selvutvikling

[Gjest Gjest]

har hele livet vært usikker og hatt liten tro på meg selv. det har ødelagt for mange ønsker jeg har hatt, blant annet spille ulike typer sport, søke jobber osv. har latt mine egne tanker om at jeg ikke er god nok og tanker om at jeg er for usikker og vet aldri hva jeg skal si til folk gå foran. det er blitt et stort onde, jeg har slått meg til ro med at jeg er slik, og at jeg ikke kan gjøre noe med det. men det VIL jeg jo! (er det mulig å gjøre noe med det`????)

det jeg er redd for er at jeg ikke er god nok, men spesielt at jeg ikke vet hva jeg skal si. synes det er vanskelig å møte kjentfolk og måtte snakke med dem. vet ikke hva jeg skal si. er blitt et stort sosialt problem, men også problem med tanke på min egen fremtid og jobber.

jeg er heler ikke flink til å bli kjent med nye folk. har "bare" gamle gode venner. men alle rundt meg har opp gjennom årene også fått nye venner, noe jeg ikke har. jeg blir bare kjent med folk på nivået at vi sier hei når vi ses, ikke noe mer enn det.

er så LEI av å være usikker, og la den styre livet mitt.

noen tips? finnes det kurs o.l. å gå på for å bli mer selvsikker? nettsider? telefonnummer å ringe? nærmer meg 23 år og vil ikke lenger lide av begrensningene jeg setter ut for meg selv

[Gjest Gjest]

Det finnes veldig mange bøker om selvutvikling der det står utrolig mye bra informasjon om hvordan en skal bli kvitt negative tanker og holdninger en har. Hvis du har noen venner som også ønsker å utvikle seg så er det veldig bra om du kan dele dette og gjør det sammen.

Foreslår du søker etter bøker på nettet eller går til bokforretninger og ser etter bøker om selvutvikling i psykologi avdelingen.

Ellers så kan du få mye av å se denne, den gjorde et stort inntrykk på meg:

http://www.youtube.com/watch?v=Z8057IJ7Ndw&NR=1

http://www.youtube.com/watch?v=PuoXb5qMLuQ&NR=1

http://www.youtube.com/watch?v=9-IZO8Nef_Y...feature=related

[Gjest Gjest]

Oooi! Det var som å lese om meg selv... Jeg leter etter det samme!

har hele livet vært usikker og hatt liten tro på meg selv. det har ødelagt for mange ønsker jeg har hatt, blant annet spille ulike typer sport, søke jobber osv. har latt mine egne tanker om at jeg ikke er god nok og tanker om at jeg er for usikker og vet aldri hva jeg skal si til folk gå foran. det er blitt et stort onde, jeg har slått meg til ro med at jeg er slik, og at jeg ikke kan gjøre noe med det. men det VIL jeg jo! (er det mulig å gjøre noe med det`????)

det jeg er redd for er at jeg ikke er god nok, men spesielt at jeg ikke vet hva jeg skal si. synes det er vanskelig å møte kjentfolk og måtte snakke med dem. vet ikke hva jeg skal si. er blitt et stort sosialt problem, men også problem med tanke på min egen fremtid og jobber.

jeg er heler ikke flink til å bli kjent med nye folk. har "bare" gamle gode venner. men alle rundt meg har opp gjennom årene også fått nye venner, noe jeg ikke har. jeg blir bare kjent med folk på nivået at vi sier hei når vi ses, ikke noe mer enn det.

er så LEI av å være usikker, og la den styre livet mitt.

noen tips? finnes det kurs o.l. å gå på for å bli mer selvsikker? nettsider? telefonnummer å ringe? nærmer meg 23 år og vil ikke lenger lide av begrensningene jeg setter ut for meg selv

[Riskrem]

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det, for jeg har hatt/har det slik selv

Personlig har jeg fått mye utbytte av yoga og meditasjon. Det gir meg ro i kropp og sjel, og i yoga får man brukt kroppen på en måte man ikke gjør i hverdagen. Øvelsene gjør noe med meg I tillegg føler jeg meg bedre ved å trene ofte og spise sunt.

Jeg tror langt i fra det er noe galt med deg, og JA, det er mulig å forandre på det! Selv går jeg i samtaleterapi med en flink psykolog. Vi fokuserer mye på å bygge selvtillitt og slippe av følelsen av kontroll jeg føler jeg må ha i hverdagen. I tillegg utfordrer jeg meg selv i f.eks. sosiale sammenhenger. Jeg prøver å være mer åpen, komme med egne meninger, snakke litt høyere osv. Og så prøver jeg å ikke bry meg om hva andre kan tenke om meg.

Kanskje du hadde hatt utbytte av å snakke med psykolog en liten stund? Eller en coach? Du kan også ringe en psykisk helse-telefon (husker ikke nummeret, men tror url'en er www.psykisk.no). Der kan man snakke om hva som helst

[Riskrem]

En annen ting. Hos UiO sin helsetjeneste har de selvutviklingskurs man kan melde seg på (men man må være student ved UiO da).

[Gjest Gjest_Gjesten_*]

Oii, det her minner mye om meg selv må jeg si. Jeg er også tidvis usikker på meg selv, og føler ofte at jeg ikke strekker til eller er god nok. Føler også at jeg ødelegger mye for meg selv ved å være slik.

Har alltid vært beskjeden og rolig av meg, og har til stadighet blitt påminnet om dette av andre mennesker som ikke er slik oppigjennom årene. Noe som til tider kan være irriterende. For jeg er jo fullt ut klar over dette selv, helt siden barneskolen/ungdomsskolen.

Men noe jeg er glad for, er at jeg er sosial og trives godt sammen med andre mennesker rundt meg. Jeg er i slutten av tjueårene og er mest sammen med gamle venner, men klarer også å stifte nye bekjentskaper selv om jeg ikke er den mest pratsomme på jord.

Der hvor jeg synes dette ødlegger for meg, er i nye "uvante" situasjoner, som f.eks. jobbintervju, snakke med mange mennesker til stede, ta ordet i en forsamling osv.

Så til TS, skjønner hva du sliter med, og du er nok ikke alene om å ha det sånn. Jeg for min del har ikke prøvd noe kurs eller lignende, men jeg prøver så godt jeg kan å jobbe med meg selv ihvertfall.

Har vel innsett at det er bare slik jeg er skapt, litt kjiipt, for ofte skulle jeg ønske at jeg var av den mer frempå typen. Føler at jeg på en måte går glipp av en del muligheter pga dette.

Ups dette ble litt langt..

[MissCoverdale]

Studerer du?

Jeg følte jeg fikk enormt med selvtillit etter jeg ble student, og valgte en retning som er 110% rett for meg. I tillegg var det kjempelett å finne seg venner på studiet, med samme interesse som meg. Men jeg har alltid vært veldig sosial, så det var kanskje lettere for meg enn for andre. Uansett, så vil jeg si det er et bra utgangspunkt.

Hva med trening? Det gjør underverker for selvtilliten på sikt! For det første vil du føle deg bra etter en god økt, for det andre har du mulighet til å forme kroppen din og virkelig bli fornøyd med hvordan du ser ut. Klipp håret litt, smink deg annerledes..osv.. Jeg vet du må jobbe med det psykiske, men det skjer liksom noe med en dame når hun gjør sånne småting, plutselig er hodet hevet og hun har et glimt i øyet;)

Husker du dronningene fra ungdomskolen og vgs? De var såkalte dronninger, fordi de selv trodde på det. Innbil deg selv at du ER verdens mest sexye dame, og at du ER supersmart. Les masse aviser og les deg opp på emner du synes er interessante, så har du samtaleemne med de fleste folk:)

Jeg er forresten på din alder, og var usikker på meg selv før. Hadde ikke allverdens selvtillit, og dårlig holdning. Men så fant jeg ut at dette her gadd jeg ikke. Ta et ark og lag en liste over gode egenskaper du har. Er du snill og hyggelig mot andre? Omtenksom? Hjelpsom? Har du respekt for dine medmennesker?

Tenk over ting du er flink til, hvilke jobber du kunne tenke deg. Meld deg inn på et treningssenter, der vil du få så masse veiledning du bare måtte ønske. Ha et klart mål for hvor du vil være f.eks. om et år.. osv..

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Hei! Jeg har samme problemet egentlig. Men jeg lurer på en ting!

Barnehage... kan det være noe som kan gi en slags positiv utvikling? Noen som vet? Husker jeg leste om en jente med ekstrem sosialangst (evt. sjenanse) for noen år siden. Så ble hun barnepasser, og det forandret henne fullstendig. Tanken på å gå samme veien frister veldig.

[HulaHoop]

Hei! Jeg har samme problemet egentlig. Men jeg lurer på en ting!

Barnehage... kan det være noe som kan gi en slags positiv utvikling? Noen som vet? Husker jeg leste om en jente med ekstrem sosialangst (evt. sjenanse) for noen år siden. Så ble hun barnepasser, og det forandret henne fullstendig. Tanken på å gå samme veien frister veldig.

Jeg har også dårlig selvtillit og liten tro på meg selv. Jobber litt i en barnehage, men kan ikke akkurat si at det har noen positiv utvikling i forhold til dette.

Men det er jo verdt å prøve, hvis du er glad i å jobbe med barn.

Jeg syns det heller hjelper litt å tenke positivt. Og jeg prøver å slutte å tenke negative tanker om meg selv.

For jeg er bra nok. Jeg er verdt noe.

Endret 16. november 2009 av HulaHoop

[Gjest Gjest]

Det å jobbe med barn kan hjelpe med noe - barn møter deg på en helt annen måte enn voksne og dersom du har lag med dem får du fort et godt forhold til dem. Og det er jo noe med det å klare å passe på, trøste osv. Men samtidig er det ting som kan virke motsatt - lite voksenkontakt (i noen barnehager har man knapt tid til å snakke med de andre ansatte), man risikerer å bli litt oversett av foreldre etc når en er (ny) assistent og tempo etc kan være så høyt at en føler en har lite oversikt og kontroll.

Tror det lureste en kan gjøre er å prøve å gjøre noe en selv har lyst til, ikke noe andre har gjort for å få selvtillit.