Litt trist

[Diva]

Nå vet jeg ikke om dette innlegget burde stått på samliv eller her, men synes det passer best inn blant familiespørsmål.

Det er kanskje heller et trivielt problem for folk som ikke kjenner meg, men jeg spør om hjelp fordet jeg.

Det er nå så at jeg og min kjære har vært sammen i to og et halvt år. Har bodd sammen i halvannet år. Ang bursdag og julegaver, så har vi et lite problem, dvs. JEG har problemet. Jeg får bursdags og julegaver av min kjæres foreldre, og jeg får for like mye som min kjære og hans søster + hennes samboer. M.a.o, en solid gave eller to som er ordentlige og nyttige / noe jeg ønsker meg. Mens min kjære får svært lite av min far,- og han pleier ikke få noe av faren min og samboeren hans til sin bursdag..... Til jul kan det være ting vi får sammen og han fikk et heller billig verktøysett en gang. Dette synes jeg personlig er litt tarvelig,- i og med at samboeren min praktisk talt er svigersønnen til pappa, og mannen i mitt liv. Jeg får dyre gaver av hans foreldre og han får lite, og av og til ikke noe av min far. Min mor som bor i en annen by gir heller ikke noe.

Er det bare jeg som er hårsår på dette ? Jeg og min kjære gir i allefall hverandre det vi vet den andre vil ha, og det funker kjempebra. Aldri noen misforståelser her i gården.

Grunnen til at jeg tenker på dette, er at det nærmer seg nå min kjæres fødselsdag, og pappa sendte meg akkurat en tekstmelding der han spurte hvordan det gikk. Da fortalte jeg om løst og fast og om at xxxx hadde bursdag den xxxx. Men han bad bare om å hilse og gratulere. Intet tegn til at de ville gi en gave

Jeg føler det nå slik at jeg egentlig kvier for å ta imot gaver fra hans foreldre, når xxxx ikke får av mine. See ?

Jeg mener ikke at mine foreldre bør gi en DYR gave, (mine foreldre har dårligere råd enn hans foreldre) men en litt ordentlig en! Og til BÅDE bursdager og jul.... Er det for mye forlangt ? Bør jeg snakke med dem ?

Noen flere i samme situasjon, eller noen synspunkter ?

Smådeppa Diva :cry:

[Gjest Mayamor]

Har litt av det samme problemet som deg...

Bare motsatt...

Han får gave av mine - jeg får ikke av hans...

Men vi har bare bestemt oss for å ikke bry oss videre med det...

FOR: de mener ikke noe vondt med det.

Bare litt glemsomhet eller tankeløshet...

Mayamor

[Gjest Pjusk]

For det første synes jeg du skal fortelle ham at du er lei deg på hans vegne.

For det andre synes jeg du kan nevne for dine foreldre at selv om man er voksen er det hyggelig med en oppmerksomhet fra så nær "slekt". (De har sikkert mulighet til å spandere ett par flasker vin eller lignende?)

For det tredje skjønner jeg godt at din glede over gaver du mottar blir litt amputert når situasjonen er som den er. Men han gleder seg sikkert på dine vegne enten det er slik eller sånn. Det er jo tross alt ikke din feil!

[Diva]

Tusen takk, Mayamor og Pjusk

Jeg tror Pjusk sa det jeg egentlig vil si, - både til min kjære og til foreldrene mine. Synes bare det er så urettferdig at det er sånn.

Var egentlig halvveis redd for at det var dumt av meg å ta opp slike ting med foreldrene mine og ville gjerne høre hvordan det er for andre.

Men skjønner nå at jeg må ta meg sammen og ta det opp,- litt diskrèt, fordi det plager meg så.

Uansett skal jeg skjemme bort elsklingen min masse, og gi han noe flott. Skal ikke mangle noe fra min side i allefall.

1000-takk for svar.

Tar gjerne imot flere synspunkter :D

Klem, Diva, litt blidere....

[Gjest Embla s]

først, for å ha det på det rene: Jeg syns ikke det er noe rart i at du funderer på dette.

Så: Mine synspunkter: rent personlig syns jeg ikke det er rart at de ikke gir ham bursdagsgave (så fremt de ikke inviteres i selskap, selvfølgelig). Selv om det selvfølgelig hadde vært en hyggelig gest om de hadde husket på ham.

Når det gjelder jul syns jeg det er litt annerledes enn fødselsdag. Det er vel vanlig at samboere får felles gaver? Hvis dine foreldre har lyst til å gi deg noe personlig er det vel naturlig at han får "en oppmerksomhet"?

du kan jo spørre dem hvordan de tenker rundt disse tingene?

[Pandura]

Enig med Mayamor!

Min far og hans nye kone, har også dårlig råd. De har mange barnebarn (dobbelt opp siden de begge har barn), så til jul har vi blitt enige om å ikke kjøpe gaver til hverandre. Altså; vi kjøper ikke til dem og omvendt. På den måten kan de heller prioritere barnebarna, og slipper å "vri hjernen" for å finne noe billig til oss.

Når det gjelder bursdager, så er det klart det er hyggelig å få en liten oppmerksomhet, men tror du virkelig dette plager din kjære så mye? Han vet jo at du ikke kan gjøre for det....?

[Diva]

Vil bare si et par ting til :

Pappa og hans samboer har slett ikke dårlig råd. De hadde råd til å planlegge en skjønn liten av en sønn for halvannet år siden. De har råd til å ta seg en durabelig flott utenlandsferie hvert år. Da snakker jeg litt mer fancy enn "syden".

Jeg og min kjære gir våre nærmeste gaver samme om vi er i selskap eller ikke. For øvrig sjelden vi har bursdagsselskap noen av oss egentlig...

Jeg har snakket med min kjære om det, og han er nok litt lei seg for det. Synes det er litt sårt, og det koster faktisk ikke pappa og mamma så mye å gi en vinflaske eller til og med en liten konfekteske er jo kjempestas.

Får se etterhvert om jeg får anledning til å snakke forsiktig om det og be dem gjøre rede for sitt syn.

Jeg synes i allefall det er blodig urettferdig. Men jeg er litt mindre muggen enn det jeg var i går.

Takk for svar alle sammen. Dere har gitt meg litt å tenke på. Det er veldig greit å høre andres syn,- for ens egne tanker kan være litt ensporede i blant og det er ikke alltid like lett å se alle nyanser.

God dag :D og takk for hjelpen

[Gjest Solskinn]

Hei Diva!

Jeg sitter i samme båt som kjæresten din. Mamma og pappa gir gaver til mannen min til jul og bursdag, mens andre veien er det litt mer sporadisk. Til jul får jeg alltid gaver, han får noe til bare ham og jeg får noe til oss. Til bursdager er det mer så som så, da jeg ble 30 fikk jeg en tekstmelding…

Det er klart at det er litt sårt, men jeg gidder i grunnen ikke bry meg for mye med det. Og jeg hadde ikke satt pris på om mannen hadde sagt noe til foreldrene sine. Så hør i alle fall med sambisen din før du snakker med faren din. Gaver er ikke alt, ett uanstrengt forhold til familien er bedre!

Lykke til og smil til verden! :D

[Diva]

1000-takk for tips, Solskinn :kysse:

Skal ta det til etterretning :D

Klem, D.

[hegehi]

Vi hadde også dette problemet, mine foreldre/besteforeldre/søsken gav til mannen min, mens jeg aldri ble husket til jul eller bursdag av hans... Nå har vi vært sammen en stund, vi er blitt gift, og han har hintet noe voldsomt om bursdagen min til dem (ikke at han vet at jeg vet det, men jeg forstod det ganske raskt ) Uansett; foreldrene husket meg plutselig nå!

For min del var det helt greit at de ikke husket på meg (var litt såret til å begynne med, hadde mye å si at jeg var nyinnflyttet i byen, ingen familie eller venner her bortsett fra min kjære og hans familie, og de gadd ikke engang å komme i bursdag, selv om vi inviterte god tid i forveien...). Men min kjære synes dette var veldig ille, spesielt siden familien min hele tiden gav ham så mye oppmerksomhet.

Jeg tror det som løste det hele hos oss, var at min kjære var veldig flink å fortelle om hva han hadde fått av min familie til foreldrene sine + at han sa klart ifra om at jeg hadde bursdag... Men det tok dem ca. 3 år + et bryllup...

[Gjest Anonymous]

Jeg har nesten motsatt problem jeg. Mine foreldre gir fortsatt gaver til min eks. Ihvertfall til jul. Han er jo far til mine barn da men..Selv er jeg og svigerforeldre bitre fiender, så der vanker det ingenting lenger. Fikk flotte fine gaver av de før.

[kimmi]

hos oss kommer det hele ann på økonomien. min mann får like mye (i pris) i gave som meg, min bror og hans sambo. de er utrolig rettferdige. barnebarna får også det samme foressten. de har ikke dårlig råd, så de har jo råd til det. det er kjempekoselig, og vi er veldig takknemlige alle sammen.

hans familie har ikke god råd, men det vanker alltid et par hjemmestrikkede sokker eller våtter eller noe deilig undertøy. det er minst like koslig syntes jeg. så hos oss er det vel egentlig ikke noe problem selv om gavene varierer veldig i verdi (i kroner og øre)

[kimmi]

hos oss kommer det hele ann på økonomien. min mann får like mye (i pris) i gave som meg, min bror og hans sambo. de er utrolig rettferdige. barnebarna får også det samme foressten. de har ikke dårlig råd, så de har jo råd til det. det er kjempekoselig, og vi er veldig takknemlige alle sammen.

hans familie har ikke god råd, men det vanker alltid et par hjemmestrikkede sokker eller våtter eller noe deilig undertøy. det er minst like koslig syntes jeg. så hos oss er det vel egentlig ikke noe problem selv om gavene varierer veldig i verdi (i kroner og øre)

[Gjest Anonymous]

Det er jo så forskjellig hvordan man gjør det i forskjellige familier også da. Om man feirer/ikke feirer kjøper dyre/billige presanger. Eller kjøper billig til de voksne og dyrt til barna.

Pass på å nevne de fine presangene du får av hans familie, sier nå jeg, så får du se om de tar hintet.

Om det er faren din som ikke er flink å huske kan det også være fordi han er en mann i sin generasjon. Kvinner er ofte flinkere til slikt enn menn, og det er ikke sikkert hans nye synes det er hennes ansvar å huske de på hans side...

[Diva]

Tusen takk for flere flotte svar!

Det er utrolig snilt av dere å hjelpe meg...

Har fått noe å tenke på nå, og skal ikke snakke med min far med det første. Kanskje heller hinte litt forsiktig og nevne gaver jeg får fra min kjæres familie. Prøver det jeg...

Ha en hyggelig helg, alle sammen :D