Bekymret for kjæresten

[Gjest LonelyAngel]

Hei, jeg må bare lufte litt her!

Kort fortalt: Vært sammen med kjæresten i 4 år. Bor ikke sammen, men har planer om det etter studier. Vi flyttet hjemmefra etter vidergående til to forskjellige fylker. Vi tar nå høyere utdanning hver for oss ( vi er på 2.året). I hverdagen snakker vi sammen på telefon og msn, men vi får bare vært sammen i helgene.

Saken er at kjæresten min sliter en del på skolen. Han strøk to fag det første året som han nå tar opp. Jeg har nettopp funnet ut nå at kjæresten min skulker på skolen VELDIG ofte, ca. 2-3 i uka.

Jeg har spurt hvorfor han heletiden skulker og han unnskylder seg meg at han er så trøtt på morningen at han ikke klarer å stå opp. Egentlig er ikke det rart da han legger seg i mellom 2 til 4 tiden på natten. Jeg vet at han sitter oppe på pcen sin og spiller osv.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Her sitter jeg og vitner til at kjæresten min sin utdanning går i nedover bakke. Jeg har prøvt å snakke med han litt, men til ingen nytte. Han liker ikke å snakke om det, og han tåler heller ikke at jeg "presser" han til å gå på skolen.

Hva ville du gjort i denne situasjonen om det var din kjæreste?

Takk!

Endret 10. desember 2009 av LonelyAngel

[Gjest penguinlakris]

Er vel postmodernitetens brutale krav som kommer krypende opp bak din kjære... Vil nok oppleve dette du også engang.

Dette er noe han må finne ut av selv.

[Gjest Bastiberta]

Vær brutalt ærlig med han. Ingen puter under arma, ikke noe kosemose.

Nå er det "buhu, trøtt og sliten", hvis du pusher litt så blir det nok "buhu, spillavhengig, kan ikke noe for det", men sannheten er at han er lat og gidder ikke ta ansvar. Det er morsommere å sitte oppe hele natta foran datamaskinen, den er grei, men nå er han stor gutt og å ofre utdnaningen sin for det er virkelig ikke verdt det.

Fortell han akkurat hva du mener om saken. Ikke noe småprat, ikke noe sugarcoating.

Hvis han er villig til å gjøre noe og ber deg om hjelp, så hjelp han.

Hvis han blir sur og grinete og ikke vil snakke om det, og oppfører seg som en liten sutrekopp så får du ringe morra hans eller noe. Oppfører han seg som en unge så blir han behandlet som en unge.

[Guriane]

Uff da. Det var brutalt òg det :gjeiper: Men jeg er på en måte enig også. Kanskje han har kjørt seg litt fast? Kan han ha gått litt lei det han studerer? Du sier du har forsøkt å snakke med han, så da står jo du litt fast også.

Han vil tydeligvis ikke snakke om hva som er problemet, og da er det egentlig ikke så mye du kan gjøre. Jeg er ikke sikker på om det vil hjelpe om du er brutal med han, kanskje det han trenger egentlig er litt kosemose i den fortand at han trenger at du bare er der for han uten å presser han.

Det at han graver seg ned i spilling kan jo være et tegn på at han vil tenke på noe annet og "glemme" det med skolen. Når du prøver å snakke med han oppfatter han det som masing og pressing fordi det ikke skal så mye til. Si i fra til han hva du tenker om dette, og ferdig. Jeg tror ikke det hjelper om du stadig tar opp hvor bekymret du er. Skjønner at det er frustrerende å bare stå og se på og føle seg maktesløs, men prøv å finn ut om det virkelig er dette han vil studere og prøv å motivere han.

Vet ikke om det var mye til råd, men..

Endret 11. november 2009 av Guriane

[Gjest LonelyAngel]

Takk for svar.

Jeg ringte han nettopp å vi pratet litt, jeg spurte hva han hadde tenkt å gjøre med utdanningen. Han ble sur og sa han ikke kom til å stryke utdanningen fordi han hadde "kontroll".

Han kom også med bemerkninger som: "Du bestemmer ikke når jeg skal legge meg, du er ikke mor mi" og " Ta det med ro, ikke bry deg om hvordan det går med meg og utdanning."

Jeg tror det som bunner i hans sene netter med spilling er at studiet hans er veldig vanskelig og at spilling er så gøy for han!

[Gjest Gjest]

Vi vet jo alle hva som er "galt" med valgene hans her, så det er ikke verdt å diskutere.

Å gi råd om hva du skal gjøre derimot, er vanskelig.

Han er en voksen fyr. Og du er ikke moren hans. Du kan ikke bestemme noe. Det stemmer jo.

Hva føler du?

Er han den sammen fyren i dine øyne hvis han ikke får utdanna seg akkurat nå? Hvis han stryker, velger å slutte, eller tar seg et friår, støtter du han?

Hva om han gir opp denne utdanningen og går over på noe annet, noe han føler han mestrer?

Dere er jo begge i utdannelse, og langt fra hverandre... Jeg vet ikke om dere har koordinert tiden det vil ta dere, og at planen er at dere flytter sammen til samme sted etter endt utdannelse. Men om det er saken, er du villig til å utsette det eller flytte dit han er om han trenger mer tid, eller bytter utdanning?

Du må finne ut om du vil presse eller støtte. Det ideelle er selvsagt begge deler, men det krever at han "tåler" det.

Lett skal det uansett ikke være, særlig ikke når det er sånn avstand mellom dere heller.

[Gjest Gjest]

Han har rett, du ER IKKE morra hans. Konsekvensene av valgene sine må han ta selv.

Konsentrer deg om eget liv og fremtid. Sørg for at DU har sikkerhet når konsekvensene endelig når ham igjen.

[Margay]

Hei.

Hvis dette var min kjæreste ville jeg, som deg, uttrykt min bekymring overfor han. Det virker som han sliter med motivasjonen for studiene, når han heller velger å spille på natten og sove lenge om morgenen.

Jeg tror jeg først ville forsøkt å hjelpe han med å finne faktorer som gir motivasjonen til å gjøre en god innsats på skolen. F.eks. hvor fint det ville vært om dere ble ferdig med studiene samtidig, at det tar seg mye bedre ut for en potensiell arbeidsgiver om man er ferdig med studiene til normert tid o.l.

Hvis det virket helt umulig, og at det var fare for at alt gikk rett vest ville jeg foreslått at han begynte å studere på deltid fremfor heltid. Å stadig føle at man ikke mestrer det som forventes av en, og at arbeidspppgavene hoper seg opp, kan gjøre motivasjonen enda mer laber og at han til slutt dropper helt ut av studiene...

[Gjest XXena]

Det kan virke som om han er deprimert, eller lider av fysiske endringer som gjør ham sliten. Jeg ville ha spurt om det er noen grunn til at han sitter oppe lenge og gjør lite på skolen. Er det fordi han ikke trives med studenttilværelsen? Er det fordi han er deprimert? Eller er det en helt annen grunn?

Husk bare at du er kjæreste, ikke lege. Spør, uten å være anklagende.

[Gjest Gjest]

Strøyk selv 2 fag første året, som jeg tar opp igjen nå, og jeg gidder ikke alltid gå på forelesninger heller.

Har gått bra hittils i år fordet =)

[Rosalie]

Høres ut som om han er møkklei studiene. Rett og slett. Og det er noe han må finne ut av hvordan han løser selv. Nytter ikke å ha deg masende rundt seg da.

Kjenner selv folk som har fullført store deler av prestisjeutdanninger for så å hoppe av og ta førskolelærer eller lignende. for når de ble enldre innså de at de var på helt feil hylle.

[solkrem]

Tror han har det litt slik som meg. Jeg strøk i to fag første semester, og fikk skikkelig dårlig selvtillit når det gjelder skole etter det. Så begynte jeg å skulke mer og mer siden det tydeligvis ikke hadde noe å si hvor mye jeg var på skolen.

Jeg har blitt litt bedre til å dra på forelesning nå, men å lese hjemme er det beste for meg. Kanskje han leser mer enn du tror også?

Mulig han er møkk lei av utdanning og egentlig ikke trives der han er. Så dette er nok noe han må finne ut av selv er jeg redd. For hva har det egentlig å si for deg hvilken utdanning han har?

[Eremitten]

Er han fremdeles interessert i studiene? Er fagene for vanskelige eller er han blitt avhengig av spillingen?

Finn den bakenforliggende årsaken og løs det problemet. Du kan ikke tvinge han til å gå på forelesningene, han må ønske det selv.

Oppmøte er ikke alltid det viktigste, det er ganske mange fag man kan få toppkarakter i uten å møte opp til forelesninger. Det er bedre å bruke en time med effektiv jobbing med materialet enn å sitte og sove seg gjennom ti timer med forelesninger. Problemet er når man stadig utsetter jobbingen med faget. Man må finne en løsning som passer for den enkelte. Noen har problemer med overgangen fra obligatorisk oppmøte til frivillige forelesninger. Det er viktig å ha rutiner. Deltagelse i studiegrupper kan hjelpe noen.

[Nuith]

Jeg har vært som kjæresten din, og må si at det er UTROLIG irriterende å ha en kjæreste som skal bestemme når jeg skal lese, når jeg skal på skolen, hvor hardt jeg skal øve til prøver, hvor lenge jeg skal pugge før eksamen.

Joda, jeg hadde et par fag jeg ikke sto i på første forsøk. Jeg skulket mange timer og jeg satt gjerne oppe til langt på natt (noen ganger sosialt med venner, noen ganger med en bok/film, noen ganger med dataspill). Jeg klarte utdanningen allikevel, med relativt gjennomsnittlige karakterer. Jeg hadde antagelig gjort det BEDRE om ikke kjæresten min hadde pushet så jeg fikk avsmak av hele greia.

(Kjæresten min hadde alltid toppkarakter og har i ettertid innsett at han "krevde" det av meg også - og jeg var rimelig skolelei allerede.)

Du kan nok komme med hint av og til, men det her er virkelig noe du må la HAM styre. Om han "mister" et år eller to, hva så?