Gjest Gjest_mum_* Skrevet 13. november 2009 #1 Skrevet 13. november 2009 Barnet mitt på 3 har ikke kontakt med biologisk far. Dette er noe farne har valgt pga ikke interisert. Har giftet meg for 1 år siden,så han har en farsfigur. Men han vet ikke om biologisk enda... Trenger tips om hvordan jeg kan forklare dette på best mulig måte for barnet når den tid kommer. Hvordan forklarer man at den virkelige faren ikke gidder..? Noen som har vetd i samme situasjon
Bernardette Skrevet 13. november 2009 #2 Skrevet 13. november 2009 Jeg har desverre ikke så mye å komme med, men vil si lykke til og håper dere finner en bra måte å forklare dette på. Kaller han mannen din for pappa? Jeg og min mann har en datter sammen, men min mann har en datter fra et tidligere forhold, de har ikke hatt noe kontakt på nesten åtte år, desverre, og jeg er ikke helt sikker på hvordan vi skal si dette når hun blir eldre..
Gjest a Skrevet 13. november 2009 #3 Skrevet 13. november 2009 Da gutten min var på omtrent samme alder fortalte jeg han at den andre pappaen hans bor i Bergen og han heter Arne. Han jobber som snekker! Du må huske å nevne det en gang i blant så blir det helt naturlig for han og han ikke glemmer samtalen! Men ikke utbroder for mye og svar ærlig og enkelt når spørsmålene kommer. Snakk aldri negativt.
Gjest Gjest_mum_* Skrevet 13. november 2009 #4 Skrevet 13. november 2009 ja han kaller den nye pappaen for far..
Leanne Skrevet 13. november 2009 #5 Skrevet 13. november 2009 Da gutten min var på omtrent samme alder fortalte jeg han at den andre pappaen hans bor i Bergen og han heter Arne. Han jobber som snekker! Du må huske å nevne det en gang i blant så blir det helt naturlig for han og han ikke glemmer samtalen! Men ikke utbroder for mye og svar ærlig og enkelt når spørsmålene kommer. Snakk aldri negativt. Synes det var et godt forslag... Hvis du tilfeldigvis skulle ha et bilde av han også, er jo dette noe som kan være på rommet til barnet ditt... Var barnevakt for en gutt som ikke hadde kontakt med pappa'n sin men han hadde et bilde av han og det stod på rommet, var med å lekte med biler, sov med han i senga.. Så pappa var med på alt selv om han ikke var der... Var nok en god trøst for barnet. Han var vel rundt 3 år...
Gjest Gjest_Kali_* Skrevet 13. november 2009 #6 Skrevet 13. november 2009 For all del, la barnet vite dette fra veldig ung alder. Da vil dette bli barnets 'normale' verden. Om det blir hemmeligholdt, vil sannheten uansett komme for en dag. Jeg har nemlig vært det barnet som ikke visste, og det var ikke kult å få vite det som tenåring/voksen.
Gjest Gjest *Buddy* Skrevet 13. november 2009 #7 Skrevet 13. november 2009 Hei du. Jeg er selv i en slik situasjon. Jeg fikk vite at jeg hadde en annen bilogisk far etter min konfirmasjon. Det var svært belastende på den tiden å få en slik beskjed. Hadde litt problemer å forholde meg til både min mor og adoptivfar etter dette. En svært vanskelig periode, men jeg har kommet langt forbi det nå i voksen alder. Har fortsatt aldri møtt min biologiske far heller. Det går greit,det får være hans savn. Jeg har min egen familie. Du bør nok si ifra til barnet ditt når det er såpass gammelt til å forstå litt bedre. Kanskje nærmere skolealder, det er mitt råd. Bruk god tid og forbered deg på reaksjoner og støtt opp om barnet ditt. det blir det viktigste. Men, vær så snill : du MÅ ihvertfall fortelle det. Lykke til ihvertfall, det er en kjedelig situasjon å være i.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå