Utseende betyr for mye for meg

[Gjest Gjest_Eli_*]

Jeg er for utseendefiksert! I allefall som oftest...

En gang begynte en gutt å snakke til meg, det var kanskje 6.gangen jeg så han. Før det hadde jeg nesten ikke enset han engang. Men da vi hadde snakket litt la jeg merke til de nydelige øynene, det flotte smilet osv. Enda vakrere ble han pga sin deilige personlighet!

Jeg ble fort betatt og hadde ikke øyne for noen andre.

Når jeg tenker tilbake på han, så ser jeg han for meg som middels pen, kanskje ikke det engang, men litt over middels bra personlighet.

Ellers har jeg bare vært borti gutter jeg syntes og synes er veldig pene, men som ikke nødvendigvis har en strålende personlighet. Det vil jeg at skal ta en ende. Jeg er langt ifra noe glansbilde selv, på en skala fra en til ti mener jeg at jeg er en treer. Og utseendet blir sannsynligvis ikke bedre med årene... Hvordan kan jeg få til å sette mer pris på indre kvaliteter?

Å være sammen med en middels pen gutt med god personlighet kunne fungert i starten av forholdet, når alt er fresht og nytt. Men så tror jeg jeg ville lagt mer og mer merke til alle de penere guttene rundt omkring... Så fæl jeg høres ut! Men sånn er det...

I sommer møtte jeg en gutt som har et veldig pent ansikt. Fine trekk, glitrende øyne, perfekte lepper, fin og rett nese... Hendene hans var også så godt som perfekte. Men han var litt kraftig, antydning til ølmage... Ikke så veldig høy... Begynte å bli litt tynn i håret. Og var åtte år gamlere enn meg. Personligheten var spennende, han var interessant og annerledes enn de jeg har møtt før. Jeg var helt oppslukt i han da vi var sammen... Men så fortsatt på andre gutter jeg syntes var kjekkere. Og kunne ikke tenkt meg å bli sammen med han. Fortsetter dette er jeg redd for at jeg kan se langt etter drømmeprinsen. For mange år siden syntes jeg kjærestene mine var kjekkere enn både Brad Pitt og Johnny Depp, men de senere årene har jeg aldri sagt til de jeg har vært sammen med at de er de kjekkeste i verden. For det er de selvsagt ikke. De færreste er jo det. Men hvordan kan jeg i det minste slutte å ønske at min gutt skal se smashing, nesten perfekt (i mine øyne) ut? Vikene og månen kommer jo etter hvert. Samt rynker, noen kiloer ekstra osv...

[Gjest Gjest]

åtte år gamlere enn meg.

nice...