentene. Hun henger nå bare sammen med noen få gutter, og selvom hun ikke sier noe, så savner hun nok en venninne. Hun får jo nå litt "snever" innput. Hun var tidligere en utadvent og godt likt jente. Har prøvd å ta dette opp i heimen, men med dårlig resultat. Burde jeg ta kontakt med skolen? Har kontaktet en mor til en av jentene, kjenner ikke så mange, da vi som sagt ikke har bodd der så lenge. Har ikke fått noe tilbakemelding. Jeg synes det er fryktelig vondt og vanskelig å ikke kunne gjøre noe.

[Gjest Gjest]

Jeg ville tatt det oppe med skolen ja. I første omgang, og vurdert videre om det var mulig/nødvendig å blande inn helsesøster, BUP etc.

[Gjest Supermimz]

Jeg vet ikke hvorfor jeg tenker at jenta er evt "emo" håret ned i øynene og mørk sminke?

Tar jeg helt feil? Kansje hun kommer frem som en loner og er ikke så veldig god på å inkludere seg selv? Beklager om jeg synser feil nå..men jeg kan kjenne meg igjen.

Kansje det vil hjelpe om du bevenner deg selv med noen av foreldrene i klassen, og inviterer de på middag og lignende, eller drar på besøk?

[felgen]

Jeg tror du har rett i at hun ikke er så tøff som hun virker, det husker jeg jeg selv var i den alderen.

Likevel vil jeg påpeke at hun ikke nødvendigvis savner å være med en jente. Da jeg var femten hadde jeg et anstrengt forhold til jenter, og holdt meg derfor stort sett til gutter og unge menn.

Det er vanskelig for deg som forelder å stå å se på dette, men jeg ville ikke mase på henne om å snakke om det eller få henne til å gå ut og treffe nye mennesker også videre. Hun finner selv ut når hun er klar for det, og det er godt for henne å kjenne at du støtter henne:) stå på!

[Gjest Gjest]

Hva mener du med at hennes innputt blir snever når hun bare henger med gutter? Hvis du hadde vist litt om ungdom så hadde du vist det at unggutter er langt mer varigerende i samtaleemna, at de engasjerer seg for langt viktigere ting og at de generelt er mye mer intelligente enn de gjevnaldrende jentene. Å ha guttevenner vil være mye bedre for henne enn å sitte å høre på sladregjengen som drar ut på byen vær uke for å riste puppene litt.

[Gjest Gjest_sissi_*]

Jeg vet ikke hvorfor jeg tenker at jenta er evt "emo" håret ned i øynene og mørk sminke?

Tar jeg helt feil? Kansje hun kommer frem som en loner og er ikke så veldig god på å inkludere seg selv? Beklager om jeg synser feil nå..men jeg kan kjenne meg igjen.

Kansje det vil hjelpe om du bevenner deg selv med noen av foreldrene i klassen, og inviterer de på middag og lignende, eller drar på besøk?

Hun er absolutt ikke emo. Hun er en normal pen jente, og absolutt ikke "svart". Men skjønner at du tenker det.

[Gjest Gjest_sissi_*]

Hva mener du med at hennes innputt blir snever når hun bare henger med gutter? Hvis du hadde vist litt om ungdom så hadde du vist det at unggutter er langt mer varigerende i samtaleemna, at de engasjerer seg for langt viktigere ting og at de generelt er mye mer intelligente enn de gjevnaldrende jentene. Å ha guttevenner vil være mye bedre for henne enn å sitte å høre på sladregjengen som drar ut på byen vær uke for å riste puppene litt.

du missforstår, det er absolutt bra å ha gutte venner!!! men det kan være greit innimellom å ha noen å snakke med, som gjelder gutter og andre ting, altså typiske jente ting.

[Gjest Gjest_sissi_*]

Jeg tror du har rett i at hun ikke er så tøff som hun virker, det husker jeg jeg selv var i den alderen.

Likevel vil jeg påpeke at hun ikke nødvendigvis savner å være med en jente. Da jeg var femten hadde jeg et anstrengt forhold til jenter, og holdt meg derfor stort sett til gutter og unge menn.

Det er vanskelig for deg som forelder å stå å se på dette, men jeg ville ikke mase på henne om å snakke om det eller få henne til å gå ut og treffe nye mennesker også videre. Hun finner selv ut når hun er klar for det, og det er godt for henne å kjenne at du støtter henne:) stå på!

Takk!!!

[Gjest Gjest]

Har et problem, som jeg prøver å løse.

min datter på 15 år har ingen kontakt med jentene i sin klasse elelr andre. historin er at vi flyttet for noen år siden, og hun byttet skole. Det var veldig greit i starten, men så fikk hun problemer med å tilpasse seg, og det skjedde en del ting, hun skadet seg selv. Dette er nå ok, og vi har fått tatt tak i det. Men så er det slik at det i den siste tiden har skjedd typiske ting som skjer med ungdom, og konflikter jenter i mellom. Stort sett så ordner dette seg. men ikke denne gangen. Hun fikk høre at ingen vil ha henne i nærheten, og hun blir ikke bedt med på noe. Hun sier hun ikke bryr seg,og vil absolutt ikke snakke om det, hun blir sint, og sier jeg ikke skal bry meg. Hvordan hun oppfører seg ute, hvet jeg ikke, og jeg tror hun kanskje kan virke mer tøff enn hun er. Hun føler hun ikke strekker til i forhold til de andre jentene. Hun henger nå bare sammen med noen få gutter, og selvom hun ikke sier noe, så savner hun nok en venninne. Hun får jo nå litt "snever" innput. Hun var tidligere en utadvent og godt likt jente. Har prøvd å ta dette opp i heimen, men med dårlig resultat. Burde jeg ta kontakt med skolen? Har kontaktet en mor til en av jentene, kjenner ikke så mange, da vi som sagt ikke har bodd der så lenge. Har ikke fått noe tilbakemelding. Jeg synes det er fryktelig vondt og vanskelig å ikke kunne gjøre noe.

Hvis du ber noen forledre til de som ikke vil ha henne i nærheten hjem vil nok dette -selv om det er positivt ment fra deg- være kun ydmykende... dette er et vansklig problem.. men venner er desverre noe en forelder ikke kan kjøpe til ungene sine..Jeg ville kansej skaffet en psykolog for det kan være traumatiserende å bli utestengt.. men Ikke prøv å skaffe henne venner.. når hun tydeligvis skammer seg nok over dette fra før av...