Finnes det familier der stebarn/steforeldresituasjonen fungerer bra?

[Gjest Gjest_Miramira_*]

Synes det er litt for mange tråder om fæle stemødre eller fæle ekser. Lurer derfor på om dere som får det til å fungere, heller kan fortelle deres historie? Slik at vi som med tiden vil bli stemødre/stefedre kan få litt gode råd?

Jeg tror nemlig det finnes mange familier med mine og dine barn, som har det veldig bra sammen Og det på tross av at man kan få inntrykk av det motsatte her på KG...

[Gjest Gjest]

De aller fleste fungerer helt fint. Men du hører ikke om det fordi de ikke har noe å klage på KG om. Dette er et forum der man diskuterer saker, problemer, ting. Hva skal man gå inn her og si "Vi er en mine, dine og våre barns familie, og vi er lykkelig problemfrie" for?

[Gjest Gjest_stemor_*]

Synes det er litt for mange tråder om fæle stemødre eller fæle ekser. Lurer derfor på om dere som får det til å fungere, heller kan fortelle deres historie? Slik at vi som med tiden vil bli stemødre/stefedre kan få litt gode råd?

Jeg tror nemlig det finnes mange familier med mine og dine barn, som har det veldig bra sammen Og det på tross av at man kan få inntrykk av det motsatte her på KG...

Ja, det finnes! Vår famile-sammensurium fungerer veldig greit. nå kom jeg veldig tidlig inn i mitt stebarns liv, så barnet tror at jeg alltid har vært sammen med pappa. Jeg og mor har også en grei tone, og vi kan gjerne ringes om ting som har med barnet å gjøre. men det var en tilvenningsak for alle involverte parter.

[Gjest Gjest_Miramira_*]

De aller fleste fungerer helt fint. Men du hører ikke om det fordi de ikke har noe å klage på KG om. Dette er et forum der man diskuterer saker, problemer, ting. Hva skal man gå inn her og si "Vi er en mine, dine og våre barns familie, og vi er lykkelig problemfrie" for?

Selvsagt er jeg klar over dette! Jeg har vært her på KG i mange år, og vet at det stort sett er klagetråder. Det er også derfor jeg ønsket meg en tråd der man kunne fortelle litt om sine positive erfaringer.

[gompen]

Vår familie fungerer fint. Jeg og samboer har et barn hver, begge bor hos oss fast. Bana anser hverandre som søsken, vi anser de begge som barna våre. Har ikke større problemer enn en vanlig kjernefamilie vil jeg tro.

[Chakoya]

Jeg er stemor på fulltid til en gutt med ADHD. Samboer har også ADHD.

Det byr på sine utfordringer, men vi har fått det til å fungere for oss

Gutten bor hos oss 100 % samt vi har litt avlastning innimellom.

Det var rolig i begynnelsen.. Inntil han ble bedre kjent med meg.

Da testet han ut grensene ganske så mye, men dette har gått seg til.

Faren har stilt opp og støttet meg. Vist sønnen sin hva som er akseptabel oppførsel mot meg og ikke. Nå er det sjelden jeg blir testet ut selv om jeg ikke er biologisk mor.

Det går litt opp og ned da gutten har store humørsvingninger og kan lage virkelig trøbbel de ukene/mndene han ikke greier å oppføre seg bedre.

Han kan også bli veldig fort sint og få raserianfall. Har noen ganger problemer med å håndtere sinnet sitt. Dette jobber vi med både på skoel og hjem. Ellers er han noe umoden iforhold til alder....

Han trenger struktur og forutsigbarhet i hverdagen. Vi fører også belønningsskjema for gutten:)

Nå er vi inne i en super periode som har vart i 1 mnd og vi er kjempe glade for det. På skolen går også ting veldig fint! Vi koser oss sammen veldig mye.

Ellers vet jeg at jeg betyr utrolig mye for barnet, og at han er veldig glad i meg.

Hjemme hjelper jeg han med lekser (som jeg synes er kjempe artig å holde på med), holder styr på alle tingene i huset. Vasker klær, henger opp klær og bretter klær. Er gjerne med å følger opp på treninger inne imellom.

Mange ganger er det jeg som legger han for kvelden, og står opp om morgenen med han og lager hyggelig morgenstund før skolen.

Sender noen ganger små overasskelser med i matpakken hans på skolen også som jeg vet han setter pris på

Tar gjerne med gutten ut på andre fritidsaktiviteter.

Steller gjerne istand hobbydager for hele familien Maling, pepperkakebaking, baking, lage andre materielle greier osv.

Tar med gutten ut på tur i skog og mark ofte.

Kjøper innimellom klær til han av min egen lommebok. Eller leker jeg kommer over som jeg har lyst å kjøpe til han

Baker til skolefester, er med på skolefester og foreldremøter.

Ringer andre foreldre rundt ofte når gutten også skal besøke venner eller få besøk av venner. Av hans klassevenner er jeg også litt kjent og har en hyggelig tone med dem. Inviterer dem gjerne inn på middag!

Tar han gjerne med til min egen familie så han blir kjent der også. Familien min synes situasjonen jeg er i er hyggelig og spør ofte om hvordan det går, ber meg alltid hilse osv.

Gutten gleder seg hver eneste gang vi skal besøke min familie for dem har så mye artige ting å by på!

Av faren har jeg fått full autoritetsfigur. Så jeg har like mye jeg kan si som faren om grensesetting. Vi har vært nøye på dette så gutten ikke kan prøve å teste ut grensene på hver av oss, for han vet at vi er enige om reglene i huset. (Hva som er akseptabelt og ikke.) Jeg føler meg også fri til å ta egne beslutninger når det kommer til gutten. Får ikke kritikk av faren om jeg irettesetter han. Om vi er usikre i våres posisjon støtter vi hverandre.

Selv om en av oss er uenige noen ganger så fullfører vi beskjedene vi har gitt og tar det opp sammen etterpå eventuelt for å finne ut om hva som kunne ha vært gjort annerledes.

Etter leggetid når gutten har lagt seg nyter jeg og samboer kveldene sammen Da er det tid for oss! Innimellom sier selv gutten på hverdagene at vi trenger litt kos for oss selv også...! Og det er søtt og høre.

Etter over 1 år har tror jeg stefamilien er blitt til en fungerende fin familie

Det hender vi snakker litt om å få et felles barn sammen, men må vente foreløpig. Gutten hadde ikke hatt noe imot å fått en bror eller en søster. Og noen ganger spør han om vi skal gifte oss... Og hadde synes det vært hyggelig.

Ellers vil jeg si at uten kommunikasjon og retten til å kunne grensesette hadde ikke dette fungert. Samt masse ros til hver enkelt sjel i denne familien for det gode man gjør. Respekt for hverandre osv.

Endret 12. november 2009 av Chakoya

[Gjest addict]

Jeg er selv stebarn og har både stemor og stefar.

Min stemor er helt super, hun har vært reservemamma i 18 år jeg er 3 år eldre enn hennes førstefødte og hun har kjent meg siden jeg var 1 år, så vi har et supert forholdt. Nå når jeg har blitt eldre så er det veldig venninne-stemning mellom oss og vi har ofte latterkramper og har det veldig gøy.

Hun har jo vært stemor og, med grenser og har vært streng men konsekvent, og vi har jo kranglet opp igjennom, men mye mindre enn jeg og min mor.

Min mor og min stemor har heller ingenting å si på hverandre, vi har hatt hele familien på farssiden til å overnatte hos familien på morssiden med tanke på konfirmasjoner osv. De kommer fint overens

[Gjest Gjest]

Synes det er litt for mange tråder om fæle stemødre eller fæle ekser. Lurer derfor på om dere som får det til å fungere, heller kan fortelle deres historie? Slik at vi som med tiden vil bli stemødre/stefedre kan få litt gode råd?

Jeg tror nemlig det finnes mange familier med mine og dine barn, som har det veldig bra sammen Og det på tross av at man kan få inntrykk av det motsatte her på KG...

Jada, det finnes amneg som fungerer helt fint. Men selv om vi har det greit med exen til min mann og unger, samvær, bidrag osv - så er det jo en ekstra belastning å måtte forholde seg til en annen familie i ett og alt. Skal vi på ferie skal det avklares, skal vi feire bursdager eller noe utenom samvær, så må det avtales og byttes og styres. Og selv om jeg og min manns ex har drukket mange kaffekopper sammen - så er det ingen jeg kan bli så irritert og forbanna på som henne. Men det er sikkert gjensidig;) Poenget er at dersom vi er irriterte, så diskuteres det mellom meg og min mann (for det er jo ikke alltid irritasjonen er spesielt velbegrunnet), også blir det mellom oss to. For vi ØNSKER godt samarbeid, vi vil jo gjerne ha det så stille som mulig, og vi har hatt våre runder memeklinger osv. Men det går seg til, vi svelger litt stolthet og et par kamelflokker mothårs - også går det bra etterhvert:)

[Gjest Gjest_Silje_*]

Jeg er stemor til en gutt på 11. Det fungerer kjempefint. Gutten trives sammen med far og meg, og motsatt. Han har testet litt grenser, men nå er det stort sett bare gull og grønne skoger. Far og mor har et ok forhold, om enn ikke akkurat hjertelig. Det samme med mor og meg. Vi møtes og prates som de siviliserte mennesker vi er. Vi har vel stilltiende blitt enige om at vi må akseptere og respektere hverandre av hensyn til både gutten og oss selv (det hadde vært fryktelig slitsomt for alle parter om vi skulle gå på nåler rundt hverandre).

Men livet er jo ikke problemfritt likevel, som i enhver annen familie. Jeg vil si at vårt nyfamilieforhold funker kjempefint, men likevel hender det at jeg er irritert på mor eller at mor ønsker meg dit peppern gror, uten at vi sier det til hverandre av den grunn. Eller det hender at gutten oppfører seg som en ramp, eller at far ikke ser alle guttens behov. Men vis meg den familien som ikke har problemer iblant... Forskjellen på nyfamilier og "vanlige" familier er hovedsaklig at enkelte medlemmer i familien helst skulle vært andre medlemmer foruten (stemor/mor-konflikter), men at man ikke kan velge den løsningen.

Men holdningen om fæle stemødre som hater mor og legger all skyld på henne gjør at jeg har sluttet å spørre eller fortelle om mitt stebarn her. Jeg vrir på det og skriver heller om nevøen min, niesen min, sønnen til venninnen min, nabogutten osv. For selv om jeg iblant føler behov for å spørre om "er dette bra for gutten?" så betyr ikke det at jeg mener at mor er skyld i alt galt og at jeg ønsker henne død, som en del ser ut til å tro.

Jeg tror at mange av trådene som ender opp som hissige mor/stemor-debatter egentlig handler om helt uskyldige og hverdagslige familieutfordringer. Men så er det noen som føler seg tråkket på tærne og gjør det til et verdensproblem. Dessverre.

[Sissan]

Jeg har stebarn og det fungerer kjempebra i vår familie. Søsknene går fint sammen, og vi snakker aldri om halve søsken.

Jeg er overbevist om at det er to kritiske ting som gjelder for å få det til. Det første - og viktigste - er godt samarbeid og klima mellom biofar og -mor. Det andre er steforelders respekt for barnets pålagte endring i livssituasjon når vi kommer inn - ta det med ro, gå i barnets tempo, og respekter at man kanskje ikke MÅ flytte sammen og være sammen hele tiden like raskt som i et forhold uten barn involvert.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Selvsagt er jeg klar over dette! Jeg har vært her på KG i mange år, og vet at det stort sett er klagetråder. Det er også derfor jeg ønsket meg en tråd der man kunne fortelle litt om sine positive erfaringer.

Jeg prøvde for en tid tilbake og lage en hyggelig tråd.. Den utartet seg til at jeg så ned på de som hadde problemer... Inni mellom skjønner jeg hvorfor enkelte er alene i livet altså;-) Men ti spørsmålet ditt: Vi er en moderne familie med mine og våre barn og det fungerer kjempe bra, har gjort siden dag 1.. skal vel sies at bio forelder ikke er inne i bildet så det kan kanskje være noe av grunnen?

[Gjest Gjest]

Hos oss funger det kjempe fint innad i hjemmet, med mine, dine og våre.Hos oss finst det bare en eks som jeg av og til lurer på om er riktig vel bevart. Så jeg verner om mitt hjem. Far har all kontakt med sine barns mor. Det siste hun hadde for seg var at VI MÅ JO KUNNE SAMMARBEIDE = stemor kan passe det syke barnet så hun kan gå på jobb, for det er så viktig at hun er der denne uken. Dette er på morens dager ( Etter samværsavtalen). Far sa da at dette er uaktuelt og levere barnet som avtalt.Far må gå på sin jobb for han har ingen sykedager å ta av til sine barn.

Mange vil nok mene at jeg er for streng når jeg sier at det aldri kommer til å skje at jeg skal bli utnyttet som ulønnet barnevakt. Selv på de dagene faren har samvær med barna sine, får han orden seg slik at han er til setede for det er han som har samvær ikke jeg.Det skal ekstremt gode grunner til for at far får jobbe på disse dagene. Dette for å unngå å komme i en slik situasjon der jeg føler at jeg blir utnyttent, da dette ville være uheldig for vårt videre samliv.

Dette kommer nok av tidligere erfaringer som jeg har gjordt meg.

[Gjest Vettel]

Jeg har barn, min mann har ikke.

Min eks, mitt barn sin pappa er gift med en dame som også har ett barn.

Fungerer fint! Alle voksne er venner, og min datter har blitt glad i sin ste-søster.

De uenighetene og irritasjonene som oppstår er mer på grunn av ulikt syn, og ikke på grunn av skilsmisse/ekser/mine, dine barn/etc.