Gradene i Forsvaret

[Gjest Gjest]

Hva er forskjellen på disse gradene i Forsvaret:

a) Sersjant

b) Kaptein

c) Fenrik

d) Major

e) Oberst

f) General

g) Løytnant

Er løytnant det høyeste man kan være?

Hva skiller de fra hverandre? Hva er det som gjør at man kan avansere fra kaptein til fenrik, til major, til oberst, osv?!

Er det utdannelsen?

Er det regler i Forsvaret for hvor langt man kan stige i gradene?

Hvordan fungerer dette?

[Gjest Gjest_Mann38_*]

Hva er forskjellen på disse gradene i Forsvaret:

a) Sersjant

b) Kaptein

c) Fenrik

d) Major

e) Oberst

f) General

g) Løytnant

Er løytnant det høyeste man kan være?

Hva skiller de fra hverandre? Hva er det som gjør at man kan avansere fra kaptein til fenrik, til major, til oberst, osv?!

Er det utdannelsen?

Er det regler i Forsvaret for hvor langt man kan stige i gradene?

Hvordan fungerer dette?

Generall er øverst, så kommer oberst, major, kaptein, løytnant, fenrik, sersjant.

Man blir sersjant etter befalsskolen som evt kan taest under vernepliktsåret som USK (utsrevet sersjant). Da blir man gjerne lagleder (sjef for omtrent ti soldater.)

Viss man tar Krigsskolen blir man løytanant, og de blir ofte troppssjefer (ca. 30-40 soldater). Vil man ende opp som offiser (løytnant og over) må man ha Krigsskole.

[Gjest Gjest]

Slik ser lista ut med laveste til høyeste rang:

Sersjant

Fenrik

Løyntnant

Kaptein

Major

Oberst løyntnant

Oberst

Brigader

Generalmajor

Generalløyntnant

General

Etter befalskolen får man stilling som sersjant. Etter 1 år som sersjant kan man søke på stillinger som krever Fenrik-grad, og da får man det hvis man er skikket til jobben.

Hvis man da velger å gå videre til krigskolen, så blir man offiser og får stilling som Løyntnant når man er ferdig. Etter det kan man stige i gradene. Det finnes Løyntnanter som ikke har gått krigsskolen, men dette er midlertidlige stillinger, og graden blir reversert til Fenrik igjen når de er ferdig med den aktuelle jobben.

[feuerstein]

Hvis man da velger å gå videre til krigskolen, så blir man offiser og får stilling som Løyntnant når man er ferdig. Etter det kan man stige i gradene. Det finnes Løyntnanter som ikke har gått krigsskolen, men dette er midlertidlige stillinger, og graden blir reversert til Fenrik igjen når de er ferdig med den aktuelle jobben.

Ikke helt, jeg har jobbet med fenriker med KS, dog gikk det bare 1-2 år fra de gikk ut fra KS til de ble løytnanter. Typisk var dette folk som kom inn på KS umiddelbart etter sersjantåret og som behøvde mer operativ erfaring som nk-noe før de fikk bli løytnant og sjef-noe.

Jeg har også jobbet med en ikke-midlertidig kaptein og en løytnant uten KS, det finnes også et svært lite antall med stabsgrad uten KS. Alle jeg vet om i denne kategorien har jobbet med det samme hele veien, f.eks. mange år som vervet tekniker, befalskurs, videre tjeneste som teknisk befal, gradvis opprykk til løytnant/kaptein og sjef for sitt tekniske fagområde i avdelingen/stasjonen/nasjonalt. Når de har hatt stillingen mange nok år (5?) blir graden permanent.

Litt trist å se yrkestilsatte løytnanter på 40+, men sånn går det når forsvaret ikke vil innføre et underoffiserskorps hvor spesialister får den anerkjennelse de fortjener.

TS: Etter krigsskole kommer for mange det som heter stabsskole, det vil være mest aktuelt for opprykk til major og høyere. Før hadde man krigsskole 1 og krigsskole 2, nå er KS1 utvidet til 3 år og KS2 erstattet av stabsskole på 2 år, så det blir som bachelor+master i det sivile. Jeg gikk sivil master sammen med noen offiserer som visstnok kunne ta dette istedenfor stabsskole for å bli formelt kvalifisert til lederjobber av teknisk art.

Helt på topp finnes et ca 6 mnd langt sjefskurs, det er noe forsvarets høyskole arrangerer for både sivile og militære toppledere.

En kaptein er gjerne kompanisjef, med et par tropper under seg, til sammen 90-200+ soldater. En liten advarsel er på sin plass: ikke tiltal en med kapteinsdistinksjoner, sort lue og dieselstank som "kaptein", han er "rittmester", et sært navn de bruker i kavaleriet.

En major kan ofte være sjef for et annerledeskompani (militærpoliti/jeger) eller nestsjef i en bataljon. Bataljoner er alt fra 200-1000+ soldater avhengig av antall og størrelse på kompaniene.

En oberstløytnant (mellom major og oberst) er typisk sjef for en bataljon, det er normalt den høyeste stillingen man kan ha uten at sjefen blir grinete dersom man vil leke med pang-pang i skogen i arbeidstiden. Oberst og de ulike generalsgradene (brigader, generalmajor, generalløytnant og general) er oftest rene kontorjegere bevæpnet med powerpoint og drepende kjedelige taler.

[Gjest Gjest]

Jeg har også jobbet med en ikke-midlertidig kaptein

Er det ikke lettere å da si "midlertidig"?

[Gjest Gjest]

Hva da med andre yrkesprofesjoner i Forsvaret annet enn de som har gått på Krigsskole og annet liknende?

Hvordan fordeles gradene der?

[feuerstein]

Hva da med andre yrkesprofesjoner i Forsvaret annet enn de som har gått på Krigsskole og annet liknende?

Hvordan fordeles gradene der?

Du tenker på leger og slike?

Jeg er ikke helt stødig på fordelingen, men en lege/tannlege i førstegangstjeneste får graden løytnant. Ansatte leger har jeg sett som kapteiner og majorer, overlegen var oberstløytnant. Sjefen for hele saniteten i forsvaret mener jeg er en generalmajor, der har det nylig vært et bytte. Den nye sjefen kommer fra stillingen som klinikksjef ved et sivilt sykehus, altså ikke en som har gått gradene militært. Har også sett en sykepleier som løytnant, men usikker på om det er noe automatikk i at disse blir befal og i så fall hvilken grad de begynner på.

Musikere i de profesjonelle korpsene tror jeg begynner på fenrik og strekker seg til kaptein eller major, men ved behov kan også en og annen menig i førstegangstjeneste spille der.

Diverse som tilsettes på bakgrunn av sivil kompetanse havner altså generelt i spennet fenrik-major, men det er mest for å plassere dem lønns/statusmessig. Kommandomyndigheten til musikere etc gjelder kun for andre i samme tjenestefelt, og i min tid var det ofte en "operativ" løytnant som ble sjef for sanitetsenheten i felt, for legene med høyere grad var bare leger, ikke ledere.

Leger, tannleger, veterinærer, farmasøyter og høyskoleutdannede musikere (ved tilsetting i korps) blir altså automatisk befal. Jurister, sivilingeniører og et par andre med lang akademisk utdanning forblir menige/korporaler, men forsvaret prøver å gi dem en behagelig og utdanningsrelevant tjeneste hos krigsadvokaten/forsvarets forskningsinstitutt/annen relevant avdeling. Er man sivilingeniør i undervannsteknologi er sannsynligheten stor for at man får et trivelig kontor i Bergen/Horten, ordnet arbeidstid og fri i helgene. Å sette en slik til å løpe i skogen i Troms er dumt for både forsvaret og den enkelte soldat.

[Gjest Gjest]

Er det ikke lettere å da si "midlertidig"?

Hva sier du til det, Feuerstein?

[Gjest Gjest_Kamilla_*]

Du tenker på leger og slike?

Leger, tannleger, veterinærer, farmasøyter og høyskoleutdannede musikere (ved tilsetting i korps) blir altså automatisk befal.

Er det slik at det høyeste de kan oppnå er kaptein, og at det stopper opp der?

Er en kapteinlønn den samme uansett hvor man jobber?

Kan lønnsspennet i gradene endres, eller er det nokså låste?

Forsvaret høres litt gammeldags ut i forhold til vårt moderne samfunn og hvordan lønnsplasseringer skjer.

Graden bestemmer lønnen?

[feuerstein]

Hva sier du til det, Feuerstein?

En ikke-midlertidig kaptein er nettopp det, det motsatte av en midlertidig kaptein. Vet ikke helt hvilket ord jeg skal bruke, en "permanent kaptein" kunne jo gi inntrykk av at videre opprykk ikke var mulig.

Er det slik at det høyeste de kan oppnå er kaptein, og at det stopper opp der?

Er en kapteinlønn den samme uansett hvor man jobber?

Kan lønnsspennet i gradene endres, eller er det nokså låste?

Forsvaret høres litt gammeldags ut i forhold til vårt moderne samfunn og hvordan lønnsplasseringer skjer.

Graden bestemmer lønnen?

1. Nei, en lege kan som i eksempelet med sjefen for forsvarets sanitet bli generalmajor, men det store flertall er kapteiner og majorer. En stor leir i tettbygd strøk har kanskje 3-4 kapteiner, 3-4 majorer og 1 oberstløytnant (sjefen). Veldig mange leger i forhold til "innbyggertall", men mange av legene er der kanskje bare 50 %. Økonomisk og faglig er det ikke greit å være militærlege på heltid. Uke etter uke får man bare de samme tingene:

- mann, 19, diffuse ryggsmerter, vil helst dimme

- mann, 19, har slått/kuttet/brent seg litt i felt

- mann, 19, influensa/forkjølt/vondt i hodet

- mann, 19, beinhinnebetennelse

- mann, 19, ankel/legg/kne lager morsomme knaselyder, pas. ankom med enorm sekk på ryggen

Militære allmenpraktikere jeg har snakket med er stort sett dr...lei etter kort tid så lenge de ikke får leke med dykkere eller andre mer interessante pasienter.

2. Ikke i praksis. Ja, en kaptein har minimum et visst lønnstrinn. Som regel har man noen ekstra trinn pga. ansiennitet, sivil utdanning eller annet festlig, og så begynner man å regne tillegg av tid på øvelse, ubehag, utenlands osv. En fersk kaptein med ren kontorjobb tjener sørgelig lite, en gammel kaptein som den ene uken hopper i fallskjerm i Skottland og den neste ligger i en grop i Afghanistan for å styre bomber mot turbankledde tjener nok til å gjøre nordsjøarbeidere misunnelige.

3. Lønn er altså avhengig delvis av grad/ansiennitet, akkurat som i offentlig sektor ellers, men man kan klatre enormt på tilleggene. Ovennevnte kaptein med laserbelyser i Afghanistan vil tjene mer enn de fleste oberster hjemme i Oslo. Noen har særordninger hvor lønn ikke direkte gjenspeiler arbeid, jeg mener legene som jobber 50 % lønnes mer enn stillingsprosenten tilsier, men det må noen som kjenner legenes system mer i detalj svare på. Er forsvaret desperat nok etter spesiell kompetanse finner de alltid en måte å tilby tilfredsstillende betingelser.

4. Grad bestemmer utgangspunktet, et absolutt minimum. Grad kan dessuten bestemme størrelsen på tillegg, så utenlandstillegget er større for kapteiner enn for fenriker.

Jeg glemte psykologer fra listen over folk som automatisk begynner som løytnanter, alle disse begynner dessuten med 8 års lønnsansiennitet, slik at de ikke blir hengende bak normale løytnanter med militær bakgrunn.

[Gjest Gjest]

Ikke glem prester. De var vanligvis majorer da jeg var inne.

Tror også det har kommet noen nye grader det siste året. Blant annet har visekorporal blitt gjeninnført. Men det er mulig det ikke er en faktisk grad, men bare en distinksjon.

[Gjest Gjest_Kari_*]

Leger, tannleger, veterinærer, farmasøyter og høyskoleutdannede musikere (ved tilsetting i korps) blir altså automatisk befal. (...) Å sette en slik til å løpe i skogen i Troms er dumt for både forsvaret og den enkelte soldat.

Nyansatte musikere i Forsvaret må faktisk gjennom rekruttskolen og offiserskurs før de kan bli løytnanter. Før offiserskurset er gjennomført er de fenriker. Dette er noe nytt som har kommet de siste årene, før var det ikke slik. Hvert år må de også ta en fysisk test. Har dette noe som helst relevans for deres kompetanse som musikere? Blir litt oppgitt over Forsvaret av og til.