Stor formuesulikhet, ulik eierandel i bolig, hvordan gjør vi med forsikring?

[Gjest Gjest]

Han eier 80% av bolig, jeg eier 20% av bolig, markesdatakst på boligen er 8 millioner.

Han har særkullsbarn, 2 stk.

Jeg har ikke særkullsbarn.

Vi har 2 fellesbarn.

Vi skal tegne en livsforsikring som begunstiger meg slik at jeg får råd til å kjøpe ut barna dersom han dør før meg. Hvordan gjør vi dette i praksis? Utbetalingen til meg vil jo være på mange millioner, det betyr vel at forsikringen blir veldig dyr også? Kan jeg være sikker på at forsikringen utbetales til meg, og ikke går inn i boet (vi er samboere, ikke gift)? Har det noe å si om det er jeg, han eller vi begge via felleskonto som betaler på denne forsikringen?

Videre: selv om dagens markedstakst er på 8 mill, så kan jo verdien øke gjennom årene, hvordan gjør man da med forsikringen? (Våre fellesbarn er små, og for meg er det viktig å vite at jeg kan beholde boligen dersom han faller fra før barna er blitt voksne).

Samboer har personlig formue. Vi har derfor tenkt at det ikke er nødvendig å betale på en forsikring som begunstiger han. Uansett så kan vel han bli boende i boligen dersom jeg skulle falle fra først, for fellesbarna har vel ikke krav på arv med en gang? Eller er det grunner til at vi bør ordne oss slik at fellesbarna får sin morsarv utbetalt med en gang dersom jeg dør først?

[Gjest regine ii]

Jeg ville tatt kontakt med advokat. Dette er for komplisert (og alvorlig!) til at du kan basere deg på mer eller mindre korrekte råd og synsing fra KG.

[Kara W]

En ting jeg vet er at det er nesten umulig å få livsforsikringer på store beløp. Vi har flere ganger prøvd selv, og alle forsikringsselskapene hadde et veldig lavt maksbeløp (i forhold til hva vi, og dere, ønsker dere). Tror maks var rundt 1,5 mill.

Dere kan selv skrive hvem som skal få utbetalingen av forsikringen. Dette er en egen ting og går utenom arv (men dersom dere ikke skulle føre dette inn i forsikringspapirene så deles det opp som vanlig arv).

Det var det lille jeg hadde å komme med. Råder dere også til å prate med en advokat eller annen rådgiver før dere tar de endelige besluttningene. Det kan nok være lurt å sette opp testamenter også.

[Gjest Gjest]

En ting jeg vet er at det er nesten umulig å få livsforsikringer på store beløp. Vi har flere ganger prøvd selv, og alle forsikringsselskapene hadde et veldig lavt maksbeløp (i forhold til hva vi, og dere, ønsker dere). Tror maks var rundt 1,5 mill.

TS

Takk for svar.

Til Kara: hva slags løsning har dere endt opp med?

Jeg har funnet ut idag at max utbetalt er 2 mill, så det blir jo for lite. Samboer mener at det ikke er noe problem, siden han eier et firma som er verdt flere millioner, og med gjensidig testamente sier han at jeg vil arve mer enn nok til å kunne kjøpe ut særkullsbarna. Men jeg synes det virker noe utrygt å ha firmaet hans som utgangspunkt for familiens trygghet, hva om firmaet går konkurs?

Enig i at det er advokatmat, men kan ikke se for meg at advokaten har så mye å bidra med egentlig? Med årene vil jeg jo klare å øke min eierandel i boligen og dermed stå litt bedre om det verste skulle skje, men enn så lenge bør vi jo ha en plan i tilfelle noe skjer mens barna er små. Når barna er voksne, er jo ikke behovet for å beholde boligen like sterkt lengre heller, så det er jo her og nå vi trenger forsikringen.

TS

[Kara W]

Nå er vi gift og har ikke særkullsbarn, så situasjonen vår er litt annerledes. Vi ønsket å beskytte oss slik at vi fikk nok til å nedbetale lånet dersom en av oss skulle falle fra. Vi har valgt å heller prioritere nedbetaling av lånet, og når det er nede på et "behagelig nivå", så vil vi invistere penger i aksjer eller lignende slik at vi har en buffer hvis noe skulle skje en av oss. Vi regnet ut at så lenge vi ikke dør innen de neste 10-15 årene, så vil dette lønne seg for oss. Så da lagde vi en avtale om å ikke dø

[Gjest Gjest]

Vi regnet ut at så lenge vi ikke dør innen de neste 10-15 årene, så vil dette lønne seg for oss. Så da lagde vi en avtale om å ikke dø

He he:)

Man dør jo som oftest ikke i ung alder, men av hensyn til barna er det vel lurt å ha en plan i tilfelle en eller begge forsørgere faller fra? Om 15 år klarer de seg vel selv...