Bli gravid!

[Karen]

Hvorfor er det så vanskelig for de som vil ha barn å få barn, mens de som ikke vil får gjerne så lett som bare det?

Synes naturen ikke er helt rettferdig.

:cry:

[Nightgrl]

Jeg er så enig så enig... Hvorfor er det sånn??? :cry:

[Gjest *nurket*]

Skal være enig i at livet/naturen ikke er rettferdig noen ganger. For oss var det enkelt å bli gravide - men vi ønsket det også da :D Men for dere som sliter, jeg føler med dere. Kan ikke engang sette meg inn i hvordan det må føles, men det må være vondt når man ønsker det så inderlig.

Har dessverre ingen oppmuntrende råd å komme med til ufrivillig barnløse. Men jeg håper virkelig det klaffer for dere snart :D :D

19+4

[Gjest Anonymous]

Har samme følelsen selv. Venner som ikke egentlig var klare for barn enno er gravide nå!! (To stykker). DÅRLIG gjort... Ha ha, desverre lite å gjøre noe med. I mellomtiden låner jeg tantebarn og gu barn.

[hegehi]

Hadde samme følelsen selv, før vi endelig fikk det til i februar :D Tror kanskje det er fordi vi som virkelig ønsker å bli gravid tenker for mye på det, klarer ikke å slappe av...

Vi fikk ikke full klaff før legen hadde sendt oss videre til utredning. Da fikk jeg en sånn utrolig avslappende følelse av at nå var det ikke lengre bare opp til oss, nå kunne vi få hjelp og problemet var overlatt til noen andre... 14 dager etter at legen hadde bestilt time på Riksen til oss, så gikk alt i boks!

I følge legen var dette et ganske vanlig fenomen, og han regnet med at ca. 50% av dem han henviste videre fikk det til før de var kommet i gang med utredningen :D

[Gjest Tex]

Jeg blir gravid bare vi sover i samme seng omtrent....

Men nå har mannen min sagt stopp, etter to stykker.

Er ikke noe moro det heller.....

Bedre å være prøver enn å ikke få lov til å få flere........

[nadja]

Tex - det må være det dummeste jeg noen gang har hørt. Håper du var litt ironisk!!!!

Det er klart det er mye bedre å ha to barn enn å slite med å få det til!!!!

[Vimsevips]

Hadde samme følelsen selv' date=' før vi endelig fikk det til i februar :D Tror kanskje det er fordi vi som virkelig ønsker å bli gravid tenker for mye på det, klarer ikke å slappe av... [/quote']

Tror det er her mye av hemmeligheten ligger, uten at jeg kan dokumentere det på noe vis selvfølgelig.

Litt på kanten der, Tex. Selv om jeg er tilbøyelig til å være enig. Det er bedre å være prøver enn ikke å få prøve i det hele tatt. Heldigvis for oss to har vi noen å dulle litt med i mellom tiden. Det er det ikke alle som har. Ja, nå som lillegutt er blitt skolegutt har du kanskje ingen å kose på lenger du heller ? Da er det i så fall bare jeg som kan kose meg med det inntil videre

[Nightgrl]

For å ta det første først: Tex, det der synes jeg var blodig urettferdig sagt. Håper du ikke tenkte deg om før du skrev det :-?

Når det gjelder teorien om å slappe av, så tror jeg ikke det er tilfelle for meg. For det første året - halvannet - hadde vi den innstillingen at "vi tar det som det kommer, går det så går det". Men når det ikke skjedde noe, DA begynte jeg så stresse litt!

Det kan jo ikke være sånn at når man har lyst på barn så gjør det at man blir stressa og tingene blir vanskelig! For det er jo mange som har lyst på barn, og blir gravide så og si med en gang.

Hmm... nei... Livet er et mysterium!

[Kalas]

Tex, hvis du blir gravid "bare dere ligger i samme seng" vet du ikke mye om å være prøver. Og jeg er også så lei av å høre at man bare må slappe av, så kommer det.

Jeg synes jeg har vært rimelig avslappet i et helt år nå. Ikke tempet, ikke tatt eggløsningstester, tatt ting som de har kommet. Hos venninnene mine spretter unga ut, og hver gang jeg treffer dem får jeg høre "ta det med ro og ikke tenk så mye på det". Men jeg gjør jo ikke det!

Lykke til til alle som sliter!

[Nightgrl]

Kalas: Utrolig godt sagt

[bookwormgirl]

Jeg ble offer for hormontyrraniet i form av p-piller. Jeg og min eks prøvde i 1 år å bli gravide, men når jeg sluttet med p-piller fikk jeg rett og slett ikke igang eggeløsningene mine. Det var utrolig frustrerende, spesielt da legen jeg gikk til da mente at " det er sånt som kan skje, en ung kvinne som deg har da ikke noe hastverk?". I dag vet jeg at legen kunne ha gitt meg noe for å kickstarte eggløsningene mine...

Uansett, nå, et par år senere; forlovet med ny mann; ser jeg jo at det kanskje var til det beste? Men da vi snakker om å prøve oss på barn etter bryllupet neste år er jeg selvfølgelig redd for at det skal gå galt igjen... Jeg spiser p-piller igjen (mye svakere type enn sist) og er vanvittig provosert over at den eneste måten jeg kan sørge for å IKKE bli gravid er ved å tukle med MINE hormoner!! Jeg tror amn bør se nærmere på bruk av p-piller og både økt ufrivillig barnløshet OG økt andel tvillingfødsler. :-?

[Kalas]

Hormoner er no' kødd. Jeg gikk på p-piller fra jeg var 16 til jeg var 23, så orket jeg ikke mer. Etter at jeg sluttet var det rene sex-revolusjonen, pluss at jeg slapp endel kvalme osv!

Nå har jeg benyttet meg av "sikre perioder" siden jeg var ca 25 (er 31 nå), så etter et års prøving uten resultater begynner jeg å bli litt nervøs...

Man får se det positive i det: Sex uten prevensjon er bedre enn sex med prevensjon!:blunke:

(Fikk for øvrig sikre tegn på at mensen nok en gang er i anmarsj i stad. Pokker.)