hva skjer når mor plutselig oppfører seg som en ansvarsløs tenåring?

[Gjest fortvila far]

Har en sønn på 9 år, jeg og mora gikk fra hverandre for 4 år siden. Ingen av oss har hatt noe mer enn korte useriøse forhold på si som ikke inkluderte barnet på noen måte, vi er begge enslige. Vi har sønnen vår annenhver uke fordi vi bor ikke mer enn maks 40 minnutter unna med bil fra hverandre. Samværsavtalen har vi kontraktsmessig på papiret og vi har holdt oss fint til den. Det vil si helt til de siste par månedene. Mora til gutten har møtt en ny mann som hun umiddelbart presenterte for gutten og hele familien fordi hun mener at dette er mannen i hennes liv, hun er veldig betatt av fyren og liker å være med ham så mye som overhodet mulig. Dette har resultert i at ungen ikke har blitt hentet av mora på skolen uken han skal til henne, skolen har ringt til meg og sagt at jeg må hente sønnen min for SFO'en stenger.

Jeg sier jo at det er ikke min uke, og om ikke mora har vært der. Nei sier de, det har hun ikke. På vei ut fra kontoret ( jeg jobber mye overtid de dagene jeg ikke har sønnen for ekstra penger til fornøyelser til oss ) tar jeg på meg jakka og på mobiltelefonen er det en sms fra mora der det står at hun og typen hennes skal en tur dit og dit, og om ikke jeg kan ha ungen til i morgen/dagen etterpå/ dag 3 av hennes uke. En eller to ganger var det overkommelig, men nå blir det bare verre! Jeg må til enhver tid være forberedt på å hente sønnen min, eller at hun ikke henter ham her hjemme. Ta til eksempel at vi skulle feire bursdagen til guttens kusine her jeg bor, og gutten skulle få være her den helgen der. Mandag skulle mor hente ungen for jeg skulle på en viktig seminar med jobben og måtte dra lenge før skolen åpnet. Det tok flere timer før mor endelig dukket opp, jeg hadde ringt over alt etter henne, prøvd å få tak på barnevakt, hva som helst for å komme med avgårde, jeg fikk ikke tak i noen og misset flyet med flere timer og ble nesten en hel dag for sen til seminaret, dere kan tenke dere at det ikke fallt i god jord hos ledelsen.

Moras unnskyldning var da at typen hadde tatt henne med på impulsiv hotellweekend på høyfjellshotell og det tok en del tid å komme seg ned der, måtte jeg jo skjønne. Jeg blir ganske fortvilet, for de ukene jeg ikke har sønnen min prøver jeg å rydde unna alt annet slik at når jeg først har ham så prioriterer jeg oss to og aktiviteter frem for å måtte sitte overtid på jobb, eller være ute på reiser. Dette har jeg tatt opp med mor, og hun lover å skjerpe seg. Jeg har sagt at jeg stoler ikke helt på det, og vil ha en ny time med familievernkontoret for en skikkelig mekling av dette her, det nekter hun å være med på. Likevel fortsetter oppførselen hennes å gå feil vei, hun sjekker ikke alltid at ungen har gjort leksene, fått med seg riktige bøker tilbake til skolen, og i blant glemmer hun også konferansetimer slik at jeg blir oppringt og må avtale en ny eller helst dukke opp der og delta fordi det er jo viktig..

ER ikke noe bedre for sønnen vår heller, han sier at mora ikke alltid legger merke til ham når han er hjemme for **** (typen) er på besøk og da sitter de og ser film eller skravler. I blant sier han også at de krangler så busta fyker. Merker jeg er sur og lei hele situasjonen, en ting er at hun finner seg et nytt forhold som gjør henne lykkelig, det unner jeg henne virkelig. Men slik ting er nå oppfører hun seg bare som en dum tenåring uten ansvar i det hele tatt.

Blir ganske fortvila her jeg sitter, hva i alle dager og fjell skal man gjøre med slikt?

[Gjest Gjest_Mona_*]

Hun er nok oppover øra forelsket.

Men når hun har sønnen så skal han være hennes første prioritet!

Jeg har selv vært forelsket alenemor. Men aldri om jeg bare har dratt avgårde med nye kjæresten og gitt blaffen i å komme tilbake for å ta meg av barna mine! Det hun gjør er jo direkte uansvarlig!!! Tenk om du også var bortreist da og ikke kunne stille opp på sekundet! Hva skulle hun ha gjort vedr. sønnen da?

[Gjest a]

Sånn har jeg det hele tiden med en uansvarlig far som skal så mye annet moro enn å ha ungen sin når han skal! Man kan selvfølgelig lage mye bråk rundt dette, men jeg vil at ungen min skal vite at i hvertfall jeg stiller opp. Jeg kan ikke forandre far har jeg forstått, men barnet mitt skal ha det så stabilt det lar seg gjøre!

Ikke mye til hjelp dette men du skal vite at du er ikke alene om å ha det slik.

[Gjest Gjest]

Hun burde selvfølgelig ta ansvar for sønnen vår selv om hun er foreslket ja, jeg syns ikke noe om denne oppførselen hennes. Som sagt så vet ikke jeg hvor jeg er de dagene jeg ikke har ungen, da er jeg borte på jobb, eller andre ting, og ikke kan stille opp på rappen. Både mine og hennes foreldre er pensjonert og bor langt unna her, dessuten hadde jeg uansett ikke ville dumpa ungen på dem når de er i såpass høy alder begge par.

Det var trist å høre at du har en far som oppfører seg slik mot deg og din unge, slike mennesker skulle vært tvunget på ansvarskurs så de lærte å ta hand om ungene sine. Det er jo snakk om følelser som blir såret på alle kanter og punkter.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Trådstarter skriver:

Jeg sier jo at det er ikke min uke, og om ikke mora har vært der. Nei sier de, det har hun ikke. På vei ut fra kontoret ( jeg jobber mye overtid de dagene jeg ikke har sønnen for ekstra penger til fornøyelser til oss ) tar jeg på meg jakka og på mobiltelefonen er det en sms fra mora der det står at hun og typen hennes skal en tur dit og dit, og om ikke jeg kan ha ungen til i morgen/dagen etterpå/ dag 3 av hennes uke. En eller to ganger var det overkommelig, men nå blir det bare verre! Jeg må til enhver tid være forberedt på å hente sønnen min, eller at hun ikke henter ham her hjemme. Ta til eksempel at vi skulle feire bursdagen til guttens kusine her jeg bor, og gutten skulle få være her den helgen der. Mandag skulle mor hente ungen for jeg skulle på en viktig seminar med jobben og måtte dra lenge før skolen åpnet. Det tok flere timer før mor endelig dukket opp, jeg hadde ringt over alt etter henne, prøvd å få tak på barnevakt, hva som helst for å komme med avgårde, jeg fikk ikke tak i noen og misset flyet med flere timer og ble nesten en hel dag for sen til seminaret, dere kan tenke dere at det ikke fallt i god jord hos ledelsen.

Jeg vet det er en forferdelig situasjon - helt uholdbar.

Du må prate med din x. Du må være helt tydelig og konkret på at hun ikke forholder seg til avtalen er uakseptabelt og at du sitter med problemer pga dette. Jeg tolker det slik at dere har vært fleksible tidligere og at det nå har "sklidd ut". Kanskje er tiden inne for at dere nå ikke er fleksible i forhold til avtalen. Det betyr at du heller ikke kan be om fleksibilitet. Men det er i det minste mer oversiktlig og lettere å forholde seg til.

En ting har jeg lyst til å si til deg: Det er uholdbart at du ikke har mobilen mer tilgjengelig enn at du ser meldinger lenge etterpå. DET hadde aldri jeg gjort.

Det er også helt uholdbart at hun sender melding om at du skal ha barnet i flere dager - uten å forvente en bekreftelse tilbake før hun drar.

Dere må ha tydeligere kommunikasjon, mer konkret kommunikasjon og bekrefte/avkrefte de avtaler som ønskes.

Selv hadde jeg nok gått vekk fra å ha en fleksibel avtale - så hadde jeg forholdt meg til det for å unngå konfliktsituasjoner og overraskende vendinger.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det virker litt rart hvis den nye typen hennes har overrasket henne med tur langt av gårde, og ikke tatt med i betrakningen at hun faktisk har en sønn. Inkluderer han seg med sønnen din da ? Ønsker han ikke samvær med ham, og påvirker mor med dette ved å reise på turer og slikt hele tiden? Kanskje han ikke ønsker baggasjen og hun bare jatter med?

Jeg prøver ikke å fjerne skyld fra mor, da jeg såklart mener hun ikke oppfører seg slik hun bør, men hun virker jo totalt blind spør du meg.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg synes det virker litt rart hvis den nye typen hennes har overrasket henne med tur langt av gårde, og ikke tatt med i betrakningen at hun faktisk har en sønn. Inkluderer han seg med sønnen din da ? Ønsker han ikke samvær med ham, og påvirker mor med dette ved å reise på turer og slikt hele tiden? Kanskje han ikke ønsker baggasjen og hun bare jatter med?

Jeg prøver ikke å fjerne skyld fra mor, da jeg såklart mener hun ikke oppfører seg slik hun bør, men hun virker jo totalt blind spør du meg.

Den betrakningen og grunnlaget for hva andre ser er det jo mora som må ta og det er hennes ansvar for hva hun gir uttrykk for av ansvar for barnet. En tredje person kan vel ikke ihensynta en annens forpliktelser uten at det blir formidlet?

[Gjest Gjest]

Jeg og mora har hatt en ordning der vi har ungen annenhver uke, han er hos meg mandag ettermiddag til mandag morgen, etter skolen tar han buss hjem til mora og kommer tilbake til meg mandag ettermiddag uka etterpå. Slik har det fungert pent hos oss i flere år, vi har kun vært fleksible de dagene det har vært noe veldig viktig eller akutt, og da blir det aldri gitt beskjed på sms, man ringer til den andre tar telefonen og skjer ikke det så finner man noen andre til å ta barnet eller man må bare stille opp. I mitt yrke kan jeg ikke sitte med telefonen i lomma eller handa hele dagen, jeg jobber med tungt maskineri der jeg ikke hører mobilen i det hele tatt, det er ikke normalt å ta med meg mobilen inn på selve jobben, og det er mora 120% klar over. Ved kriser ringer man inn til admin. og de kaller oss opp over høyttalere, det er også mora klar over. Det ble ikke gjort dagen hun ikke dukket opp for å hente vår sønn på skolen slik det var avtalt.

Mors nye type slår meg ikke som den første i køa til å klappe unger på hodet, men jeg hadde aldri trodd at mora ville foretrekke samvær med ham fremfor å ta ansvaret for vår sønn.

[Gjest Gjest]

Kanskje barnet kan bo fast hos deg en periode? Og du kan jobbe redusert stilling? Slik har jeg løst problemet med at faren ikke stilte opp for barna våre. Når den ene forelderen ikke klarer å gi barnet den omsorgen barnet trenger må den andre prøve å tilrettelegge så godt som mulig.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Hva er du mest bekymret for?

Er det din jobb/fritid?

Er det situasjonen gutten er i?

Mors måte å ta ansvar på?

Det er viktig å ha ett ærlig svar på. Og så kan man se hva en kan gjøre for å imøtegå det

Jeg finner det uinteressant å diskutere denne tredjepersonen og hvem det måtte være. Han har du ikke barn med - han deler du ikke noe ansvar med. Det interessante er hvordan mor tar ansvar.

[Gjest Gjest]

Kan mor nekte å være med på megling dersom avtalene dere har inngått ikke holdes? Skulle tro at det kunne få konsekvenser etter hvert, i form av fordeling av omsorg og slikt. Jeg synes det høres lurt ut med en mekling for å få noen utenforstående til å se på saken. Det er i hvert fall viktig at man holder avtaler og ikke impulsivt avlyser på dagen, det gjør det jo veldig vanskelig for den andre foreldrene å forholde seg til, man kan ikke si ja til jobbing, kan ikke gjøre avtaler med andre/venner/kjærester osv. Det gjelder begge.

[Gjest Gjest]

Hva er du mest bekymret for?

Er det din jobb/fritid?

Er det situasjonen gutten er i?

Mors måte å ta ansvar på?

Det er viktig å ha ett ærlig svar på. Og så kan man se hva en kan gjøre for å imøtegå det

Jeg finner det uinteressant å diskutere denne tredjepersonen og hvem det måtte være. Han har du ikke barn med - han deler du ikke noe ansvar med. Det interessante er hvordan mor tar ansvar.

Jeg er helt enig med deg i at det ikke er noe poeng i å diskutere tredjepersonen. Men jeg vet ikke om det er så viktig å avklare de første punktene heller. Om en ikke kan gjøre noen avtaler selv i form av overtidsjobbing, trening/fritidsaktiviteter og venne/kjærestetreff kan det bli nokså slitsomt i lengden. Har sett det samme i min nærmeste familie da én forelder måtte være "på vakt" hele tiden på grunn av den andres sykdom. Da var det jo ingens skyld eller noe den syke kunne gjøre annerledes, og begge gjorde det de kunne for å ivareta barnet, men det var likefullt ganske utmattende for den som ikke kunne avtale noe med andre, jobben osv. I en situasjon hvor begge _kan_ stille opp med sin avtalte del, bør de prioritere det.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Meklinger er frivillige så lenge det ikke er innkalt til tvungen mekling. Tvungen mekling er noe man obligatorisk må gjennom ved skillsmisse eller som forberedelse til rettsak.

Om far i dette tilfellet ønsker å "prate" med mor på meklingstime med en rådgiver - så er det frivillig.

[Gjest Gjest]

Kan mor nekte å være med på megling dersom avtalene dere har inngått ikke holdes?

Hun kan ikke nekte hvis det er mekling i forkant av rettsak. Hvis det ikke er slik mekling, kan ikke familievernkontoret innkalle mor. Da må far og mor bli enige om å møte på familievernkontoret. Det blir altså farens ansvar å få med mor. Men far kan be om en time alene selv om mor ikke vil bli med. For å få råd og veiledning.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg er helt enig med deg i at det ikke er noe poeng i å diskutere tredjepersonen. Men jeg vet ikke om det er så viktig å avklare de første punktene heller. Om en ikke kan gjøre noen avtaler selv i form av overtidsjobbing, trening/fritidsaktiviteter og venne/kjærestetreff kan det bli nokså slitsomt i lengden. Har sett det samme i min nærmeste familie da én forelder måtte være "på vakt" hele tiden på grunn av den andres sykdom. Da var det jo ingens skyld eller noe den syke kunne gjøre annerledes, og begge gjorde det de kunne for å ivareta barnet, men det var likefullt ganske utmattende for den som ikke kunne avtale noe med andre, jobben osv. I en situasjon hvor begge _kan_ stille opp med sin avtalte del, bør de prioritere det.

Det må være kjempeviktig å svare på:

Hva er du mest bekymret for?

Er det din jobb/fritid?

Er det situasjonen gutten er i?

Mors måte å ta ansvar på?

I forhold til hvilken vei en skal gå videre - hva en må prioritere å legge vekt på. En må ha klarhet i om en må/kan prioritere jobb eller samvær. Om en skal prioritere dette ut fra "omsorgssvikt" og gå videre den veien?

Man kan ønske til krampa tar en at andre skal gjøre slik og slik...i dette tilfellet at mor skal forstå sitt ansvar og forholde seg til sine forpliktelser. Men velger mor og drite i det - så er det noen konsekvenser den annen part bare MÅ ta. Da hjelper det ikke at du prater og prater. Blåser en annen person i sine forpliktelser - så gjør den det og da sitter TS i saksa.

[Gjest Gjest]

Vi signerte avtale med meglere tilstede på familievernkontoret da vi den gang skulle ha ting skriftelig på papiret. Vi lovet hverandre å alltid samarbeide om å gjøre det som er best for barnet, og komme til enighet dersom vi noen gang trengte hverandres hjelp. Det har fungert så bra frem til som sagt for få måneder tilbake, da mistet alle våre avtaler alt innhold, og det er trist for ikke å snakke om slitsomT. Det er ikke bare jeg som må være på vakt hele tiden med hensyn til avtaler, jobb og diverse. Ungen har noen av sine bedre nærmere mora enn meg, og når han avtaler å komme på besøk til dem så er det fordi han likevel er hos henne og kan gå til og fra, han blir jo lei sge når han må bryte avtaler fordi han ikke kommer seg noen vei og skal være hos meg.

Det viktigste for meg er selvfølgelig guttungen!!!! Jobben er viktig den også siden jeg ikke bare kan gå til og fra slik det skulle passe meg, jobben består av flere deler og jeg tar gjerne på meg masse arbeid de dagene ungen ska være hos mor si, jeg har jo ikke bedre å gjøre med mindre jeg avtaler med venner eller skal ut en tur, sant. Det er jo en plage at guttungen blir dumpa på meg hver gang mora ikke kan passe ham eller plutselig blir borte, ikke fordi det plager meg annet enn at jeg må gå fort fra mine sysler. Gutten skal jo ikke sitte og føle seg oversett fordi mora har fått kjærest! Han skal ikke føle at han blir dumpa vekk fordi mora er opptatt! Det er et slag i følelsene å tenke på at han kan sitte der med slike tanker.

[Gjest Gjest]

Forresten så er problemet at mora ikke vil bli med meg til megling og rådgiving, og da kan jeg ikke tvinge henne. Som det har blitt nevnt her før...

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Hva tror du at du kan gjøre for at moren skal forholde seg til sine forpliktelser da?

Om hun ikke vil til mekling - kan du be henne hjem til deg og forklare din situasjon, guttens situasjon og påpeke at stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet er noe dere alle trenger.

Om det er det du velger - så vokt deg veldig med å komme med kritikk. Ikke si noe om hvor jævlig du synes dette er......men legg vekt på hvordan du VIL ha det.......ikke hvor dårlig hun har taklet det nå.

[Siiw]

stakkars gutt; /

Hva med og ha ungen på heltid?

kanskje mora savner han da- når hun ikke ser han i det hele tatt:S

for en periode... og så kanskje du kan finne barnevakt for dem dagene du må jobbe lenge? . prøve værtfall!! for ungen har ikke godt av dette..

[Shade]

Ut i fra det du skriver så virker det på meg som om du ville foretrukket å at dere fortsatt kunne hatt et godt 50/50 sammarbeid men når den ene forelderen stadig bryter avtaler er ikke det mulig.

Nå kommer det litt ann på hvor lenge denne situasjonen har vart men hvis den har vart en stund (ett par måneder) ville jeg, hvis jeg var deg, gitt beskjed til mor om samværs prosentene skal justeres på papirene hvis hun fortsetter å plassere gutten hos deg under hennes samvær.

Da vil du bli omsorgsforelder og gutten vil ha fast base hos deg. Du vil ikke kunne jobbe så mye som du gjør nå men det vil til en viss grad bli veid opp av barnetrygd, skatteklasse 2, bidrag osv. Men det viktigste er at barnet slipper å oppleve så mye usikkerhet

Det er jo også godt mulig at mor vil ta seg sammen hvis hun får dette kravet på seg.

Lykke til og håper det ordner seg til det beste for gutten din