Å få barn med en som er en del eldre enn meg.

[Gjest Gjest_Sara_*]

Hei!

Jeg er sammen med en som er 38, selv er jeg 25. Vi har ingen barn fra tidligere. Vi har det bra sammen, og jeg er veldig klar for barn. Hans alder gjør meg enda mer klar. Men han synes det er tidlig, siden vi bare har kjent hverandre siden februar. Jeg ser at det på mange måter er veldig fornuftig å vente, siden vi ikke har vært sammen så veldig lenge.

Men situasjonen vår er litt "unik" - jeg har fra et tidligere forhold lang tid som prøver bak meg (2,5 år). Jeg har nedsatt fruktbarhet pga diverse, og har fått beskjed av legen at jeg "ikke har god tid". I tillegg er han 38... Skulle jeg blitt gravid nå, ville han vært over 39 når første barn ble født. Og han vil vente kanskje et år eller noe sånt før vi i det hele tatt begynner å prøve!

Jeg har ingen illusjoner om at jeg kommer til å bli raskt gravid (mirakler har skjedd, men jeg vet ikke om jeg vil satse på det). Det betyr at han vil være en godt voksen førstegangsfar.

Jeg vet ikke helt, jeg vil ha fler enn ett barn.. Han er en fantastisk mann, men legen min anbefaler meg å prøve NÅ (Han ville egentlig ha meg inn i IVF kø allerede, det gjør meg ikke mindre stressa) - og min kjære er faktisk ikke så veldig ung lenger.Jeg føler liksom ikke at noen av oss har så veldig god tid. Og jeg har allerede opplevd 2,5 år med håp og skuffelse hver måned - det kan lett ta så lang tid neste gang.

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette.

Men det gjør meg litt betenkt hele greia.........

[Gjest Gjest]

huff da, hørtes ut som en kjedelig situasjon. Hadde jeg vært deg ville jeg nok tatt meg en alvorsprat med typen og lagt alle fakta på bordet. Jeg for min del er for feig til å fortelle sambo at jeg har hatt en lengre periode med prøving i et tidligere forhold, så han regner med at ting skal være på plass i PP1

[Gjest farge]

Du har vært sammen med en mann i åtte måneder, men bor dere sammen? Jeg ville ventet ett år minst. Han er enda ung og det er du også. Du kan ikke forvente at han skal stille opp som "avlshingst" - det er kanskje slik han vil føle det etter bare åtte mnd hvis du maser?

Jeg forstår deg, men hvor lett er det å finne en du passer sammen med der det er gjensidig kjærlighet som vil ha barn så raskt?

Dere burde bodd sammen ett år først og se hvordan hverdagen preger forholdet. En tid med prøving tar på et forhold, men det vet vel du alt om.

Hvis du ikke kan få barn senere, kan du vurdere å adoptere. Anbefaler legen at du starter prøving etter et så kort forhold med en mann? Dere kjenner ikke hverandre før dere har vært sammen par år. I den første tiden viser man jo bare sine goder sider.

Hvis han er innstilt på å få barn sammen med deg, men ikke akkurat nå, forstår jeg han etter bare åtte måneder. Bor dere sammen?

Det er ikke lett, men du har sikkert godt av ett eller to års pause fra prøving for å roe deg ned. Du kan bli gravid uten prøving, har du diskutert prevensjon med han eller har dere ubeskyttet sex?

Han må også få være med i en evt familieplanlegging.

Må ikke legen/klinikken teste spermkvalliteten hans hvis det blir prøving? Det er ikke sikkert han kan få barn siden han ikke har noen. Men jeg kjenner flere menn i den alderen som ikke har barn, eller som velger å få barn rundt fylte førti når de er etablerte med hus osv.

Din situasjon er vanskelig, men det er ikke bare dine hensyn som skal gjelde. Jeg håper du forstår det. Ikke alle kan få barn, men jeg håper jo at det går bra for deg og at du lykkes.

[Gjest Gjest]

Hvor stor er sannsynligheten for at du får flere barn enn ett når du går gjennom prøving? Det virker som du har litt panikk. Ro deg ned og ta tingene som de kommer.

[Gjest Gjest]

Man roer ikke ned når legen vil ha en inn i IVF kø som 25åring. Du HAR IKKE tid.

Han er bare 38, om han er frisk og "normal sperm" så kan han få barn til han er 90. (Satt på spissen)

Ta ham med til legen og få forklart for ham i detalj det medisinske problemet og hvorfor dere ikke bør vente. Menn har ofte overhodet ikke noen som helst aning om hvor vanskelig, utmattende, slitsomt og risikabelt slike problemer er. For ham er det jo "bare".. Han har et ansvar her, og dersom han ikke tar det inn over seg så kan resultatet for deg bli katastrofalt.

*også ivf mamma*

[Gjest Menns ansvar?]

Man roer ikke ned når legen vil ha en inn i IVF kø som 25åring. Du HAR IKKE tid.

Han er bare 38, om han er frisk og "normal sperm" så kan han få barn til han er 90. (Satt på spissen)

Ta ham med til legen og få forklart for ham i detalj det medisinske problemet og hvorfor dere ikke bør vente. Menn har ofte overhodet ikke noen som helst aning om hvor vanskelig, utmattende, slitsomt og risikabelt slike problemer er. For ham er det jo "bare".. Han har et ansvar her, og dersom han ikke tar det inn over seg så kan resultatet for deg bli katastrofalt.

*også ivf mamma*

Mener du at han har et ansvar her når de bare har vært sammen i åtte måneder? Hva om hun ikke hadde møtt han? Tror du at det er så lett å finne menn som er villige til å gjøre deg gravid på kort varsel?

Hvis dette ikke er en tulletråd - jeg vet ingenting om prøving, og saken er alvorlig kan hun vel få sæd fra en sædbank?

Jeg nærmer meg en alder der det vil bli mer vanskelig å bli gravid. Skal jeg bare finne en mann og kreve at han blir far?

[Gjest Gjest]

Mener du at han har et ansvar her når de bare har vært sammen i åtte måneder? Hva om hun ikke hadde møtt han? Tror du at det er så lett å finne menn som er villige til å gjøre deg gravid på kort varsel?

Hvis dette ikke er en tulletråd - jeg vet ingenting om prøving, og saken er alvorlig kan hun vel få sæd fra en sædbank?

Jeg nærmer meg en alder der det vil bli mer vanskelig å bli gravid. Skal jeg bare finne en mann og kreve at han blir far?

De vil begge ha barn. De er sammen og har et forhold. Da har han et ansvar for at hun ikke må slite tre ganger så mye, eller risikere å ikke få barn ja. Når han vet om at hun er svært utsatt for denne risikoen. Når han ikke har noen bedre grunn enn å "vente".

Om en mann IKKE vil ha barn, så har han et ansvar for å sørge for at partneren er fullstendig klar over dette før forholdet går så langt at partneren mister sjansen til å bli forelder. Gjelder OGSÅ kvinner som ikke vil ha barn.

Å ødelegge eller risikere andres mulighet til barn er det nedrigste man kan gjøre mot noen.

[Gjest Gjest]

Mener du at han har et ansvar her når de bare har vært sammen i åtte måneder? Hva om hun ikke hadde møtt han? Tror du at det er så lett å finne menn som er villige til å gjøre deg gravid på kort varsel?

Hvis dette ikke er en tulletråd - jeg vet ingenting om prøving, og saken er alvorlig kan hun vel få sæd fra en sædbank?

Jeg nærmer meg en alder der det vil bli mer vanskelig å bli gravid. Skal jeg bare finne en mann og kreve at han blir far?

Og for å svare på det med sædbank; Når HUN har problemer med å bli gravid. Som i at hun ikke har nok modne egg for eksempel, tidlig overgangsalder, tette eggledere, hormonelle forstyrrelser, endometriose, pcso eller andre ting. Så hjelper det ikke med all sæd på kloden.

Les mer om http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showforum=54

[LukaFrost]

Hadde jeg vært mann og dama insistert på å starte prøvinga etter 8 måneders bekjentskap hadde jeg nok satt ned foten.

Jeg synes ikke at man skal få barn NÅ fordi det kan være for sent i morgen. Det er da mer enn som så som må være på plass før man får barn. Jeg hadde iallefall ikke klart å bestemme meg for å ha barn med en kjæreste så fort. Jeg vil anbefale å oppleve noen høytider og ferier sammen først.

[Gjest menns ansvar?]

De vil begge ha barn. De er sammen og har et forhold. Da har han et ansvar for at hun ikke må slite tre ganger så mye, eller risikere å ikke få barn ja. Når han vet om at hun er svært utsatt for denne risikoen. Når han ikke har noen bedre grunn enn å "vente".

Om en mann IKKE vil ha barn, så har han et ansvar for å sørge for at partneren er fullstendig klar over dette før forholdet går så langt at partneren mister sjansen til å bli forelder. Gjelder OGSÅ kvinner som ikke vil ha barn.

Å ødelegge eller risikere andres mulighet til barn er det nedrigste man kan gjøre mot noen.

De vil begge ha barn, men han vil ikke ha barn etter åtte måneder sammen. Forstår du han eller skal han stille opp. Hva om hun ikke hadde møtt han? Skal hun gå fra han nå? Tror du bun møter en annen som stiller opp og vil ha barn i løpet av kort tid?

Alt på hennes premisser?

Hadde jeg vært mann og dama insistert på å starte prøvinga etter 8 måneders bekjentskap hadde jeg nok satt ned foten.

Jeg synes ikke at man skal få barn NÅ fordi det kan være for sent i morgen. Det er da mer enn som så som må være på plass før man får barn. Jeg hadde iallefall ikke klart å bestemme meg for å ha barn med en kjæreste så fort. Jeg vil anbefale å oppleve noen høytider og ferier sammen først.

Det er det jeg mener. Jeg klarer å se det fra mannens side og ikke bare fra hennes ståsted.

[Gjest Gjest_Sara_*]

Oi, her var det mange svar. Så flott.

Jeg forventer ikke støtte fra alle, og nei, det er absolutt ingen tulletråd.

Han vil ha barn, det er en av grunnene til at et tidligere forhold han var i tok slutt, fordi eksen hans ikke visste om hun ville ha det. Han er "babysyk" han også. Vi har snakket mye om barn. Vi diskuterer navn og drømmer om fremtiden og alt det der - vi vil ha barn sammen.

Og som en gjest så fint sier det - hans eneste grunn til å ikke få barn nå er bare fordi han vil vente.

Jeg er enig i at det er tidlig i forholdet, men vi har det bra sammen - og uansett kommer jeg ikke til å bli gravid med en gang (som sagt, mirakler har skjedd, men det satser ikke jeg på).

Vi kommer til å slutte med prevensjon nå om en ukes tid pga mine reaksjoner på alt mulig. Han insisterer da på sikre perioder, og jeg kommer selvfølgelig ikke til å lure ham (har sånn fertilitetsmonitor). Heldigvis har han holdningen "skjer det så skjer det".

Problemet: Som sagt, så har jeg nedsatt fruktbarhet. Jeg har tidligere prøvd i 2,5 år uten noen som helst tegn på graviditet. Jeg har en diagnose. Legen sa rett ut til meg at jeg har dårlig tid. Sagt med andre ord, så har jeg ikke tid til "skjer det så skjer det".

Det er ikke sånn at jeg bare kan få sæd fra en sæddonor. Da må jeg først gjøre det slutt med min kjære, og så dra ned til Køben for å få IVF, og håpe at det kommer til å gå. Det er problemer hos MEG som gjør at jeg ikke blir gravid. Du kan slenge all sæden du vil etter meg, men det blir ikke nødvendigvis så mange barn av det. Jeg har ikke lyst til å gå gjennom IVF alene for å bli alenemamma. Men jeg har et intenst ønske om å bli mor, og er jeg singel - så blir det vel kanskje løsningen, hva vet jeg. Men jeg er ikke singel, og jeg har ikke lyst til å være singel. Og IVF-forsøk er ikke noe man vil gjøre alene.

Jeg synes ikke at man skal få barn NÅ fordi det kan være for sent i morgen. Det er da mer enn som så som må være på plass før man får barn. Jeg hadde iallefall ikke klart å bestemme meg for å ha barn med en kjæreste så fort. Jeg vil anbefale å oppleve noen høytider og ferier sammen først.

Jeg er 25 og ønsker meg barn. Og det kan være for sent i morgen. Det gjør høytider og ferier litt mindre viktig å oppleve FØR barn kommer. Og det blir nok noen høytider og ferier før barnet kommer uansett. Jeg har som sagt 2,5 år bak meg med prøving pga problemer hos meg (god sædkvalitet hos partner).

De vil begge ha barn, men han vil ikke ha barn etter åtte måneder sammen. Forstår du han eller skal han stille opp. Hva om hun ikke hadde møtt han? Skal hun gå fra han nå? Tror du bun møter en annen som stiller opp og vil ha barn i løpet av kort tid?

Alt på hennes premisser?

Jeg vil nå ikke si at det er bare på mine premisser: Hvis han ikke får opp øynene for hvor alvorlig dette er, så får han jo ikke barn med meg.

Man roer ikke ned når legen vil ha en inn i IVF kø som 25åring. Du HAR IKKE tid.

Han er bare 38, om han er frisk og "normal sperm" så kan han få barn til han er 90. (Satt på spissen)

Ta ham med til legen og få forklart for ham i detalj det medisinske problemet og hvorfor dere ikke bør vente. Menn har ofte overhodet ikke noen som helst aning om hvor vanskelig, utmattende, slitsomt og risikabelt slike problemer er. For ham er det jo "bare".. Han har et ansvar her, og dersom han ikke tar det inn over seg så kan resultatet for deg bli katastrofalt.

*også ivf mamma*

Tusen takk for støtten Jeg forventer ikke at alle skal forstå de tankene jeg har i hodet mitt for tiden...

Jeg har forklart ham masse. Vi hadde en god samtale i går, hvor jeg fortalte om hvordan livet til tider har vært for meg.

Og angående adopsjon: jeg kunne gjerne adoptert jeg. Men han vil jo ikke det. Og dessuten: Adopsjonskøene er LANGE, det tar mange år. Og han nærmer seg 40. Og flere land har aldersgrenser.

[Gjest Gjest]

De vil begge ha barn. De er sammen og har et forhold. Da har han et ansvar for at hun ikke må slite tre ganger så mye, eller risikere å ikke få barn ja. Når han vet om at hun er svært utsatt for denne risikoen. Når han ikke har noen bedre grunn enn å "vente".

Om en mann IKKE vil ha barn, så har han et ansvar for å sørge for at partneren er fullstendig klar over dette før forholdet går så langt at partneren mister sjansen til å bli forelder. Gjelder OGSÅ kvinner som ikke vil ha barn.

Å ødelegge eller risikere andres mulighet til barn er det nedrigste man kan gjøre mot noen.

Trådstarters diagnose er ikke mannens feil. Det blir helt urimelig å forvente at han skal være villig til å yngle så raskt etter at de ble sammen. Spesielt når man tar i betraktning hvor svakt fedre står i barnefordelingssaker.

[Gjest Gjest_Sara_*]

Trådstarters diagnose er ikke mannens feil. Det blir helt urimelig å forvente at han skal være villig til å yngle så raskt etter at de ble sammen. Spesielt når man tar i betraktning hvor svakt fedre står i barnefordelingssaker.

Unnskyld? I et annet forhold, i en annen tid, ville jeg vært enig med deg i dette.

Jeg er i et forhold til en godt voksen, etableringsklar og babysyk mann som sier han vil ha barn med meg. Jeg har en diagnose som gjør at jeg ikke kan vente så sabla lenge med å få barn. Hvis han vil ha barn med meg så kan han altså ikke sitte på gjerdet altfor lenge.

Ang. barnefordelingssaker; dersom han var redd for dette... Nei, huff - jeg vet hvor jeg står, jeg ville aldri nektet mine barn kontakt med faren! (Med mindre han var sosiopat og skadet folk rundt seg, selvfølgelig) Vi har snakket mye om det, og er enige i at barn skal ha kontakt med begge foreldrene sine. Man må jo stole på hverandre.

Nei, jeg ber ham ikke om å yngle med en dame han ikke er sikker på: Hans argument er at han har lyst til å bare være kjærester litt lenger. Og jeg hadde vært helt enig i det hadde det ikke vært for at 1. jeg er ikke så fruktbar som de fleste andre, og 2. vil jeg egentlig vente med å få barn så veldig lenge når han er så "gammel"...?

Men punkt 1 veier helt klart tyngst. Det er uavhengig av all alder...

[Gjest Gjest]

Unnskyld? I et annet forhold, i en annen tid, ville jeg vært enig med deg i dette.

Jeg er i et forhold til en godt voksen, etableringsklar og babysyk mann som sier han vil ha barn med meg. Jeg har en diagnose som gjør at jeg ikke kan vente så sabla lenge med å få barn. Hvis han vil ha barn med meg så kan han altså ikke sitte på gjerdet altfor lenge.

Ang. barnefordelingssaker; dersom han var redd for dette... Nei, huff - jeg vet hvor jeg står, jeg ville aldri nektet mine barn kontakt med faren! (Med mindre han var sosiopat og skadet folk rundt seg, selvfølgelig) Vi har snakket mye om det, og er enige i at barn skal ha kontakt med begge foreldrene sine. Man må jo stole på hverandre.

Nei, jeg ber ham ikke om å yngle med en dame han ikke er sikker på: Hans argument er at han har lyst til å bare være kjærester litt lenger. Og jeg hadde vært helt enig i det hadde det ikke vært for at 1. jeg er ikke så fruktbar som de fleste andre, og 2. vil jeg egentlig vente med å få barn så veldig lenge når han er så "gammel"...?

Men punkt 1 veier helt klart tyngst. Det er uavhengig av all alder...

Sykdommen din er fortsatt ikke hans feil, og han har selvsagt rett til å tenke seg om til han er helt sikker på at han vil ha barn, med deg, nå. Når han vil vente, er det en grunn til det, og det er ikke sikkert han har god erfaring med å fortelle kvinner om tvil. Du er selvfølgelig ikke forpliktet til å vente til han har tenkt ferdig, og kan begynne leting etter annen løsning når du vil, men du bør regne med at han ikke er klar innerst inne når han ikke setter igang med prøving nå. Og han har rett til å ikke være 100% sikker etter bare 8 mnd. Uansett hvor liten frist du har.

Alder er en annen sak, men han har ikke problemer med å finne andre kvinner som vil ha barn med ham selv om han blir 39, 40, 45. Så sant han er normalt attraktiv.

Jeg sympatiserer med problemet ditt, men presse fram prøving er ikke bra.

[Elle Melle]

Vente og vente fru blom. Hvis han vil ha denne damen, og vil ha barn med henne, da er det på en måte litt råflott å ta seg tid til å vente bare fordi man synes at det burde være den optimale løsningen.

Hvis man faktisk ikke har tid til noen venting, da må man bruke det som utgangspunkt for videre vurderinger. Ikke hva man helst kunne tenkt sseg i en ideell virkelighet. Virkeligheten er ikke perfekt, og denne mannen kan ikke få vente så lenge som det passer ham. Ikke hvis han faktisk har planer om å få barn med kjæresten sin. Og akkurat det virker det ikke som om han skjønner helt? Tror han ikke på at det kommer til å bli vanskelig for dere å få barn sammen?

[Gjest Gjest_Sara_*]

Elle Melle: Gode poeng.......

Jeg tror ikke han skjønner helt nei. Tingen er den at han gjorde en eks gravid (hun tok abort), selvom de var "forsiktige" (hva nå det innebærer) - så han ser for seg at han har gode svømmere.

Ikke tenker han over at det ikke er ham det står på.Og ikke tenker han på at det er 15 år siden han gjorde den dama gravid.

Nei, jeg driver nå og sanker inn utsagn fra profesjonelle. Kanskje han fatter det da.

Og når det gjelder tvil: Det er ikke JEG som brakte temaet barn på bane første gang. Det er ikke sånn at JEG er den eneste som snakker om barneønske. Og jeg har heller aldri prøvd å presse ham til å si at han vil ha barn med meg - det har han kommet fram til og fortalt meg selv. Først når han sa alt dette, begynte jeg å fortelle og forklare I DETALJ hva som feiler meg, slik at han ikke skulle føle seg presset opp i et hjørne.

Det virker som om han tror vi har all verdens med tid. Men jeg har IKKE det. Og han nærmer seg førti......

Alder er en annen sak, men han har ikke problemer med å finne andre kvinner som vil ha barn med ham selv om han blir 39, 40, 45. Så sant han er normalt attraktiv.

Han er normalt attraktiv ja. Men hallo - han holder jo fast ved at han vil ha MEG, og ikke andre kvinner. Hadde han hatt den holdningen der så ville jeg ikke vært sammen med ham, for da hadde han virket særdeles lite seriøs. Vi er sammen fordi vi føler at vi vil det samme - sammen. Begge er etableringsklare osv osv osv.

Vi kunne begge funnet oss en annen. Men så vil vi jo ikke det da.