Hvor mye fysisk er "greit"?

[Gjest Gjest]

Er ikke et tema jeg har lyst til å ta opp med venninner, men kjenner jeg trenger synspunkter fra andre her..

Skal liksom gifte oss, men jeg sitter bare med en kvalm følelse nå. Hvor mye skal jeg egentlig godta..

Vi krangler i blandt, som de fleste gjør. Han er ganske agressiv og blir fort sint, spesielt om jeg ikke "gir meg". Og det vil jeg jo ikke alltid gjøre, da vil jeg jo sitte igjen som en nikkedukke til slutt.

Begynte med et par episoder hvor han "bare" har tatt tak i armen min, etter å ha eksplodert. Gjerne også knust eller ødelagt noe. Han blir som et dyr når han blir sint,det er virkelig skremmende. Og det er jo det han vil, at jeg skal bli redd. For det er først når han virkelig blir sinna at jeg hører mener han..

Selvfølgelig har det blitt værre enn det, er vel det klassiske det.

Under en krangel (han var full og sint), knuste han kameraet mitt og kastet ting rundt seg. Rett foran min mor faktisk.

Hun var sjokkert, og det samme var jeg. Han var veldig skamfull i tiden etter, og lovet at noe sånt skulle aldri skje igjen. (jaada). Han rørte meg ikke, og skulle søke profesjonell hjelp mot sinnet. Dette var i sommer..

Gikk ikke en mnd en gang før neste, og mye værre episode. Vi hadde vært i bryllup, han var drita full. Jeg kjente ingen der, men så han ikke hele kvelden. Det kommenterte jeg da vi skulle gå, at det var litt dårlig gjort. Sur var jeg ikke, var ikke noe poeng i å skulle egge opp til noen krangel blandt folk.

Skulle jo ikke mer til, han tok tak i hånda mi og vred den så jeg skrek av smerte. Var så satt ut at jeg ikke aner om noen så det, men det var ute da alle skulle gå så var nok ikke til å unngå.

Jeg plukket stille og rolig opp veska mi og begynte gå derfra, han hadde gått for langt.. han gikk etter, men ble først stoppet av 2 karer. Er en stor og sterk mann dette (drittunge på 27), så de måtte slippe han.

Kom et godt stykke unna folk før han tok meg igjen og slo meg (med flat hånd), tok tak i håret mitt og dyttet meg hardt i bakken. Kom meg opp, og han dyttet meg igjen.

Stadig gjentok han at han ville drepe meg og partere meg (!), og rev av meg smykket jeg hadde fått og forlovelsesringen..

Han gjorde selvfølgelig ikke det, men å si det? Jeg hadde ikke engang gjort noe. Eneste jeg hadde sagt var at jeg syns det var litt dårlig gjort å ikke se til at jeg koste meg ihvertfall, når jeg ikke kjente noen.

Sov ikke hjemme den natten, sov hos svigers og gråt og forslått. Flere sår og blåmerker, liten blåveis ved øyet, og vondt i hånden. Kjenner det fortsatt, dette er over 3 mnd siden.. han brukte dager på å gråte og love å søke hjelp på nytt. Det skjer aldri. Øknonomien er ikke på topp, men han bruker mye penger på annet. Så han hadde hatt råd om han hadde villet..

Hadde en episode igjen i går. Han var sur pga en melding jeg hadde fått, sjalu selvfølgelig. Var kun et spm om VI var ute, altså han og jeg. Det var ikke greit.. fikk mas og kjeft om dette en times tid på morningen. Til slutt orket jeg ikke høre på mer, og stod opp. Hadde bygd seg opp ganske greit for min del d, så jeg var ikke akkurat rolig da jeg sa at han fikk skjerpe seg. Jeg har aldri gitt noen grunn til å ikke kunne stole på meg,det var en uskyldig sms.

Da er det jeg som "trigger" han sier han... for da ble han så sint at han slo meg på rumpa(ganske mye hardere enn det mange syns er tennende under sex),dyttet meg inn i skapet (stod og skulle ta ut klær), tok tak i hendene mine og kastet meg hardt ned på senga. Flaks at den er myk da

Da ligger han over meg og holder meg fast, ingen vits å gjøre så mye mer da. Og hele situasjonen er snudd til at det er min feil.. Og han har jo ikke slått meg, han ser ikke hva som er så farlig med å bli tatt litt hardt i..

Tenk om jeg hadde vært gravid, hva kan ikke skje med barnet.. Eller om vi hadde barn som fikk se sånt. De tingene er han enig i at er uakseptable.

Men meg kan han skade? Fikk riktignok bare et mini småmerke på armen etter dette,men herregud. Skjønner jo selv at jeg ikke kan leve og være redd for han.

Men hvordan kan man forsvare sånt? Så lenge man ikke slår med knyttneve så er det greit?

Jeg har levd i et voldelig forhold før, men veldig mye værre enn dette var det ikke. Den psykiske delen da var værre.

Han vet om de årene, likevel gjør han dette mot meg.

Tok han virkelig tilbake på nåde sist gang, likevel fortsetter samme stilen etter rimelig kort tid. Ikke like ille, men han viser jo så tydelig at han ikke angrer det han har gjort tidligere.

Han:"Hvorfor skjelver du nå, jeg er ikke sint lenger har ikke tenkt å slå deg.

Jeg: "er da ikke rart jeg blir redd når du klikker sånn".

Han"du er tydeligvis ikke redd nok".....(Siden jeg provoserer han)

Forventer ingen andre svar enn se til helv å komme deg bort, det skriker fornuften min og.. Dette er ikke normalt.

Fikk tømt meg litt ihvertfall.

[Gjest Vettel]

Jeg tror du vet selv svaret, gjør du ikke?

- volden eskalerer.

- han skylder på deg.

- du får skader av han.

- han bagatelliserer dette.

- han ber om unnskyldning etter vold, sier det aldri skal gjenta seg, men volden blir bare grovere og grovere.

Nei jeg synes ikke dette høres ut som et forhold som er sunt i det hele tatt! Ønsker deg lykke til.

[Gjest KateW]

Kjære deg, du sier det selv, egentlig. Var det ikke godt å få skrevet det, og rett og slett lese hvordan det faktisk er mellom dere?

Er du redd for å få barn med en mann du tenker å gifte deg med, så sier det alt, tenker jeg.

[Gjest regine ii]

Du sier det selv: KOM DEG BORT.

Han ser ikke at han gjør noe galt???? Det han gjør er definitivt galt, og du skal ikke finne deg i det.

Hva hadde du sagt om det var ei veninnne som opplevde noe sånt? Nettopp - du hadde sagt at hun skulle gå fra han.

Gjør det NÅ - før han skader deg enda mer!!!

[Gjest megda]

Har du tenkt å gifte deg men denne fyren??!!!?????

[Gjest WildRider]

Du har helt rett kjære deg, dette er ikke normalt, ikke litt en gang. Og det er fullsteing uakseptabelt på alle mulige måter! Mannen har alvorlige problemer som stikker mye dypere enn bare litt sinne. Han trenger profesjonell hjelp, og du skal ikke måtte oppleve de fæle tingene du opplever når han er sint eller klikker. Du har selv nevnt i hele innlegget at ting blir verre, ene episoden etter den andre, en vakker dag kommer han til å slå deg så brutalt at du kanskje ikke klarer å gå vekk derfra, du er klar over det? Det er ditt liv dette her, vern om deg selv, vern om livet og psyken din, og uansett hva du gjør, vær så snill og ikke gift deg med ham før han har begynt å motta seriøs hjelp. Aller helst bør du nok holde deg helt unna så han er alene med å få styr på tankene sine og problemene sine.

[Gjest Emmanuelle]

Jeg er litt sjokkert over at du i det hele tatt spør jeg...

[Disturbed]

Håper du har fått tømt deg, og også at du får bearbeidet og reflektert over det du selv har skrevet...

Videre håper jeg at fornuften din skriker såpass høyt at du hører på den, slik at du kommer deg vekk fra denne mannen før du går så langt som å gifte deg med ham.

Klem

[Gjest Gjest]

Du må komme deg bort før han dreper deg!

[Gjest Lunis]

Kom deg VELDIG langt vekk fra han. NÅ! Med en gang!

En dag kommer det til å bli så alvorlig at han slår deg ihjel, bokstavelig talt. Du kommer til å skrike om nåde og be han om å spare livet ditt og om han gjør det vil du være så redd som det går an i veldig lang tid.

Is i magen nå! Kom deg vekk! Jeg kjenner flere nemlig som ikke gjorde det...

[Lise_]

LØP. LANGT. FORT.

[Gjest Gjest]

Å herregud - ingen som sier at dette er greit vel????????

Kom deg unna, så fort du bare kan! Ikke "bare feire jul" eller bare fikse noe eller bare noe som helst. Mannen er voldelig og psykopat og du VET det. kom deg vekk - i dag!!!!

[Siiw]

Jeg vet at det er bare du som kan siste beslutningen om reise!

men seriøst? vær så snill og la ikke denne samboern/din ødlegge livet ditt:(

er det virkelig verdt det ?!

Og tenk på fremtidige barn- kommer i barnehagen og sier pappa slår mamma, og er slem! og en dag kanskje det går utover barna..

gjør deg selv denne tjenesten !

[Cata]

Så mye "fysisk" er ikke greit i det hele tatt.

Lytt til fornuften, pakk kofferten og løp.

[Gjest Supermimz]

Dump ham og stikk. :overrasket:

[Lumê]

Han banker deg og sier det er din feil, og "såpass må du tåle".

Jeg har en ting å si; LØP! Han viser psykopattendenser, og dette kommer faktisk ikke til å bli bedre. Stikk nå, før dere får unger som må leve et liv i frykt for å få juling fordi de puster feil.

[-Elektra-]

Du vet svaret innerst inne.

Kom deg vekk. NÅ. LØP, og se deg aldri tilbake !

[Gjest Gjest_Cathrine_*]

For min del er det veldig lite som skal til før jeg ikke hadde giddet mer. Jeg har vært i et forhold i mange år hvor jeg ikke har hatt det noe bra (det har riktignok aldri handlet om fysisk vold), og har i ettertid bestemt meg for at jeg aldri mer skal la noen herse med meg igjen!

Og dette som du beskriver er å gå lang over alle grenser som finnes! Jeg har bare et råd til deg; Kom deg vekk fra han!Du fortjener ikke å ha det sånn, og han fortjener ikke å ha ei jente som deg. Dette kommer bare til å bli værre med tiden, og slike mennesker kan som oftest ikke reddes. Jeg råder deg på det sterkeste til å være sterk og komme deg vekk fra dette helvete. Det er ikke noe til liv å gå være redd for den man egentlig skal stole mest på og ha mest tillit til i hele verden!

Livet er for kort til å bruke på drittsekker, kom deg vekk, bruk litt tid på deg selv, og finn deg en som virkelig verdsetter deg!

[Gjest Gjest]

Skremmende at du i det hele tatt stiller spørsmål om sånt. Kom deg unna. Han er steike hakke gal og det der blir aldri bedre. Tenk på kvinnen som ble skutt av politieksen sin. Hun som ble skutt på trappa til politihuset. Thaikvinnen som fortsatt er savnet etter to år..

Tenk på dine fremtidige barn. KOM DEG UT AV DET!

[Ella_Grey]

...

Skal liksom gifte oss, men jeg sitter bare med en kvalm følelse nå. ...

...Han er ganske agressiv og blir fort sint, spesielt om jeg ikke "gir meg"...

...Han blir som et dyr når han blir sint,det er virkelig skremmende. Og det er jo det han vil, at jeg skal bli redd...

...blitt værre enn det...

...(han var full og sint)...Rett foran min mor faktisk.

...lovet at noe sånt skulle aldri skje igjen....skulle søke profesjonell hjelp mot sinnet...

...Vi hadde vært i bryllup...han tok tak i hånda mi og vred den så jeg skrek av smerte...

...slo meg (med flat hånd), tok tak i håret mitt og dyttet meg hardt i bakken. Kom meg opp, og han dyttet meg igjen.

Stadig gjentok han at han ville drepe meg og partere meg (!), og rev av meg smykket jeg hadde fått og forlovelsesringen...

...Flere sår og blåmerker, liten blåveis ved øyet, og vondt i hånden. Kjenner det fortsatt, dette er over 3 mnd siden......love å søke hjelp på nytt

...

Da er det jeg som "trigger" han sier han... det er min feil..

..Og han har jo ikke slått meg, han ser ikke hva som er så farlig med å bli tatt litt hardt i...

Skjønner jo selv at jeg ikke kan leve og være redd for han.

Han:"Hvorfor skjelver du nå, jeg er ikke sint lenger har ikke tenkt å slå deg.

Jeg: "er da ikke rart jeg blir redd når du klikker sånn".

Han"du er tydeligvis ikke redd nok".....(Siden jeg provoserer han)

Forventer ingen andre svar enn se til helv å komme deg bort, det skriker fornuften min og.. Dette er ikke normalt.

Fikk tømt meg litt ihvertfall.

Kjære, søte deg. Du fortjener bedre enn å ha det sånn. Du vet jo selv hva du må gjøre. Og jeg er sikker på at du er sterk nok til å klare det.