svigerforeldre som ikke er interessert i besøk

[Gjest minni mus]

Nå er vel dette en ting som er skrevet mye om, men hvordan i £$€*"& gjør man svigermor fornøyd?!?!?

Svigermor sendte nettopp enda en sur og avvisende meld til meg, og nå kjenner jeg at det snart er nok! Jeg føler jeg har gjort ALT for at vi skal komme godt overens, men det går bare ikke.

jeg kom inn i familien for snart tre år siden. Min samboer har to barn fra før av med en dame som selv har fortalt at hun og min svigermor aldri kom overens. Jeg har et greit forhold til moren til barna og veldig godt forhold til barna.

Etter det ble slutt mellom dem og vi møtte hverandre tok det ikke lang tid (6mnd) før vi flyttet sammen. Etter det har foreldrene hans bare vært på besøk når de absolutt må (barnebarnas bursdagsbesøk). Det er nå tre år siden vi flyttet sammen.

Vi har invitert dem flere ganger, men de er "sliten". Ringer vi og spør om vi skal komme på besøk, er det som oftest litt sukking "ja.. dere kan vel det..." Ofte når vi kommer føler både jeg og min samboer at de helst ikke vil ha oss der.

De har ingen venner de er med og sitter der ute aleine sammen hver dag. Han har en bror som bor langt vekke, så de ser han sjelden.

Nå har meg og min samboer fått en liten gutt sammen (han nærmer seg snart 1år) og vi har enda ikke fått fødselsgave eller gratulasjonskort eller noe fra de. Når han ser de (de få gangene vi møtes, f.eks når min samboer må fikse bilden deres) viser minstemann ingen glede, rett og slett fordi han ikke kjenner dem, mens han blir overlykkelig av å se f.eks min mor.

Nå har de to eldste barna sluttet å spørre om besteforeldrene, rett og slett fordi de aldri ser dem. De siste gangene vi har vært på besøk der, har barna helst villet dra opp til min mor, fordi de faktisk kjenner henne bedre (hun behandler alle tre som om de skulle vært sine egne) Barna får sove der og hun passer dem når det trengs:)Men vi har tatt dem med fordi vi ønsker at de skal få et godt forhold.

Sist gang de var her ville de to eldste heller være ute. Jeg spurte han eldste hvorfor han ikke ville være med de etter at bsteforeldrene var gått og han sa "jeg vet ikke hva jeg skal si til dem og de er aldri på besøk her, bare stebestemor". Jeg forklarte han at noen var veldig glad i besøk, mens andre ikke, men de var fremdeles besteforeldrene og en viktig del av livet hans.

Han sa dette til bestemoren når hun spurte hvorfor han ikke ville være inne med de "dere er aldri på besøk" . Hun begynte da og grine og mente at vi satt ungene opp mot de. Hun sa også at hun hadde passet eldstegutten så mye når han var baby (han er 7 år nå) at vi skyldte henne mye! Herregud, det er syv år siden, man kan ikke forklare et barn på syv år "bestemor passet deg når du var baby, derfor ser du henne aldri nå". Eller forklare minstemann når han blir eldre "du skjønner, bestemor driter i deg fordi hun passet storebror når han var 3 mnd" Herregud! Uansett føler ikke jeg at jeg skylder henne noe der, fordi da var ikke vi sammen heller.

Jeg mener dette er noe de har lagt opp til helt selv. Barn er jo ikke dumme, de ser hvem som er på besøk og hvem som bryr seg om andre enn seg selv, hvem de får overnatte hos og hvem som alldid sier nei.

Hun mente det var lettere for min mor som bare har et barnebarn, men min mor sier selv at hun føler hun har tre og stiller opp for de alle tre, mens de ikke stiller opp for noen av sine.

Hun har heller ikke behandlet meg så bra etter at vi ble sammen. Hun kan si ting som "du er heldig som har fått han som kommer fra en så fin familie" (begge foreldrene er uten utdannelse, men de har vistnok en rik ane et sted langt bak i slekten, uten at de har noe mer penger av den grunn)

"denne duken er bare til han" (en duk hun har brodert)

Hun sørger hele tiden for at jeg føler meg som dritt, mens min familie har tatt veldig godt imot han.

Jeg føler jeg har prøvd mye, som å invitere henne med på shopping, tilby å kjøre henne steder, prøvd å oppmuntre henne til å gå på skolen igjen(noe hun ønsker), laget koselige personlige kort til henne og nå sist, inviterte henne med på familiens julebord(bare for damene) Hun sa da nei, uten noe begrunnelse.

Vi har også invitert dem på juaften, men de ville helst være aleine på fjellet.

Hun har selv aldri hatt noen svigermor,så hun har nok aldri opplevd det samme. Hun er uvenner med sin eneste søster og har et dårlig forhold til foreldrene, så er nok ikke den eneste som synes at denne damen er vanskelig.

Tror hun rett og slett er såpass gammeldags at det skadet ryktet hennes at sønnen har barn med to forskjellige for velkommen i denne familien har jeg aldri følt meg.

Har kommet veldig godt overens med mine to tidligere svigermødre og blir sjeden eller aldri uvenner med noen. Min samboer mener at moren bare lager kvalme så vi bør kutte de ut. De kan ha så mye kontakt de vil med barna (sikkert ikke mye) men vi slutter å invitere dem, og dra på besøk, så får de sitte der for seg selv.

For denne damen er Håpløs!

Hva skal jeg gjøre? Noen som har noe tips og råd??

[Gjest Gjest_grethe_*]

fy søren for en kjerring! glad det ikke er meg!!!!

[Gjest Gjest]

Kan det være at denne svigermoren lider av noen form for sosial angst/nerver eller noe? Historien din minner meg om min manns søster, alle trodde hun var en surmula gammel kjerring som hatet alt og alle, sannheten viste seg å være at hun klarte ikke andres selskap enn mannen sin selv om hun så gjerne ville takke ja til ting og bli med på dem, hun ble totalt utslitt med en gang omtrent rett og slett. Dette er noe hun slet med i hele 25 år før noen andre enn mannen hennes fikk vite det, det fantes ikke mistanker før det ellers.

[Gjest minni mus]

Kan det være at denne svigermoren lider av noen form for sosial angst/nerver eller noe? Historien din minner meg om min manns søster, alle trodde hun var en surmula gammel kjerring som hatet alt og alle, sannheten viste seg å være at hun klarte ikke andres selskap enn mannen sin selv om hun så gjerne ville takke ja til ting og bli med på dem, hun ble totalt utslitt med en gang omtrent rett og slett. Dette er noe hun slet med i hele 25 år før noen andre enn mannen hennes fikk vite det, det fantes ikke mistanker før det ellers.

Kan jo selvfølgelig være, og da blir situasjonen en litt annen, men selv om man har sosial angst kan man være hyggelig. Hun jobber i barnehage og omgåes mennesker der, så veldig sosial angst tror jeg ikke hun har.

[Gjest ArneP]

Legger merke til at du knapt nevner din mann/samboer.

Dette er en sak mellom ham og hans mor. Bland deg utenom. Det er ikke alle familier/familieforhold som funker, sånn er det bare.

[Gjest sarah p]

Her er jeg enig med minnie, hun trenger ikke oppføre seg sånn. Hun harjo tydeligvis passet gutten som var syv år før, så ikke noe i veien for å skulle ha besøk av de to andre og behaandle deg bedre.

hvis ikke hun behandler deg bedre og unnskylder oppførselen sin ville jeg bare kuttet kontakten med henne!! Hun er heldig som har en svigerdatter som deg som til tross for oppførselen hennes inviterer henne på besøk. DEN DAMEN SKULLE RETT OG SLETT IKKE FÅTT LOV TIL Å OMGÅES MENNESKER!

[Gjest minni mus]

Legger merke til at du knapt nevner din mann/samboer.

Dette er en sak mellom ham og hans mor. Bland deg utenom. Det er ikke alle familier/familieforhold som funker, sånn er det bare.

da må du lese innlegget mer nøye, er ikke forholdet mellom min samboer og moren som er problemet, men måten hun behandler meg og vårt felles barn på. Og det at hun ikke er interessert i å treffe barnebarna. det er det som er problemet, ikke forholdet til sønnen.

Han irriterer seg han og, men han mener at vi rett og slett bare skal kutte kontakten med de, jeg mener at det er litt mer avansert. DERFOR ER HAN IKKE NEVNT SÅ MYE, fordi han sier han er dritt lei morens oppførsel, men som gutter flest har han ikke mye mer å si enn det.

[Sissan]

HVIS det er slik at din svigermor eller svigerfar har sosial angst, betyr det ikke at hun ikke kan jobbe. Men det KAN bety at hun er fullstendig utslitt etter å ha utsatt seg for sosial kontakt hele dagen, og mest av alt ønsker å være alene.

Jeg syns ikke dere verken skal bryte kontakten som mannen din sier, eller konfrontere svigerforeldrene dine med noe, slik du KANSKJE ønsker. Jeg syns rett og slett dere skal la dem ta ansvar selv, og bare la det ligge. Vær hyggelig og imøtekommende når de tar kontakt, og fortsett å la barna forholde seg som de finner det naturlig selv til sine besteforeldre.