Mamma forskjellsbehandler meg veldig

[Gjest Gjest]

Skriver dette som gjest for å ikke bli gjenkjent.

Jeg er en 18 år gammel gutt.

I det siste har jeg hatt store problemer med at mamma forskjellbehandler meg veldig i forhold til de andre søskene mine. Jeg har en større søster og to mindre søsken.

Nå i helgen, så dro mamma på cupfinale-tur med de to mindre søskene mine, og hun spurte aldri om jeg ville være med - enda hun vet jeg er sykt interessert i fotball. Mye mer enn mamma og søskene mine til sammen. Hun viste jeg ville på cupfinale og alt. Helt tilfeldig er det "svigerforeldrene" mine som inviterer meg på tur og jeg ble selvfølgelig sjeleglad for det. Dette fikk jeg vite etter at mamma hadde bestilt turen til seg og sine. Verdens snilleste svigerforeldre, og det er kanskje derfor jeg nå ser så tydelig hvordan min egen mor forskjelsbehandler meg.

Det har ingenting med at jeg er 18 år og er "ansvarlig for meg selv bla bla bla" Behandlingen startet lenge før jeg ble 18 år og det har vært sånn hele tiden.

Mamma og de to mindre søskene mine dro på et tidligere fly enn hva vi gjorde, så jeg spurte henne litt om jeg kunne få noen slanter så jeg kom meg rundt på trikk og slikt i Oslo. Ville vært dødelig pinlig å ikke kunne betale en tur inn til byen sammen med kjæresten min foran svigerforeldrene mine. Det var ikke snakk om en gang. Mamma har så aldeles ikke dårlig råd, og hun betaler tusenvis av kroner for seg og mine to mindre søsken for fly, hotell og cupfinalebilletter. Dette betaler hun fint, mens jeg er så utrolig heldig at jeg får det påspandert etter at mamma har bestilt til seg og sine. Jeg hadde aldri hatt råd til dette selv, så jeg føler meg uuutrolig heldig. Det hadde aldri blitt noen cupfinale sammens med foreldrene mine, rett og slett fordi de er så jævlig at de aldri ville betalt noe slikt for meg. Jeg mener ikke dette i seg selv er jævlig, men når hun drasser med seg søskene mine på tur og driter fullstendig i meg, så blir jeg en smule provosert.

Pappa er også på cupfinaletur, men da med jobben sin. De er begge skilt så mamma og pappa er på ingen måte sammen om at det er forskjelsbehandlig. Jeg forstår at pappa drar med jobben sin og det er naturlig at familien ikke er med da. Jeg bærer overhode ingen nag overfor pappa når det kommer til dette.

Greit. Jeg lot ikke dette gå inn på meg og det skulle ikke få ødelegge den fantastiske helgen i Oslo.

Hverken pappa eller mamma ringer meg i løpet av hele helgen i Oslo. Mamma sender en melding ut på kvelden hvor hun spør om det går bra og sier at hun står i kø til Saras telt. Jeg sender tilbake at det ikke går så bra etter at vi har stått 2 timer i kø for å slippe inn til saras telt, ikke har råd til å ta noen utepils og så og si ikke har noe penger. De kronene jeg har, må jeg pine på til tog, trikk ol. Jeg får aldri noe svar på dette.

Helgen går og når jeg kommer hjem, så kommer lillebroren min springende for å vise meg sitt nye skateboard han har kjøpt i Oslo. Jeg spør "jasså. har du så mye penger da?" da svarer han "nei. Jeg fikk det!" Altså et skateboard til 1.600,- kr og en hau med andre ting han bare får rett i hendene! På lillesøsterens min sitt rom ligger det strødd med poser fra Zara, H&M og gudene vet hva. Jeg spør lillebroren min hvorfor hun har så mange nett. "Mamma og *søstra mi* har vært på shopping"

Her har altså de fått fly, hotell, billetter, mange måltider!, klær, utstyr og alt mulig av mamma!

Jeg ble seriøst rasende når jeg kom hjem, for jeg tenkte meg at det ville bli slik. Det er ikke første gang dette skjer.

Når jeg kom hjem så sa jeg litt sånn "Det må jo være veldig dyrt for svigerforeldrene mine å betale alt dette for meg. Jeg er utrolig heldig! Tror jeg skal overføre litt penger til de når jeg får litt lønn på konto"

Nå stiller mamma seg med en gang i forsvarsposisjon og presterer å si følgende "Jaja. Men nå spiser jo hun (kjæresten min) litt her og sånn. Det koster jo litt ekstra å kjøpe inn litt ekstra mat"

Hva faen? Og det rettferdigjør liksom det faktum at det er svigerforeldrene mine som betaler for meg, mens mamma driter fullstendig i det og gir søskene mine alt? Dette er bare en dum dum unskyldning hun kommer med!

(mamma har overhode ingenting i mot at kjæresten min spiser her og slikt, det er derfor jeg synes det er pill råttent gjort av henne å bruke dette som et argument)

Mamma krever inn på kronen når jeg skylder henne noe! Hun skulle f.eks ha igjen på kronen de 595,- kronene jeg trodde jeg fikk for å ha råd til å betale 2 privatisteksamener. Dette krever hun det fulle inn for. Hun krever inn på hver eneste telefonregning og betaler bare når hun ikke har noe annet valg. Skjer det at hun må betale noenhundrelapper, så går hun rundt og syter og kjefter på meg hele tiden for dette. "Den der telefonen til altså!" får jeg stadig vekk høre. Dette har hun gnelt om i 1 jævla år nå.

Hun har flere ganger betalt flybilletter til søsteren min fra og til Bergen! Dette koster over tusenlappen. Nå når jeg skal i militæret, tør jeg å sette mye på at hun aldri kommer til å betale en eneste helgereise hjem for meg!

Hun reiser på sydentur med seg og samboeren sin, og det ville aldri skjedd at hun tok med seg hele familien sin på sydentur. Det har skjedd, men det er lenge siden og med hennes tidligere ex-mann.

De dro også på danmarkstur nå i sommer, men jeg ville jo naturligvis ikke være med på en bilferie med to småsøsken når jeg er 18 år. Jeg bryr jo meg ikke om at de reiser på ferie, og de må jo de selvfølgelig få lov til. Det er bare det at når de kommer hjem, så har de to bortskjemte ungene fått 40 klesplagg hver og spist som en gal på resturanter rundt om i hele skandinavia. Når jeg spør om en 100-lapp for å ta bussen til og fra jobb, så slipper jeg å begynne å ta ut ekstra på butikken osv, så får jeg blankt nei! Dette er da noen dager etter at hun har kastet tusenlapper etter søskene mine i danmark.

Hadde også en periode hvor jeg var rimelig forbannet etter at de kom hjem fra den turen.

Jeg er rett og slett bare drittlei av denne forskjellsbehandligen! Søskene mine får alt de peker på, og kan fint komme hjem med et drøss av plastposer etter en lørdagstur i byen. Jeg får kjeft bare jeg spør om busspenger! Før når jeg var mindre, så husker jeg godt mamma brukte å kjefte på meg fordi jeg spurte om 30,- kr til å komme inn på den lokale skatehallen.

Det ble alltid styr når hun måtte kjøre meg en plass før når jeg var mindre, og kom bestandig med unskyldninger om hvorfor hun ikke orker eller kunne kjøre meg. Ble jeg en sjelden gang kjørt eller hentet, så fikk jeg dårlig samvittighet. Nå orker jeg ikke spørre henne lenger om hun kan svippe meg en plass, for jeg vet hva jeg får til svar. Hver eneste gang jeg spør om hun kan svippe meg en tur til pappa, så får jeg "åh.! kan ikke du ringe og spør om pappa kan kjøre deg da!?" Nå kjører hun søskene mine til og fra på fotballtrening flere ganger i uken, kjører søsteren min på teateret og sier omtrent ingenting på det! Hvorfor i hælvette skal det være slik nå noen år etter og de er i samme alder?

Alt dette har gjort til at jeg blir irritert hver gang jeg ser mamma og kjenner sinnet koker inni meg. Hun er jo egentlig en god mor, det er bare synd alt dette her skal ødelegge. Hun er alltid negativ og pesimistisk til meg, og det gjør jo at jeg er negativ tilbake. Jeg får alltid en "a-ha-opplevelse" hver gang jeg ser og hører hvordan foreldrene til de jeg kjenner oppfører seg. Det er ingen som har det slik. Selvfølgelig er det folk som har det laaaaaaaaangt værre en meg, og jeg er egentlig ganske heldig, men det betyr ikke at jeg skal bli behandlet på den måten når søskene mine nærmest blir sydd puter under armene på.

Synes dere jeg burde ta dette opp med mamma? Jeg har prøvd før, og det ender bare med at hun går i forsvarsposisjon og nevner alderen min (bullshit, det har alltid vært slik. 12 år eller 18 år - spiller ingen rolle)

[Gjest salma]

Da jeg var 18 hadde jeg bodd utenfor hjemmet i 2-3 år og hadde egen økonomi. Det er sikkert smertefullt at moren din setter grenser for ansvaret sitt overfor deg, men kanskje hun mener at du er myndig og nå bør prøve å ta ansvar for deg selv?

[Gjest Gjest]

Skriver dette som gjest for å ikke bli gjenkjent.

Hvorfor skriver du noe så inni svinehampen mange detaljer da?

[Gjest Gjest]

Da jeg var 18 hadde jeg bodd utenfor hjemmet i 2-3 år og hadde egen økonomi. Det er sikkert smertefullt at moren din setter grenser for ansvaret sitt overfor deg, men kanskje hun mener at du er myndig og nå bør prøve å ta ansvar for deg selv?

Ja det er sant at TS er eldre enn søsknene sine, men nå skriver han jo at det startet lenge før han ble 18 år og har vært sånn hele tiden. Jeg skjønner godt at Ts blir oppgitt når lillebroren får et skateboard til 1600 mens han selv ble kjeftet på når han ba om 30 kroner i inngangspenger til skatehallen da han selv var yngre.

Og når hun kjører småsøsknene hit og dit uten problemer, mens hun nektet å gjøre det for TS når han var i samme alder skjønner jeg godt at han reagerer.

[Gjest megvel]

Jeg kjenner igjen en god del av det du skriver. For meg har det vært noen (nokså store) forskjeller, som at min mor ikke har penger i det hele tatt og såvisst ikke har råd til det meste av det dine yngre søsken får.

Det er noen ting jeg vil spørre om:

-Er noen av disse helsøsken? Det kan komme store forskjeller i bidragsavtaler avhengig av hvor mye far til de forskjellige tjener. Kan dette ha noen betydning for hva hun gir til dine yngre søsken? Hun kan ikke bruke "deres" penger på deg, og det finnes heller ingen støtte til deg lengre da du er myndig.

-Får din eldre søster samme behandling som deg?

-Bor din mor med far til noen av barna nå?

-Hvordan behandler din far deg, hjelper han deg ut på noe vis?

-Kan du skaffe deg en jobb og evt flytte hjemmefra?

[DCFC]

Jeg er 16 år og ble fryktelig forskjellsbehandlet selv, av både mamma og pappa (Jeg har derimot en eldre bror).

Noen ganger førte det til at pappa kastet meg rundt i stuen, truet meg og kalte meg stygge ting, mens han stengte vegen for meg. Jeg ble til slutt sendt på institusjon og i fosterhjem, og når jeg kom hjem igjen ble det mye bedre. Kanskje fordi mamma hadde savnet meg?

Vel, uansett når jeg kom hjem igjen (hadde bodd fra og til her og der i et halv år ca.), hadde vi et ambulant team fra barnevernet og sykehuset hjemme hos oss en gang i uka, for å se om alt gikk bra, samtidig som jeg ofte snakket (kranglet, men under kontrolerte forhold for å si det sånn) med foreldrene mine om dette med forskjellsbehandlingen osv.

Tenkte at ettersom du skal i militæret kan det hende moren din mykner litt? Dette var i allefall tilfellet for min del.

Du burde også ta det opp med henne, jeg skjønner fryktelig godt hva du mener med at det koker i deg med en gang du ser moren din, og det er lite lurt å bare la det bygge seg opp.

Akkurat nå har jeg hvertfall et mer eller mindre normalt forhold til foreldrene mine, og det er ikke noe mer vold mellom meg og pappa. Skjønner at det ikke er noe vold og slikt hjemme hos deg, men kjente meg liksom litt igjen.

Snakk med henne og se hva som skjer når du kommer hjem fra militæret vil jeg si!

[Gjest Gjest_ViljaH_*]

Mulig dere har kjørt dere fast i et dårlig spor? Hvor hun er negativ til deg, og du er negativ til henne?

Forøvrig kan det jo hende hun har mye bedre råd nå enn før, og synes det er gøy å kunne kjøpe ting til barna sine, mens du er i en fase hvor du skal ut av redet og hun derfor avkorter deg litt??

Mulig moren din er litt negativ, men du må også ta selvkritikk på at du ofte/alltid? maser på henne om penger, selv om du er 18 år og har jobb. Hva går lønnen fra butikkjobben til, hvorfor må du stadig mase på penger fra moren din? Hvorfor må moren din gi deg hundrings til bussen når du har jobb selv? Hvorfor må moren din gi deg trikkepenger og ølpenger når du har jobb selv? Legger du ikke litt av pengene du tjener til side, slik at du da har penger om det kommer spesielle anledninger, slik som utepils på Saras Telt? Det kan jo være foreldrene dine tenkte at du er såpass stor at de ikke ville forstyrre deg når du var på tur. Og om jeg hadde fått melding tilbake om at livet er kjipt fordi du har stått 2 timer i kø for Saras telt, og er sur for at du ikke fikk ølpenger, så tror jeg at jeg ikke hadde svart også.

Som 18-åring bør du satse på å være mest mulig uavhengig av din mors lommebok. Du er myndig. Jeg synes det er naturlig at småsøsknene dine fikk mat da de var på ferietur.. Hva er det du forventer, at moren din skal gi deg en som penger tilsvarende alle middagene de fikk?? Du ville jo ikke være med på tur.

[Gjest Gjest_trist_*]

Jeg får alltid en "a-ha-opplevelse" hver gang jeg ser og hører hvordan foreldrene til de jeg kjenner oppfører seg. Det er ingen som har det slik. Selvfølgelig er det folk som har det laaaaaaaaangt værre en meg, og jeg er egentlig ganske heldig, men det betyr ikke at jeg skal bli behandlet på den måten når søskene mine nærmest blir sydd puter under armene på.

Synes dere jeg burde ta dette opp med mamma? Jeg har prøvd før, og det ender bare med at hun går i forsvarsposisjon og nevner alderen min (bullshit, det har alltid vært slik. 12 år eller 18 år - spiller ingen rolle)

Det høres veldig trist ut å ha det sånn. Jeg forstår det godt, fordi jeg også har en mor som ikke er flink til å vise at hun bryr seg om meg. Det er vondt å føle seg så lite elsket og verdsatt.

Jeg tror det kan være en god idé å prøve å ta det opp med moren din. Siden du har prøvd før og har opplevd at hun går i forsvarsposisjon, kan du kanskje prøve å skrive et brev til henne? Prøv å fokusere på hvordan forskjellsbehandlingen føles for deg, heller enn å "anklage" henne. Da kan det hende at hun forstår deg bedre? Vær åpen og si at du, selv om du er voksen, trenger å føle deg verdsatt og at hun er glad i deg.

Alle foreldre gjør feil, men bør kunne gå i seg selv og tenke gjennom hva de kan gjøre for at feilene ikke skal ødelegge forholdet til barna. Moren din mener antagelig bare at du må "oppdras" litt nå som du er 18 år, og er sikkert like glad i deg som i søsknene dine, men det høres ut som det hun gjør, blir feil og skader mer enn det hjelper.

Hvis det ikke går an å komme gjennom til henne, har du i det minste prøvd.

Klem fra meg

[Gjest Gjest_trist_*]

Og om jeg hadde fått melding tilbake om at livet er kjipt fordi du har stått 2 timer i kø for Saras telt, og er sur for at du ikke fikk ølpenger, så tror jeg at jeg ikke hadde svart også.

Det ville jeg ha gjort. Å la være å svare barnet sitt er ikke bra, uansett om man mener at han tar feil. Den voksne bør oppføre seg som en voksen selv hun mener at ungdommen hennes ikke gjør det.

[Gjest salma]

Ja det er sant at TS er eldre enn søsknene sine, men nå skriver han jo at det startet lenge før han ble 18 år og har vært sånn hele tiden. Jeg skjønner godt at Ts blir oppgitt når lillebroren får et skateboard til 1600 mens han selv ble kjeftet på når han ba om 30 kroner i inngangspenger til skatehallen da han selv var yngre.

Og når hun kjører småsøsknene hit og dit uten problemer, mens hun nektet å gjøre det for TS når han var i samme alder skjønner jeg godt at han reagerer.

Sånn var det for meg også. Småsøsknene mine fikk mer enn meg i tenårene, rett og slett fordi foreldrene våre tjente mer og jeg var ute av redet og de hadde følgelig færre å fø på. Hva skulle foreldrene mine gjort da - gitt meg en tilsvarende sum penger hver gang mine søsken fikk noe, selv om jeg var myndig og tjente egne penger?

Samme med kjøringen. Da jeg enda bodde hjemme var det rett og slett flere å ta vare på, og med småunger hjemme blir man mindre fleksibel. Sånn er det bare.

Hvis 18-åringen min sender meg melding om hvor fælt livet er fordi jeg ikke ga ham/henne ølpenger, så kommer jeg nok ikke til å helle bensin på bålet ved å svare jeg heller.

[Gjest Gjest_gjest_*]

TS. Har du og småsøsknene dine forskjellig far? Er faren din småsøskenene dine samboeren til moren din? Min første tanke var i hvertfall at det kan være grunnen til at moren din forskjellsbehandler. Det er trist å høre sånne historier i alle fall

[Gjest Gjest]

På tide å bli voksen tenker jeg.

[Gjest Gjest]

Kan dere ikke slutte å komme med kommentarer som "bli voksen, ta ansvar, du er 18 år gammal blablabla". Det svir at morra kaster penger og fornøyelser etter småungene, men hvor jævlig svir ikke det faktum at hun faktisk viser tegn til å ikke bry seg om TS har det koselig eller er fornøyd eller whatever? Hun snur jo ryggen, ikke bare økonomisk

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke ts reagerer så mye på pengebeløpene som her oppgis, men tror han reagerer på følesene han får når moren behandler ham annerledes. Når søsken blir forskjellsbehandlet er det ofte lett å tenke at foreldrene er mer glad i dem som får fordelene. Dette er en vondt. Tror det blir feil å be ts bli voksen og ta ansvar. Man higer vell hele livet etter at foreldrene våre skal vise at de er glad i oss.

[Rosalie]

Sånn var det for meg også. Småsøsknene mine fikk mer enn meg i tenårene, rett og slett fordi foreldrene våre tjente mer og jeg var ute av redet og de hadde følgelig færre å fø på. Hva skulle foreldrene mine gjort da - gitt meg en tilsvarende sum penger hver gang mine søsken fikk noe, selv om jeg var myndig og tjente egne penger?

Samme med kjøringen. Da jeg enda bodde hjemme var det rett og slett flere å ta vare på, og med småunger hjemme blir man mindre fleksibel. Sånn er det bare.

Hvis 18-åringen min sender meg melding om hvor fælt livet er fordi jeg ikke ga ham/henne ølpenger, så kommer jeg nok ikke til å helle bensin på bålet ved å svare jeg heller.

Slik var det hjemme, også.

Da jeg var fjortis hadde vi til salt i maten, og det var det, mens da broren min var i samme alder hadde foreldrene mine både bedre betalte jobber, mindre lån og en munn mindre å mette. Så han fikk mye mer klær, lommepenger etc enn hva jeg fikk da jeg var tenåring og bodde hjemme. På tidspunktet da broren min var fjortis, var jeg selv student som levde på studielån, men jeg forventet da virkelig ikke en krone av foreldrene mine. Jeg var voksen og hadde flyttet ut.

[Gjest Gjest]

Slik var det hjemme, også.

Da jeg var fjortis hadde vi til salt i maten, og det var det, mens da broren min var i samme alder hadde foreldrene mine både bedre betalte jobber, mindre lån og en munn mindre å mette. Så han fikk mye mer klær, lommepenger etc enn hva jeg fikk da jeg var tenåring og bodde hjemme. På tidspunktet da broren min var fjortis, var jeg selv student som levde på studielån, men jeg forventet da virkelig ikke en krone av foreldrene mine. Jeg var voksen og hadde flyttet ut.

Slik var det for meg også,ingen bitre følelser av den grunn!

Må legge til, TS, at det er noe usympatisk ved framstillingen og språkbruken din, får inntrykk av at din sosiale intelligens ikke er helt skjerpet. Du er 18 og myndig og burde satt alle kluter til på å bli økonomisk uavhengig, og ikke vedkjenne deg tekstmeldinger til moren din om hvor kjipt det er å være blakk osv.

[Rosenrød]

Jeg skjønner at dette er sårt for deg, samtidig som jeg også tenker at du burde ha råd til busspenger selv som attenåring.

[Gjest Gjest]

Hvis det er slik at moren din aldri ga deg klær eller busspenger da du var yngre heller, da ville jeg også ha reagert. Da ville det vært forskjellsbehandling, ihvertfall hvis hun den gangen hadde samme økonomi som i dag. Men når du er 18 år, da er man voksen nok til å forstå at man må jobbe for pengene, og at det ikke lenger er din mors ansvar å betale busspenger for deg. Det er mulig det er sårt, men da er det desto mer på tide å bli mer selvstendig. Uansett hvem som har rett eller feil; moren din kan du ikke endre på, og det hjelper ikke å skrive her.

Kvitt deg med den sutrete innstillingen din og gå videre i livet ditt. Dette er ment som et godt råd til ditt eget beste! Hvis dette er det verste i livet ditt har du ikke mye å klage over.