.

[Sol&Måne]

.

Endret 11. februar 2010 av Sol&Måne

[anna panna]

Hei,

Jeg opplevde i mai det verste jeg noen gang har opplevd. Den lille babyen i magen var død. Jeg var 14 uker på vei, og skulle på tidlig ultralyd for å forsikre meg om at alt var bra, før vi skulle fortelle nyheten til venner og familie. Graviditeten var ikke planlagt, faktisk ble jeg gravid på p-piller. Men i de 14 ukene knyttet både jeg og samboer oss veldig til den lille som var på vei, alt fra permisjoner til navn ble planlagt.

Nå nærmer termindatoen seg med stormskritt, og jeg aner ikke hvordan jeg skal takle det. Mindre enn to uker til nå, og jeg har mest lyst til å bure meg inne når denne tiden kommer. Er det noen som har opplevd det samme, som har noen tips til hvordan jeg kan takle denne dagen? Klarer liksom ikke unnslippe dette; kusinen min har til og med termin på samme dag som jeg skulle hatt. Hvordan skal jeg komme gjennom dette??

Husker fortsatt termin datoen min jeg også - fra første gangen jeg var gravid ..

19.mai 2007

Og husket den godt da dagen kom - men prøv å tenk på at det var en grunn til at det gikk som det gikk ,og hvor flink kroppen er til å rydde til side ting som ikke er sterkt nok til å overleve.

Lykke til fra meg hvertfall