Jeg har ikke ungene for at du skal få sove lenge om morgenen

[Gjest ttttttttts]

Overskriften er direkte sitat av en e-post jeg fikk av min eks-mann her forrige dagen. Vi hadde en diskusjon om hvorvidt barna skulle til ham eller ikke på avtalt samvær.

Han hadde sagt til barna at de fikk holde seg hjemme for de hadde vært syke. Vel, de var feberfrie (vært et par dager) og viste ikke tegn til sykdom. Og ja vi har hatt svineinfluensa. Dette sa han til ungene og ikke til meg. Selv var jeg da midt i min influensaperiode og mente (og mener) at han burde stille opp litt han også. Det var ingen grunn til å avlyse samvær, de var på skolen.

Men nei, han ville ikke. De hadde vært syke og det var mitt ansvar.

Slutter virkelig fedre å være foreldre den dagen forholdet er slutt? Ser de på seg selv som barnevakt for at jeg som mor skal få sove? Bryr de seg ikke om ungene sine når de er syke? Ikke en telefon kom for å høre hvordan det sto til med dem.

Denne perioden vi har vært syke nå har virkelig fått øynene mine opp for hvilken interesse han har for barna. Den er lik null. Han har lite samvær i utgangspunktet etter eget ønske og har aldri stilt opp på noe fritidsgreier etter at han flyttet fra oss. Jeg må si at spørsmålene er mange i hodet mitt nå, hvordan går det an??

[Cookiemonster]

For en dust !!!

...har ikke mer å si....

[Gjest Frid]

.

Endret 18. november 2009 av Frid

[Gjest Gjest]

Ja, sånn er det her i gården også....

Du må bare rett og slett for ikke å bli skuffet se på far som gratis barnevakt - det gjør jeg nå - og da går det så mye bedre - jeg orker ikke lage styr når han bryter avtaler - bruker min energi på barna isteden - det er de som fortjener en god oppdragelse - at jeg skal oppdra xman i tillege blir for mye forlangt!

Innlegget er endret iht KGs regler.

Phaedra, mod

Endret 13. november 2009 av Phaedra

[Gjest Gjest_gjest_*]

Overskriften er direkte sitat av en e-post jeg fikk av min eks-mann her forrige dagen. Vi hadde en diskusjon om hvorvidt barna skulle til ham eller ikke på avtalt samvær.

Han hadde sagt til barna at de fikk holde seg hjemme for de hadde vært syke. Vel, de var feberfrie (vært et par dager) og viste ikke tegn til sykdom. Og ja vi har hatt svineinfluensa. Dette sa han til ungene og ikke til meg. Selv var jeg da midt i min influensaperiode og mente (og mener) at han burde stille opp litt han også. Det var ingen grunn til å avlyse samvær, de var på skolen.

Men nei, han ville ikke. De hadde vært syke og det var mitt ansvar.

Slutter virkelig fedre å være foreldre den dagen forholdet er slutt? Ser de på seg selv som barnevakt for at jeg som mor skal få sove? Bryr de seg ikke om ungene sine når de er syke? Ikke en telefon kom for å høre hvordan det sto til med dem.

Denne perioden vi har vært syke nå har virkelig fått øynene mine opp for hvilken interesse han har for barna. Den er lik null. Han har lite samvær i utgangspunktet etter eget ønske og har aldri stilt opp på noe fritidsgreier etter at han flyttet fra oss. Jeg må si at spørsmålene er mange i hodet mitt nå, hvordan går det an??

"Kjekk type" du har hatt. Men hva kan du gjøre, hvis det ikke er rettslige instanser du kan dra ham inn for?

[annelise]

Sånn var far til mine og.., i mange år..... Men plutselig var det som han snudde om og tok mere ansvar.... Nå bor de annenhver uke hos oss, startet med det i aug i fjor... Før det var det bare annenhver helg i 6 år.., måtte krangle til ferier og alt ekstra... Utrolig slitsomt... Å ha de når jeg var syk var/er ikke et tema og var de syke i hans helg kom han rett og slett ikke å hentet de... Enda er det meg skolen ringer til om de må hentes, han kan rett og slett ikke gå fra jobb.....

Veninna mi har vert aleinemor i snart 8 år.., hun vet enda ikke om faren henter fredagen han skal....

Så du er virkelig ikke aleine...

Far til mine skyldte på meg da jeg klagde... "du har valgt det selv" siden det var jeg som gikk.... De tror de straffer oss men i bunn og grunn er det barna og dem selv de straffer.... Er ikke lett, men det viktigste er jo at ungene blir skjermet for krangling og uenighet.

[Gjest Gjest]

Jada, her kommer nok et innlegg og nok et eksempel på hvor duste fedre kan bli etter at forholdet tar slutt. Jeg kan ikke se hva myndigheten har med dette å gjøre, men en far som ikke engang kan ta telefonen på farsdagen fra sin lengtende datter som ønsker å gratulerer han, får ikke lenger noen sympti fra meg. Han fortjener rett og slett ikke lenger å bli kalt far. Ja kanskje er det myndighetenes feil at de ikke har forbudt farsdagen så barn slipper å ha forventninger om at de kanskje har en ekstra dag i året hvor de kan få kontakt med sin egen far.

Jeg føler sterkt med deg og du skal bare være glad for at dere ikke lenger deler seng og hus. Dropp alle egne forventninger, det er barna det er synd på her.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Min erfaring er :

SI ALDRI: Det er min barnefri helg

Det er som å hive bensin på ulmende glør.

BRUK ALLTID: Din helg med barna

Da kan du unngå du mye bråk og kanskje få "barnefri" - men si det for all del ikke

[la Flaca]

Hvor lenge er det siden de ble syke da? Har hørt at man bør holde seg hjemme 10 dager dersom man har hatt svineinfluensa. Jeg skjønner godt at han kan være redd for smitte, sånn isolert sett. (Særlig hvis han også andre barn å tenke på, men det har han kanskje ikke?)

[Gjest Gjest]

Vi opplevde det motsatte... Sønnen til mannen min hadde fått vannkopper med feber og oppkast noen dager før vi skulle gifte oss, da han var hos mor. Da dagen kom hvor mannen min skulle hente, hadde gutten høy feber og kastet opp. Han spurte da mor om han ikke kunne vente noen timer med å hente sønnen slik at han fikk hente seg inn litt først. Nei, sa mor, du skal hente han, sånn er det å ha barn. Mannen min hentet gutten og på veien hit (10 min) måtte de stoppe to ganger for å kaste opp i veikanten. Min mann tar ansvar for gutten, også når han er syk, men vi voksne må da vel klare å bruke litt sunn fornuft innimellom vel!?

[Gjest Gjest]

nå var jo tråstarter sine barn så frisk at de var på skolen da... så kan ikke sammenligne det med et barn som kaster opp hvert 5 minutt!

[Gjest Gjest]

nå var jo tråstarter sine barn så frisk at de var på skolen da... så kan ikke sammenligne det med et barn som kaster opp hvert 5 minutt!

Ts skrev at de hadde svineinfluensa. Da skal man holde seg vekke fra skolen i syv dager, uansett om ungene er feberfri eller ei. Her høres det ut som om ungene slett ikke burde vært på skolen, ettersom de bare hadde vært feberfri et par dager.

Jeg skjønner godt at faren ikke vil ha ungene når de kan smitte med svineinfluensa. Og ellers også, når barna er syke. Det er da ikke noen vits i å smitte flest mulig heller.

[Gjest Gjest]

Og her er en til. Jeg måtte jo fatte og forstå at HAN ikke bare kunne ta seg fri fra jobben. Han TAPTE jo penger på det. Hm. Javel...

[Gjest barra]

Jeg har dette problemet med mannen min også. Han jobber jeg er hjemme med barna. Hvis jeg blir syk, nekter han å være hjemme fra jobb slik at jeg får kommet meg.

[Gjest ttttttttts]

Takk for svar alle sammen

"Kjekk type" du har hatt. Men hva kan du gjøre, hvis det ikke er rettslige instanser du kan dra ham inn for?

Ingen kan tvinge ham, han slipper unna alt ansvar.

Sånn var far til mine og.., i mange år..... Men plutselig var det som han snudde om og tok mere ansvar.... Nå bor de annenhver uke hos oss, startet med det i aug i fjor... Før det var det bare annenhver helg i 6 år.., måtte krangle til ferier og alt ekstra... Utrolig slitsomt... Å ha de når jeg var syk var/er ikke et tema og var de syke i hans helg kom han rett og slett ikke å hentet de... Enda er det meg skolen ringer til om de må hentes, han kan rett og slett ikke gå fra jobb.....

Veninna mi har vert aleinemor i snart 8 år.., hun vet enda ikke om faren henter fredagen han skal....

Så du er virkelig ikke aleine...

Far til mine skyldte på meg da jeg klagde... "du har valgt det selv" siden det var jeg som gikk.... De tror de straffer oss men i bunn og grunn er det barna og dem selv de straffer.... Er ikke lett, men det viktigste er jo at ungene blir skjermet for krangling og uenighet.

Nei jeg vet det dessverre for barna. Vet ikke om de tenker.

Hvor lenge er det siden de ble syke da? Har hørt at man bør holde seg hjemme 10 dager dersom man har hatt svineinfluensa. Jeg skjønner godt at han kan være redd for smitte, sånn isolert sett. (Særlig hvis han også andre barn å tenke på, men det har han kanskje ikke?)

De var friske og på skolen, ikke smittefarlige. De hadde sine dager i karantene. Dessuten har ikke far andre barn å tenke på. Men hva gjør foreldre som har syke barn? Låser dem inne for å unngå smitte?

Vi opplevde det motsatte... Sønnen til mannen min hadde fått vannkopper med feber og oppkast noen dager før vi skulle gifte oss, da han var hos mor. Da dagen kom hvor mannen min skulle hente, hadde gutten høy feber og kastet opp. Han spurte da mor om han ikke kunne vente noen timer med å hente sønnen slik at han fikk hente seg inn litt først. Nei, sa mor, du skal hente han, sånn er det å ha barn. Mannen min hentet gutten og på veien hit (10 min) måtte de stoppe to ganger for å kaste opp i veikanten. Min mann tar ansvar for gutten, også når han er syk, men vi voksne må da vel klare å bruke litt sunn fornuft innimellom vel!?

Det er stor forskjell på friske barn og et sykt barn. Er mine barn sengeliggende drar de selvfølgelig ikke på samvær. Da har de det bedre i ro der de er (eller dvs. jeg får dem selvfølgelig hjem for han gidder ikke syke barn).

Ts skrev at de hadde svineinfluensa. Da skal man holde seg vekke fra skolen i syv dager, uansett om ungene er feberfri eller ei. Her høres det ut som om ungene slett ikke burde vært på skolen, ettersom de bare hadde vært feberfri et par dager.

Jeg skjønner godt at faren ikke vil ha ungene når de kan smitte med svineinfluensa. Og ellers også, når barna er syke. Det er da ikke noen vits i å smitte flest mulig heller.

Ja de var feberfrie i 2 dager før de var på skolen igjen. Og jo de var absolutt friske. De hadde hatt sine dager i karantene. Utfra det jeg skrev i hovedinnlegget har du ikke grunnlag for å skrive at de ikke burde vært på skolen.

De var ikke smittefarlige. Og det vet jeg.

Og her er en til. Jeg måtte jo fatte og forstå at HAN ikke bare kunne ta seg fri fra jobben. Han TAPTE jo penger på det. Hm. Javel...

Ja fy penger er jo absolutt viktigere enn ungene. Pokkers menn!

Innlegget er endret iht KGs regler.

Phaedra, mod

Endret 13. november 2009 av Phaedra

[Gjest Gjest]

Ja sånn går det når dere forlater mennene deres, dere har dere selv og takke. Se nå hvordan valget deres påvirker barna...

[Gjest Gjest]

Ja sånn går det når dere forlater mennene deres, dere har dere selv og takke. Se nå hvordan valget deres påvirker barna...

Har du ikke mer vett bør du holde kjeft. Du aner ikke hvorfor vi ble skilt eller ikke.

[Far til 2]

Overskriften er direkte sitat av en e-post jeg fikk av min eks-mann her forrige dagen. Vi hadde en diskusjon om hvorvidt barna skulle til ham eller ikke på avtalt samvær.

Han hadde sagt til barna at de fikk holde seg hjemme for de hadde vært syke. Vel, de var feberfrie (vært et par dager) og viste ikke tegn til sykdom. Og ja vi har hatt svineinfluensa. Dette sa han til ungene og ikke til meg. Selv var jeg da midt i min influensaperiode og mente (og mener) at han burde stille opp litt han også. Det var ingen grunn til å avlyse samvær, de var på skolen.

Men nei, han ville ikke. De hadde vært syke og det var mitt ansvar.

Slutter virkelig fedre å være foreldre den dagen forholdet er slutt? Ser de på seg selv som barnevakt for at jeg som mor skal få sove? Bryr de seg ikke om ungene sine når de er syke? Ikke en telefon kom for å høre hvordan det sto til med dem.

Denne perioden vi har vært syke nå har virkelig fått øynene mine opp for hvilken interesse han har for barna. Den er lik null. Han har lite samvær i utgangspunktet etter eget ønske og har aldri stilt opp på noe fritidsgreier etter at han flyttet fra oss. Jeg må si at spørsmålene er mange i hodet mitt nå, hvordan går det an??

Nei fedre skal naturligvis ikke slutte å være fedre den dagen ungene blir syke.

Men det er viktig at samværsforeldre blir tildelt sin halvdel av "sykedagene" så tidlig at samværsforelder ikke blir pålagt å være hjemme med syke barn den dagen barna er for gamle for slike sykedager (12 år).

Jeg har dessverre sett hvordan enkelte bostedsforeldre tviholder på "sykedagene", men den dagen barna blir for gamle for slike sykedager er det ikke lenger aktuelt for bostedsforelder å ta eneansvaret for barna.

Pass derfor på at dere som foreldre tildeles de samme mulighetene fra første dag og at barna får rett til å ha samværsforelder hjemme også.

Om alle dagene brukes opp må dere naturligvis skyve disse dagene mellom dere slik at det å være hjemme passer med barnets behov og ikke foreldrenes fordeling av sykedager.

[Gjest Gjest]

Jeg kan godt forstå at faren ikke ville ha ungene i de dagene de fortsatt er smittefarlige. Helst skulle de ikke ha vært på skolen heller.

[Gjest salma]

Jeg kan godt forstå at faren ikke ville ha ungene i de dagene de fortsatt er smittefarlige. Helst skulle de ikke ha vært på skolen heller.

La meg se: "Jeg kan godt forstå at moren ikke ville ha ungene i de dagene de fortsatt er smittefarlige". Hva ble feil med denne setningen?

Aaaah, det er jo bare en far som kan slippe unna med å si at de ikke vil ha ungene sine. Mødre, derimot, kan ikke si slikt og skal ha lyst til å være limt til ungene hele tida.