Pedagogiske virkemidler

[LukaFrost]

Jeg registrerer at barneoppdragelse forandrer seg oppigjennom årene. Nå for tiden er det veldig in å bruke klistremerker og belønning i form av en gave. Skal barnet straffes fratas det goder.

Holder det ikke lenger med ros der barnet fortjener det og irettesettelse når det er påkrevd? Det virker kun som om ytremotivasjon er det eneste som hjelper. Indre motivasjn holder liksom ikke.

Har barna fått for mye medbestmmelse? Er foreldre for lite bestemte?

Noen som har tanker omkring dette?

[Gjest Vettel]

Vi har prøvd alt, hehe! Men som regel funker det i kort tid, kanskje bare fem dager eller noe.

Men jeg tror på: ROS!

Men da skal jeg nevne at mitt barn har liten "indre driv" til å gjøre ting, feks lekser, etc. (kjedelig ting) Hun bryr seg ikke så mye hva andre mener og sier, er liksom det samme for henne. Så jeg må ta bort "goder" når det ikke går. Feks legge seg tidligere for å stå opp tidligere, ta bort datatid (men da leste hun en bok istede) eller ikke få dra på besøk til venner. (som jeg føler meg kjempeslem når jeg sier det...)

Vi snakker sammen mye om det ikke er bedre med ros istede for kjeft, men går liksom bare en dag eller to så er vi tilbake på samme spor.

[Phaedra]

Vi har også forsøkt belønningsystem, men det fungerte kun i veldig kort tid. Har nå måtte gå over til inndragning av privilegier, selv om det ikke er spesielt gøy å ha den krangelen hver gang. Den ene ungen her bryr seg heller ikke nevneverdig om hva andre måtte mene, og mener at det er helt greit å komme hjem med dårlige karakterer, å ikke rydde ordentlig, å glemme igjen lunsj/sekk/lekser/gudene vet hva hjemme og å be både læreren og foreldre om å dra dit peppern gror. Ungen er heller ikke interessert i å tjene penger på noen måte, men går hele tiden og ønsker seg ting. Å foreslå disse tingene som belønning fungerer bare som motivasjon i noen dager, og så er det tilbake til 0 igjen. Merkelig...

Jeg var en sånn som fungerte basert på ros og irettesettelse, men så hadde jeg også denne "indre driven" du etterlyser. Jeg kan aldri huske å ha sagt at jeg var så skolelei at jeg ville slutte på skolen, kan aldri huske at jeg ikke brydde meg om å komme hjem med dårlige karakterer og kan aldri huske at jeg turde å kjefte på voksne utenfor familien i den grad som ungen her gjør.

Personlig mener jeg at mange barn får for mye selvbestemmelsesrett - men aller viktigst er at jeg synes at de får det for tidlig. Men det virker som om det er det som er den "riktige" pedagogikken nå

Endret 18. november 2009 av Phaedra

[Gjest Gjest_Trebarnsmamma_*]

Jeg har ikke noen særlig tro på sånne belønningssystemer, etter mine begreper er det dressur, ikke oppdragelse. Men samtidig - hvis det funker uten at noen tar skade av det, er det jo sikkert kjekt. Mine barn er fremdeles ganske små, men vi har da i hvert fall klart å slutte med bleier, lagt vekk smokk, osv. uten klistremerker. Håper lekser også blir gjort uten belønningssystem når den tid kommer ...

[Kara W]

Nå er ikke sønnen min gammel nok til at jeg har prøvd ut så mye forskjellig enda, men jeg har tro på et belønningssytemt. Jo mindre barna er, jo mindre bør det brukes, og jeg er generelt ikke noe glad i "en-til-en" belønninger ("etter å ha dekket på 5 ganger så får jeg X"). Da er det de utfører en jobb, og ikke noe man gjør for seg selv eller for fellesskapets gode. Jeg synes også at det viktig at belønning er tid sammen, og ikke nødvendigvis penger eller ting. ("Ettersom dere har vært så flinke til å holde rommet ryddig hele uken tenkte jeg vi kunne gå på kino på lørdag"). Ta fra dem goder kan også fungere, men dette bør ikke være det første man prøver, og jo mindre barna er jo mer direkte må sammenhengen være.

Jeg tror også at barn har alt for mye medbestemmelsesrett for tiden. Det er greit at de skal læres opp til å ha egne meninger, og at det er lov å si ifra, men det må også være klart at det er foreldrene som bestemmer, og at på skolen er det læreren som bestemmer.

(forøvrig så bruker jeg klistremerker til å belønne meg selv, og jeg synes det fungerer utmerket )

[Gjest Purple Haze]

Les litt Jesper Juul, så får du gode forklaringer på hva som er feil med belønningssystemer

Jeg syns at belønningssystemer er helt feil. Skal man virkelig lære seg at det vanker belønning for den minste lille ytelse i livet? Sånn fungerer ikke livet når man blir eldre.

Jeg er en mye større tilhenger av ros og positive tilbakemeldinger på ønsket atferd. Fokus på det som er bra.

[Gjest Gjest]

Ros er en form for belønning. Så bruk av klistremerker og andre belønninger, er en del av samme "systemet". Ros, klistremerker, en klem, et smil osv. fungerer som forsterkning av atferd. All forskning viser at ros (forsterkning) er mer effektivt enn straff.

Så kan man mene det man vil om det....

[Gjest Gjest]

Les mer her;

http://deutroligearene.no/

[kissmequick]

Anbefaler å lese Alfie Kohn for å få en annen side av behaviourismepedagogikken.

Her er en artikkel

[Gjest Purple Haze]

Ros er en form for belønning. Så bruk av klistremerker og andre belønninger, er en del av samme "systemet". Ros, klistremerker, en klem, et smil osv. fungerer som forsterkning av atferd. All forskning viser at ros (forsterkning) er mer effektivt enn straff.

Så kan man mene det man vil om det....

Mitt poeng er at man kan ikke læres opp til å forvente belønning i form av materielle ting hver gang man oppfyller en forventning fra omverdenen.

Ros og positive tilbakemeldinger blir ikke det samme. Det får man av sine medmennesker når det er fortjent, og det oppfordrer til liknende atferd senere.

Skal man vennes til materielle ting hver gang man gjør noe bra, vil man få et barn som aldri gjør noe med mindre det får en ting for det.

Ros fungerer ikke på samme måte. Det gir heller næring til en indre motivasjon for å få positiv feedback fra omgivelsene.

Hvordan tror du barn tar til seg læring på det sosiale området i barnehagen, hvor slike materielle belønningssystemer ikke eksisterer?

[Gjest Vettel]

Jeg vil heller ikke påstå at klistremerke kan sammenlignes med ros og en klem.

Tror nok barnet mitt mye heller vil ha en klem eller fem, enn klistremerker og gaver!

På samme måte som jeg vil ha lønn og ikke en klem fra sjefen min for jobben jeg gjør.

Det som er så "dumt", men viktig å huske, er at for hver kjeft og negativ tilbakemelding, så må man oppveie det med 10 ros og positiv oppmerksomhet! Der synes jeg grassat.... Så nå skal jeg gå og gi datteren min en klem og fortelle henne at hun var flink som gjorde leksene og så hyggelig å stå opp med henne på morgenen når hun gjorde det hun skulle uten mas.

[Gjest imli]

Les litt Jesper Juul, så får du gode forklaringer på hva som er feil med belønningssystemer

Jeg syns at belønningssystemer er helt feil. Skal man virkelig lære seg at det vanker belønning for den minste lille ytelse i livet? Sånn fungerer ikke livet når man blir eldre.

Jeg er en mye større tilhenger av ros og positive tilbakemeldinger på ønsket atferd. Fokus på det som er bra.

Helt enig

Har null sans for slike belønningssystemer. Noen har jo belønningssystemer for alt, bare det å kle på seg uten å slå seg vrang, eller rydde rommet eller gjøre lekser, ting som er ganske selvsagte at unger må gjøre, etter min mening.

Jeg synes det virker som om mange lar ungene ta styring over sin egen oppdragelse. Jeg vil så langt jeg kan unngå la vær å bruke slikt på mine barn når den tid kommer. Ros og kritikk får holde. Og selvsagt en liten belønning innimellom - men tror belønningene blir satt mye større pris på og motiverer mye mer hvis de kommer ved spesielle anledninger.

[Gjest imli]

Ros er en form for belønning. Så bruk av klistremerker og andre belønninger, er en del av samme "systemet". Ros, klistremerker, en klem, et smil osv. fungerer som forsterkning av atferd. All forskning viser at ros (forsterkning) er mer effektivt enn straff.

Så kan man mene det man vil om det....

Ja - ros er mer effektivt enn straff. Men ros er da ikke det samme som matriell belønning, som flere andre påpeker her. Synes det blir veldig materialistisk å skulle gi ungene gaver hver gang de klarer daglige gjøremål uten grin. En eller annen gang må man vel slutte med det, og hva skjer da? Skal ungene lære seg at de ikke trenger å oppføre seg bra med mindre de får en ting hver gang de gjør det?

[Urge]

Jeg tror virkemidler som klistremerker er fine, og fungerende for å komme ut av en negativ spiral, evt. for å komme inn i ett nytt handlingsmønster.

Har brukt det selv med stor effekt en gang. Og det var da vi voksne ville motivere til en rask overgang til truse, med så lite uhell som mulig. (Vi var allerede på gang, så det var for å forkorte overgangsfasen.)

Klistremerkene ble da limt på en plakat, og lillen kunne vise dem fram til de som kom på besøk. (Og få ros for hvor flink han var.)

De fleste andre ting har gått helt av seg selv.Med kun ros som virkemiddel.

Etter en stund var ikke klistremerkene så spennende lenger, men da var rutinen innarbeidet, og vi fortsatte i nytt mønster, uten belønninger.

For meg blir det det samme om jeg tilbyr klistremerker OG ros, eller om jeg lover en opplevelse OG ros for noe. Det er ekstra motivasjon for å gjøre noe som ikke motiverer nok i seg selv.

[Sissan]

Her syns jeg egentlig det diskuteres to ulike ting.

Det ene er om barn skal få materielle goder for å gjøre ting som man normalt bør kunne forvente av barn. Rydde, gjøre lekser, få gode karakterer osv. Det er ikke vanskelig å være motstander av det.

Det andre er bruk av klistremerker som "belønning". Det virker som om noen syns det er materielle goder. Kanskje fordi det spares opp klistremerker til å få en gave/gode, slik som i Supernanny programmene?

Vi har brukt klistremerker i perioder. Klistremerkene fungerer som en "offentlig ros" og kommer i tillegg til alminnelig ros.

Dette fungerer som mange understreker ikke over tid. Men til å plukke bort en uvane, som barnet i utgangspunktet ikke har et bevisst forhold til, har det fungert strålende hos oss.

[Gjest Gjest_P_*]

Ett av barna her hadde et anstrengt forhold til småbokstavene. Hun ble hengende etter fra begynnelsen og nektet å bruke dem. Etter hvert gikk det opp for meg at hun rett og slett ikke hadde lært dem, hun husket hverken hvordan de så ut eller hvordan de skulle skrives. I begynnelsen av tredje klasse gikk vi løs med et helt prosjekt, med poeng-belønning.

Hun fikk noen ord hver dag som hun skulle skrive på sånne dobbelt-linjer som de brukte i småskolen. De bokstavene hun ikke kunne, ble skrevet øverst sånn at hun kunne se på dem imens. I begynnelsen satte vi stoppeklokka på seksten minutter, og ungen fikk poeng for hvert minutt hun ikke brukte. I tillegg fikk hun poeng for flid, på den måten at rett skrevet, pent skrevet ord/setning gav 5 poeng, og alle slurv og feil ble trukket ett poeng for. Jeg hadde kjøpt en bok, noen blyanter og viskelær før starten, og ungen kunne "kjøpe" disse tingene for poengene sine. Jeg satte prisen sånn at det skulle litt innsats til for å få dem, og de mest fristende tingene kostet mest.

Etter hvert ble oppgavene vanskeligere, tiden satt lavere og sånne ting som punktum og mellomrom ble lagt vekt på. Etter at de fire-fem småtingene var solgt og systemet innarbeidet, laget vi større gevinster, som en kinotur til 700 poeng og en tur til badeland feks.

Her måtte det belønninger til, for småbokstaver og skriving var blitt så frustrerende og ulystbetont for ungen. Etter hvert som hun ble flinkere, sammenlignet vi ofte de første arkene med de nyeste, sånn at hun fikk se framgangen med egne øyne. Hun ble rost for innsatsen, for at hun brukte viskelæret og rettet opp feil, for konsentrasjon og sånt. Disse stundene på 10-16 minutter ble lystbetont, ved at hun fikk mestre. Vi holdt på i omtrent et halvt år, gjennomsnittlig seks dager i uka. Omtrent en gang i uken ble oppgavene vanskeligere, men hele tiden sånn at hun fikk poeng, med litt strev. Noen ganger ble hun lei seg og motløs, når hun tok snarveier og dermed fikk lite poeng. Da kjeftet vi ikke, bare sa at sånn blir det når man slurver, og at hun fikk gjøre det bedre neste dag. Om det er pedagogisk riktig må da fanden vite, men ungen lærte småbokstavene. Hun lærte også at det lønner seg å jobbe med ting, og siden hun selv fikk regne ut poengene lærte hun en god del av gangetabellen også.

Forresten viste det seg at tiden rett etter skole/middag ikke passet til lekser, for vårt barn. Da var hun sliten og umotivert. Etter barneTV var mye bedre.