ikke bare enkelt å være besten......

[Gjest Gjest]

Er vel kansje feil å skrive belaste,men det er kansje dekkende?

Var innom en venn i dag for å levere noe. Ble bedt inn på en kaffekopp.

Det som møtte meg var en skokk med unger,to mødre og besten.

Denne kvinnen har 4 døtre og en sønn. Alle i umiddelbar nærhet.

Hun er besten som koser seg med barn og barnebarn,men......

Etterhvet har det komt 7 barnebarn,den eldste 4 år.

Hun ble gift på nytt for ti år siden, og han har også tre barn. To i nærheten. de har det komt tre barnebarn.

Hver dag,så rauser det inn med barn og barnebarn. 12-14 til middag er ikke uvanlig.

Ofte passer hun barnebarn utenom midt i uken, har noen i helgene osv.

Hun jobber 40 5 stilling. (er ufør)

Når alle har gått så er hun veldig sliten. Med denne storfam,så er det liten tid til henne og mannen.

Hun ringte senere på dagen,og avlyste et treff i helgen. det skulle komme to barn på overnatting.

Jeg stilte henne en del kritiske spørsmål. Hva med deg selv? Har du krefter til alt dette+ og hvordan står det til med deg?

Hun innrømmet at mange ganger ble dette slitsomt. Hun ville ikke si nei,eller be ungene komme på ulike tider osv. Hun ville da føle seg som en dårlig besten

Hvordan har du klart å oppdra dine barn til sånne superegoiser? dette ligner ikke hv du står for i det hele tatt. Hun beg. da å gråte,og sa hun var veldig sliten.

Ikke kan de gjøre forskjell på hennes barn og hans barn pluss barnebarn,så det bli til tider veldig mye.

Er virkelig voksne barn så avhengi av mor at de må se henne hver dag?

Når det er en sånn stor fa,,hvorfor avtaler ikke barna seg imellom at de kan gå på besøk hver sin gang?

hvis ungene snakker sammen, så finner de ut at besten har barnebarn hos seg hver helg snart,og midt i uken. hårreisende.

Hun har oppdratt en skokk med unger selv, og det merker man da ungene er voksen.

Når skal besten ha fri?

Nå skal hun og mannen reise til syden for 14 dager for å ta seg inn,som hun sier,og for å få tid til seg selv.

Da er ene datter hjemmeværende med to barn,så hun vil være med.

Besten er stolt av barnebarna,og forguder de. Ikke har de vert med besten til syden før heller.

er det flere som trenger å tenke over sitt forhold til foreldre?

[Gjest salma]

Hun er vel en voksen dame som må ta ansvar for sitt eget liv ved rett og slett sette ned foten og si at det ikke passer innimellom.

PS: Stor familie er det jo faktisk hun selv som har skaffet seg. Ikke at hun er ansvarlig for dem til evig tid, men bare som et ps.

[Gjest Gjest]

Finest faktisk besteforeldre som man kan miskenke har fått operert bort NEI.

De må lære seg å si NEI.

Barna mine har en farmor som sier ja til alt dem spørr om så barna alltid er sure og gretne når dem kommer fra henne fordi dem ikke får lov til å djøre som dem vil hos meg. Da er løsningen å sende barna så sjelden som mulig til farmor.

[Lilith]

Jeg synes det høres fantastisk ut å ha et så godt forhold foreldre/barn/barnebarn at man ofte samles til middag og stikker innom støtt og stadig.

Når det er sagt, er det bestemors ansvar å sette foten ned når hun blir sliten. Det har barna helt sikkert forståelse for, men så lenge hun ikke sier noe går de vel alle ut fra at hun trives med tingene slik de er. Jeg synes ikke man kan klandre barna og kalle dem "superegoister" så lenge bestemor ikke har uttrykt at hun ikke orker så mye besøk/barnepass.

[Leanne]

Det minner meg litt om min svigermor, hun har STORE vanskeligheter for å si NEI når det gjelder pass av barnebarn. Vi spør henne sjelden, da jeg vet at hun egentlig ikke har helse til å passe barn så ofte i tillegg til full jobb. Min svigerinne derimot spør/beordrer min svigermor til barnevakt rett som det er. Svoger og svigerinne driver firma sammen og jobber alt for mye - så svigermor må hente i barnehagen, passe kvelder og helger... Fordi hun ikke klarer å si nei...

Min mor har heldigvis vett nok til å si, nei jeg har andre planer eller nei jeg er sliten /har ikke lyst! Får det hender faktisk at hun ikke har lyst, selv om hun er aldri så mye mormor så er hun også et menneske som trenger tid til egne interesser...

[LukaFrost]

Når man setter 5 barn til verden må man påregne at disse også får et antall barn og at alle ønsker å komme på besøk. Man får selv ta ansvar for å si fra når nok er nok.

[Sissan]

Enig med de andre her, besten må si nei. Dersom man selv har oppdratt en skokk med unger på en slik måte at de tror moren er dem til tjeneste til enhver tid, må de ungene "avprogrammeres".

Det er ikke barn og barnebarn sitt ansvar alene. Når det er sagt, kan jo voksne barn gjerne se litt utover sin egen slitenhet og se hva de gjør med foreldrene også...

Men til syvende og sist er alle ansvarlige for seg selv. Blir det for mye, må man si fra før man ikke orker noe som helst.

[Gjest Gjest]

Men er det ingen som har forståelse for at besten er livredd for å si noe som gjør at barn og barnebarn blir så sure, at de mister det gode forholdet?

Eller er så redd for at de skal sitte igjen og føle seg avvist?

Det er ikke så enkelt som å "bare si fra". Jeg synes TS om h*n er en god venn, godt kan ta dette opp med de voksne. Og med besten sin mann. For jeg mistenker at han og er en sånn taus figur i bakgrunnen som nyter godt av bestens omsorg. Uten å evne å hjelpe henne med annet enn å være der?

Familieråd høres ut som en god ide her.

Personlig har jeg ikke foreldre som stiller opp mer enn en gang i året. Og jeg er redd for å havne som besten selv, fordi jeg vet hvor tungt det er å være forelder med mange små barn, og aldri avlastning. Så jeg vil ikke at mine skal ha det slik som jeg har hatt.

[Gjest Gjest]

Jeg har et godt nok forhold til mine barns besteforeldre at de vet at et nei ikke ødelegger noe som helst. Heldigvis.

Det du nevner er en del av dette med å lære seg å si nei. Man vil ikke si nei fordi sånn-og-sånn, og det og det kan skje.

Man må gjøre et valg rett og slett. Hvis man tror at forhold mellom seg og barn og barnebarn er så skjørt at man ikke kan si nei så må man jobbe på det forholdet for da er det jo åpenbart noe galt der.

Hvis man ikke tør å si nei fordi man konstruerer situasjoner oppi hodet sitt så må man jobbe med det.

[Gjest Blondie65]

Besten kan øve nå: Nei dere kan ikke være med til syden for dette er en kjærestur for meg og bestefar. Ikke noe atte, og menne, og hvis-om-atte-dersom-atte - NEI. Punktum.

Selv om jeg er enig i at man må lære seg å sette grenser, så er det også ganske så ansvarsløst av de rundt å ikke se at huset renner over av unger til enhver tid. Hvis man ikke greier å se det, samtidig som man er sliten av unger selv, ja da er man rett og slett egoistisk. Hvorfor skal Besten som er eldre ha mer energi enn en selv?

Jeg foreslår at noen tar en prat med noen av disse ungene og rett og slett spør om de ikke ser at Besten er sliten. Kanskje det er alt som skal til?

[Gjest Gjest]

Jeg synes det høres fantastisk ut å ha et så godt forhold foreldre/barn/barnebarn at man ofte samles til middag og stikker innom støtt og stadig.

Når det er sagt, er det bestemors ansvar å sette foten ned når hun blir sliten. Det har barna helt sikkert forståelse for, men så lenge hun ikke sier noe går de vel alle ut fra at hun trives med tingene slik de er. Jeg synes ikke man kan klandre barna og kalle dem "superegoister" så lenge bestemor ikke har uttrykt at hun ikke orker så mye besøk/barnepass.

Når man vet det er etja-menneske, er det ikke litt anvar for barna også? lurer de aldri på når det skal være ro?

Det er ingen av barna so har så mye folk hjemme hos seg. grunnen er jo åpenbart

[Gjest Gjest]

Hun er vel en voksen dame som må ta ansvar for sitt eget liv ved rett og slett sette ned foten og si at det ikke passer innimellom.

PS: Stor familie er det jo faktisk hun selv som har skaffet seg. Ikke at hun er ansvarlig for dem til evig tid, men bare som et ps.

Kom innom her selv..... når dere har blitt besteforeldre og har fått noen flere år på baken.... og fortell meg gjerne da, hvor ENKELT det er å si nei!!

Dere har tilsynelatende enda ikke oppdaget at verden ikke er svart/hvit, ikke på noen områder faktisk!!

Jeg har selv to barnebarn som jeg gjerne vil ha mye og det er ingenting i veien med min helse fordi jeg nok er en ung bestemor... men.... fordi jeg ikke hadde besteforeldre til mine barn som stilte opp, så vil jeg ikke bli en sånn selv. Og jeg vet hvor slitsomt det er å ha småbarn og ønske seg litt avlastning og da er ikke veien lang til å si ja i altfor stor grad dessverre.

Det er så mange av dere som er så utrolig bastante og rigide i uttalelsene deres at jeg blir nesten litt skremt.

Det er så lett å fortelle andre hva de bør gjøre, men jeg klarer ikke helt å få meg til å tro at alle dere som er så bastante virkelig klarer å leve opp til det i virkeligheten.

[Sissan]

Det er ikke lett å si nei.

Men om man er redd for det, bør man tenke på hva man egentlig er redd for. Dersom forholdet blir ødelagt av at besten innrømmer at hun er sliten og trenger pause av og til - var det da egentlig et godt forhold? Og på den andre siden - dersom barna nå må forholde seg til et menneske som sier nei når hun MENER nei, og som derfor er mer ærlig, kan ikke det gjøre forholdet bedre?

I overgangen kan det være tøft både for besten med dårlig samvittighet og barna som (kanskje for første gang i livet?) må prøve å forestille seg at mamma faktisk er et menneske med egne behov og grenser.

Og nei - jeg syns ikke det er rimelig at voksne barn ser at besten blir sliten. Jeg ser det på mine foreldre, men de er også foreldre som sier fra når det er noe. Jeg har søskenbarn hvis foreldre er alltid-ja-mennesker, stiller opp nesten før de blir spurt. Jeg undres over at mine søskenbarn ikke ser at det sliter ut tante og onkel, men de gjør ikke det. For de har alltid vært vant til at de stiller opp, uansett. I vår familie oppfatter jeg faktisk at de søskenbarna som har slike foreldre har mye lavere terskel for SELV å være slitne, og dermed bruker besteforeldrene ENDA MER enn de ellers ville gjort. Og jeg er overbevist at det er pga hva de er blitt vant til i oppveksten.

Alle voksne - selv besteforeldre - må ta ansvar for seg selv.

[Gjest chickpea]

Besten kan øve nå: Nei dere kan ikke være med til syden for dette er en kjærestur for meg og bestefar. Ikke noe atte, og menne, og hvis-om-atte-dersom-atte - NEI. Punktum.

Selv om jeg er enig i at man må lære seg å sette grenser, så er det også ganske så ansvarsløst av de rundt å ikke se at huset renner over av unger til enhver tid. Hvis man ikke greier å se det, samtidig som man er sliten av unger selv, ja da er man rett og slett egoistisk. Hvorfor skal Besten som er eldre ha mer energi enn en selv?

Jeg foreslår at noen tar en prat med noen av disse ungene og rett og slett spør om de ikke ser at Besten er sliten. Kanskje det er alt som skal til?

Jeg er enig i dette. Min mann er veldig bevisst på dette når det gjelder hans foreldre, de er godt voksne og han er klar over at uansett hvor glad de er i barnebarna så blir de slitne hvis det blir for mye, så derfor spør han kun om de kan ha barnet hvis det er noe spesielt. Så jeg mener vel at det er like viktig at de voksne barna tar hensyn til sine foreldre, som at de sistnevnte lærer seg å si nei. Hvis de selv etterlyser besøk er det noe helt annet selvfølgelig

[Gjest Gjest]

skjønner ikke hvordan TS kan få seg til å si til en venn at barna hun har oppdratt superegoister??? Hadde noen sagt det til meg hadde jeg følt meg totalt mislykket!

Kan jo hende at de rundt henne er slitene også - og rett og slett ikke merker at det å ha familien rundt så mye sliter på henne. Hun må si fra! Og gjør hun ikke det, så får hun bare være en martyr da - er det selv i perioder - men det er totalt min egen feil!

[Gjest Gjest]

Når man setter 5 barn til verden må man påregne at disse også får et antall barn og at alle ønsker å komme på besøk. Man får selv ta ansvar for å si fra når nok er nok.

Jeg har ikke satt mine 5 barn til verden for at mine foreldre skal lage middag til oss og passe barna x antall ganger i uka. Det er jo lov å tenke selv også da. Svigerinna mi måtte få direkte beskjed etter lang tid da mor lagde middag mange ganger i uka, hadde barn hennes flere ganger i måneden osv. For det første ble det sagt fra at det ble litt mye for "de gamle" og for det andre koster det faktisk en del å lage middag til stor familie flere ganger i uka. Til tross for at hun hadde fått mye hjelp, ble hun veldig fornærma. Det tok sin tid, men nå har det gått seg til og jeg tror egentlig alle er fornøyd med "normal omgang". Man kan jo gjerne stikke innom besteforeldre en time eller to uten å forvente middag, barnepass osv.