Trenger råd om forhold.

[Lolita.]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 8 mnd og flyttet sammen for 2 mnd siden. Problemene våre er for meg veldig mange og store, mens for han mener de ikke noe. Må bare beklage for et veldig langt innlegg, men håper på svar!

Altså - han vil ikke ha sex med meg. Ikke på den måten at han synes jeg er ekkel, men han er rett og slett ikke interessert. Han sier selv han ikke har noen sexlyst og ikke har noe behov for sex. Jeg blir ofte avvist når jeg prøver å grafse på han slik at han faktisk skal få lyst også. Jeg føler meg jo selvfølgelig fint lite tiltrekkende og ganske utilpass sammen med ham. Han har kun hatt sex en gang før han ble sammen med meg og sa selv at det ikke betydde noe. Dette er jo selvfølgelig en av de bedre venninnene mine som hadde "pause" med typen da dette skjedde. Dette er lenge siden og jeg har ikke hatt noe problem med hva som har skjedd mellom dem i og med at det faktisk ikke betydde noe for ham (som han sa). Før han fortalte meg dette snakket han negativt om kjæresten til denne jenta hele tiden og mente han var så slem med henne (noe han var). Han sa også at typen hennes var sint på han (veldig forståelig) men han kunne ikke skjønne hvorfor. Han snudde meg mot en av mine beste venninner og kjæresten hennes fordi han løy til meg.

Da jeg og min venninne var ute på byen denne helgen (for første gang siden jeg og typen ble sammen) kom vi tilfeldigvis til å snakke om dette og jeg fikk da avslørt at han faktisk hadde hatt følelser for henne og trodd de var sammen etter det som hadde skjedd. Jeg hadde ikke reagert så mye hadde det ikke vært for at han faktisk løy til meg. Jeg tok det jo selvfølgelig opp med typen da jeg kom hjem og spurte hvorfor han løy. Han mente selv at han ikke kunne huske at han hadde løyet og klarte å presetere å si at han hadde lyst å ha sex med henne. Problemet er jo selvfølgelig at han ikke har hatt "lyst" med meg. Vi har sex ca annenhver uke og da kun fordi jeg blir irritabel og blir lei meg (jeg tror han føler at han må). Jeg kan skjønne at man i perioder kan ha mindre sexlyst pga stress på jobb og lignende, men han mener dette ikke er tilfellet fordi han har bare ikke lyst. Han har heller ingen interesse av å ta på meg eller prøve å tilfredsstille meg. Vi har vært sammen i 8 mnd og har nesten aldri sex, det sier vel en del egentlig.

Det har vært et annet problem helt fra starten i forholdet vårt også. Da vi ble sammen hadde han noe "på gang" med en venninne av seg (de hadde visst hatt det i flere år også). Jeg visste ikke dette før han fikk sms fra henne flere ganger om dagen fordi han liksom hadde "dumpet" henne selv om hun ikke hadde villet hatt ham før da. Jeg skulle låne pcn hans i en periode da min var på reparasjon og skulle lagre noen bilder jeg skulle ha på facebook. Jeg hadde jo ikke planer om å snoke inne på bildemappen hans, men jeg glemte å lagre mine bilder på skrivebordet. Det første jeg ser er bilder av ham og hun han hadde noe på gang med før vi ble sammen. Altså kyssebilder og kosebilder generelt. Jeg ble litt satt ut over at han faktisk ikke hadde fjernet dem og fortsatt hadde de øverst i mappa (jeg har fjernet alt fra mine tidligere forhold fordi jeg føler det blir feil å ha dem med ny kjæreste). Jeg slo det fra meg og tenkte at det ikke var noe.

Det som skjer videre er at han snakker veldig mye med henne på msn og sms, og da jeg sier jeg synes det er ubehagelig pga deres fortid blir han sur og mener jeg overreagerer. Han nektet å snakke med meg om sine problemer, mens han snakket med henne om absolutt alt. Han nevnte ikke hva han hadde gjort om dagene og ga vel faen i hva jeg hadde gjort (slik er han fortsatt), men hN han var ivrig på å si alt til henne.

Da han plutselig begynner å virke fraværende og ser på henne som om hun skulle være det vakreste i verden og ignorerer meg til fordel for henne på fest blir jeg mistenksom. Jeg klarte ikke å dy meg å sjekket samtaleloggene hans, det jeg finner er at samme dagen som vi ble sammen hadde de ledd av meg fordi jeg er lav (noe jeg er, men de var spydige), de skrev hjerter og han hadde skrevet "Du vet hva jeg føler for deg" med masse hjerter og at de var så glad i hverandre. Jeg valgte å ikke si noe i fall han skulle bli sint på meg, så jeg får høre at han har løyet til meg om når han ble kjent med henne (ikke at det var noen big deal når de ble kjent, men han løy). Jeg ba han pent om å slette eller flytte bildene til en annen mappe og ikke snakke med henne så lenge jeg var i nærheten (kun fordi det var ubehagelig for meg). Han nektet og mente det var dårlig gjort av meg å forvente at han skulle slette bildene av dem og ble dritsur (han gjorde det mot sin vilje til slutt). Jeg har siden den gang (dette er vel 3-4 mnd siden) vært mistenksom på alt han gjør. Jeg velger å ikke si noe eller nevne det, men jeg får hele tiden høre fra andre at han lyver om fortiden.

Han har ikke en fin fortid, han drev på med en del narkotika før han ble sammen med meg og lover at han ikke har rørt noe siden vi ble sammen. Han spiller også på at "han husker ikke noe fra den perioden" hvis jeg spør hvorfor han lyver om ting og hva som egentlig skjedde. Han vil aldri være med meg ut hvis jeg spør, men blir dritsur om jeg ikke spør. Han har aldri vært utro (ettersom jeg vet) men jeg føler fortsatt at jeg bare er en reserveløsning fordi han ikke fikk henne han egentlig ville ha. Jeg har sagt til han i 6 mnd at han må gjøre en innsats for at vi skal fungere, spesielt på den seksuelle parten. Hver gang jeg er på nippen av å gjøre det slutt begynner han bare å gråte og mener det kun er meg han vil ha, men han viser det jo ikke... Jeg spurte han hvorfor han ikke har gjort noen innsats selv om jeg har nevnt det ca hver uke: "Jeg vet ikke.."

Jeg er drit lei. Det eneste problemet er at jeg ikke har råd å bo i leiligheten vår alene, det har ikke han heller. Vi har det veldig fint sammen, men jeg lurer på om det bare er som venner egentlig.. han nekter for dette, men jeg er fortsatt veldig usikker på om dette er verd det.

Det jeg vil er å få et svar på hva jeg burde gjøre, ikke noe slikt som; følg hjertet ditt osv. Jeg vil rett og slett bare ha svaret på hva DU ville ha gjort i denne situasjonen og om jeg burde fortsette å prøve eller dumpe han...

[Gjest Gjest]

Beklager jenta mi, men der tror jeg ikke du har noe mer å hente.. Mannen virker ikke dedisert deg for fem flate øre i det hele tatt, snu deg med hodet hevet og gå, koste hva det koste vil, for dette blir neppe bedre av seg selv over natta.

[wahaj]

Jeg vil rett og slett bare ha svaret på hva DU ville ha gjort i denne situasjonen og om jeg burde fortsette å prøve eller dumpe han...

Det kan virke litt som du er en reserve, dessverre. Det er ikke normalt å oppføre seg sånn mot en kjæreste/samboer som det han gjør, og det virker som han fortsatt har følelser for hun andre.

Jeg hadde rett og slett ikke giddet å holdt på sånn som det. Da hadde jeg heller dumpet han (ja, veldig enkelt å si, men), for så å finne en som faktisk ville ha meg, og ikke dreiv å flørtet/hadde følelser for andre.

Er nok det eneste jeg kan komme med.

[Sol&Måne]

Det høres utrolig vanskelig ut, det du går gjennom, og jeg føler med deg

Men jeg må nok innrømme at dette hadde blitt for mye for meg. Greit nok at alle har sine problemer i forholdet, men det får være grenser. Jeg hadde nok ikke blitt i det forholdet nei...

[Lolita.]

Tusen takk for svar.

På en måte blir jeg mest trukket mot å gjøre det slutt med ham, men det er jo som sikkert de fleste vet ikke alltid like enkelt. Så naiv som jeg er går jeg jo fortsatt å håper at han skal forandre seg. Han er også veldig flink å snakke for seg, sier ofte "Hvis det ikke var deg jeg ville ha, hvorfor tror du jeg flyttet ut med deg da?" som gjør det enda vanskligere.. Samtidig vet jeg at de gangene han faktisk "forandrer" seg varer det i maks en uke. Jeg har ingen erfaring med det å faktisk gjøre det slutt å flytte i fra hverandre siden han er min første samboer.

[Olive]

Det jeg vil er å få et svar på hva jeg burde gjøre, ikke noe slikt som; følg hjertet ditt osv. Jeg vil rett og slett bare ha svaret på hva DU ville ha gjort i denne situasjonen og om jeg burde fortsette å prøve eller dumpe han...

For det første hadde jeg aldri flytta inn med noen som behandla meg sånn. Men om jeg hadde gjort det så hadde jeg nok reist min vei. Han er rett og slett veldig respektløs. Ville aldri vært sammen med noen som ikke ville ha sex mer enn en gang i uka, hvertfall ikke når det er så ferskt!!

[Lolita.]

For det første hadde jeg aldri flytta inn med noen som behandla meg sånn. Men om jeg hadde gjort det så hadde jeg nok reist min vei.

Ser poenget og jeg kan helt ærlig si at det var ganske dumt av meg. Jeg har flere ganger angret på valget jeg tok, men det er jo for sent nå...

Jeg vet han er glad i meg, men jeg er usikker på om jeg er den han virkelig vil ha. Jeg har også spurt han om han blir med meg om jeg må flytte pga utdanningen, noe han også var usikker på. Hadde han spurt meg hadde jeg sagt ja på rappen. Jeg vet ikke om det bare er meg som er slik når jeg er forelsket, men jeg synes det er rart at han "ikke vet" om han vil...

[Frida 1979]

Tusen takk for svar.

På en måte blir jeg mest trukket mot å gjøre det slutt med ham, men det er jo som sikkert de fleste vet ikke alltid like enkelt. Så naiv som jeg er går jeg jo fortsatt å håper at han skal forandre seg. Han er også veldig flink å snakke for seg, sier ofte "Hvis det ikke var deg jeg ville ha, hvorfor tror du jeg flyttet ut med deg da?" som gjør det enda vanskligere.. Samtidig vet jeg at de gangene han faktisk "forandrer" seg varer det i maks en uke. Jeg har ingen erfaring med det å faktisk gjøre det slutt å flytte i fra hverandre siden han er min første samboer.

Jeg er 30 år, og har hatt 3 samboere. 1 av feilene var at jeg ikke flyttet ut tidligere. Nettopp fordi det var trygt og godt, og fordi det var så mye "styr" å skulle flytte ut. Man er jo glad i personen også. Ofte er ikke det nok på sikt. Dette forholdet tror ikke jeg kommer til å vare uansett. Gjør det slutt, ordne det praktiske og få det gjort en gang for alle. Du kommer til å bli lei deg, og såre han, men slik er livet. Du kommer til å tenke senere at du skulle gjort det før. Du skal ikke ha det slik du har det nå! Ta vare på deg selv, det ER mange fine fisk der ute... og du VIL finne en ny og bedre, jeg LOVER deg!! :-)

Lykke til!

[Lolita.]

Jeg er 30 år, og har hatt 3 samboere. 1 av feilene var at jeg ikke flyttet ut tidligere. Nettopp fordi det var trygt og godt, og fordi det var så mye "styr" å skulle flytte ut. Man er jo glad i personen også. Ofte er ikke det nok på sikt. Dette forholdet tror ikke jeg kommer til å vare uansett. Gjør det slutt, ordne det praktiske og få det gjort en gang for alle. Du kommer til å bli lei deg, og såre han, men slik er livet. Du kommer til å tenke senere at du skulle gjort det før. Du skal ikke ha det slik du har det nå! Ta vare på deg selv, det ER mange fine fisk der ute... og du VIL finne en ny og bedre, jeg LOVER deg!! :-)

Lykke til!

Ja, det er nok mange bedre fisker der ute, de er bare så vanskelige å finne. Spesielt fordi hver gang jeg faktisk tror jeg har funnet den "rette", så ender han opp med å være akkurat like dritsekk som de andre. Hm. Er vel egentlig ganske tydelig hva jeg burde gjøre videre..