Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_Anne_*
Skrevet

Jeg synes dette var veldig interessant: http://www.unification.net/norge/and01.htm

Sitat: Kveldens dokumentar gir et fascinerende innsyn i den seneste forskning omkring "nær døden"-opplevelser, og vitenskapsfolkene trekker en del ekstraordinære konklusjoner: Blant annet at bevisstheten og de åndelige fakulteter ikke ligger i, men utenfor hjernen. Kan det være slik at bevisstheten fortsetter etter at hjernen har sluttet å fungere?(sitat slutt)

Er dette den såkalte sjelen; bevisstheten, iom. at den ligger utenfor hjernen? Og hva er "De åndelige fakuelter"?

Hva mener dere?

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Jeg synes dette var veldig interessant: http://www.unification.net/norge/and01.htm

Sitat: Kveldens dokumentar gir et fascinerende innsyn i den seneste forskning omkring "nær døden"-opplevelser, og vitenskapsfolkene trekker en del ekstraordinære konklusjoner: Blant annet at bevisstheten og de åndelige fakulteter ikke ligger i, men utenfor hjernen. Kan det være slik at bevisstheten fortsetter etter at hjernen har sluttet å fungere?(sitat slutt)

Er dette den såkalte sjelen; bevisstheten, iom. at den ligger utenfor hjernen? Og hva er "De åndelige fakuelter"?

Hva mener dere?

Hvordan kan det ha seg at bevisstheten er så følsom for det som skjer med kroppen, hvis den egentlig befinner seg utenfor kroppen? Hvis hukommelsen kan fungere uavhengig av det fysiske legemet, hvordan har det seg da at avgensede hjerneskader kan utslette alle hukommelsesfunksjoner bortsett fra korttidshukommelsen? Hvordan kan det ha seg, dersom bevissthet og hukommelse kan fungere uavhenigig av kroppen, at man mistere resonneringsevne og rasjonalitet etter inntak av rusmidler, og hvordan kan det ha seg at språket kan forstyrres og ødelegges gjennom skader i f.eks Wernickes og Broca`s områder (to definerte språksentre på hjernebarken)og ikke bare det, det forstyrres på meget bestemte måter, avhengig av hvilket område som er rammet. Faktisk i en slik grad at atferdsendringene kan brukes til å forutsi hvor skaden sitter (f.eks etter et hjerneslag). Det finnes også eksempler på folk som mister evnen til å gjenkjenne ansikter etter mindre infarkter i hjernen. Dette kalles prosopognasi, og er knyttet til skader i noen helt bestemte nervebaner og deler av hjernebarken.

Ingentig av dette skulle kunne skje, dersom vi har en bevissthet og en hukommelse som er i stand til å fungere uavhengig av hjernen.

Gjest Gjest_Anne_*
Skrevet

Mann 42: Det er ingen som påstår at bevisshteten ligger utefor kroppen, det som indikeres her er jo bare at den, samt de såkalte åndelige fakuelter(hva nå enn det måtte være...)ligger utenfor hjernen.

Ja, det er mange logiske problemer i forhold til den teorien, det er jeg helt enig med deg i. Likevel synes jeg dette er interessant, da forskerne hevder at det er nettopp slik(at bevisstheten ligger utenfor hjernen, altså). Tar de feil, selv om disse undersøkelsene viser at det er slik det er?

Skrevet

Om bevisstheten ligger utenfor hjernen, og hjernen er dens forbindelse til kroppen - som den trenger for å utføre sitt virker her på jorden. Hva er så problemet med at hvis hjernen blir ødelagt så får den ikke gjort jobben sin?

Får ikke gjort stort hvis dataen ligger nede, jeg heller...

  • 3 uker senere...
Skrevet
Om bevisstheten ligger utenfor hjernen, og hjernen er dens forbindelse til kroppen - som den trenger for å utføre sitt virker her på jorden. Hva er så problemet med at hvis hjernen blir ødelagt så får den ikke gjort jobben sin?

Får ikke gjort stort hvis dataen ligger nede, jeg heller...

Det kunne man saktens hevde.

Ockhams rakekniv-prinsippet tilsier imidlertid at en udødelig sjel som er frikoblet fra kroppen og hjernen, er en unødig komplisert forklaring på den måten hjernen ser ut til å fungere på. Sjelen lar seg ikke påvise på noen måte, og dersom sjelens handlinger er så til de grader knyttet til nervesystemets fungering, at det må forutsettes at den ikke kan fungere uten gjennom dette, så må vi konkludere med at sjelen ikke lar seg atskille begrepsmessig fra nervesystemet, og at den derfor representerer en unødig komplisert forklaringsfaktor. Det er altså et upåviselig og unødvendig ledd i forklaringen, som blir like god om man ganske enkelt utelater hele sjelen.

Skrevet
Mann42: Hva vi "skal"med sjelen, er et interessant spørsmål. Personlig tror jeg ikke at den har noen funksjon utenom at den er en del av oss, som er udødelig. Men jeg er dog ikke i tvil om at den finnes.

For øvrig: http://www.thescienceofspirit.com/

http://www.wheresciencemeetsspirit.com/

http://www.teachingpages.co.uk/topicPresen...articleEvidence

Jeg tror at jeg vil være så fri at jeg ikke gidder å lese noen av linkene dine. Derimot er jeg veldig interessert i å se deg underbygge påstanden din gjennom et koherent resonnement.

Skrevet
Det kunne man saktens hevde.

Ockhams rakekniv-prinsippet tilsier imidlertid at en udødelig sjel som er frikoblet fra kroppen og hjernen, er en unødig komplisert forklaring på den måten hjernen ser ut til å fungere på. Sjelen lar seg ikke påvise på noen måte, og dersom sjelens handlinger er så til de grader knyttet til nervesystemets fungering, at det må forutsettes at den ikke kan fungere uten gjennom dette, så må vi konkludere med at sjelen ikke lar seg atskille begrepsmessig fra nervesystemet, og at den derfor representerer en unødig komplisert forklaringsfaktor. Det er altså et upåviselig og unødvendig ledd i forklaringen, som blir like god om man ganske enkelt utelater hele sjelen.

Den barberkniven til Occham bryr jeg meg katta om. Den verken beviser eller motbeviser, den er kun en tanke man tenker man kan bruke til sannsynlighetsmåling.

Når man har lest litt rundt temaene astralreiser, ut-av-kroppen, liv etter døden, reinkarnasjon også videre, så blir man tilbøyelig til å tro at det kanskje finnes noe i det, med mindre man skal anta at absolutt alle som har hatt slike erfaringer enten juger eller er psykotiske. Og du heller vel helst mer til det siste, uten å egentlig ha lest veldig mye om det. Tar jeg feil?

Skrevet
Den barberkniven til Occham bryr jeg meg katta om. Den verken beviser eller motbeviser, den er kun en tanke man tenker man kan bruke til sannsynlighetsmåling.

Når man har lest litt rundt temaene astralreiser, ut-av-kroppen, liv etter døden, reinkarnasjon også videre, så blir man tilbøyelig til å tro at det kanskje finnes noe i det, med mindre man skal anta at absolutt alle som har hatt slike erfaringer enten juger eller er psykotiske. Og du heller vel helst mer til det siste, uten å egentlig ha lest veldig mye om det. Tar jeg feil?

Nei, det er bare det at den beste forklaringen er oftest den som ikke forutsetter at man gjør flere antakelser enn strengt tatt nødvendig. Sannsynlighetsberegning har fint lite med saken å gjøre.

At hyppig lesning av stjernekadett-litteratur får deg til å tro at det må ligge et eller annet bak det, har forøvrig fint lite med realitetene å gjøre, ettersom denne litteraturen for en stor del befatter seg med "what if"-scenarier, heller enn virkeligheten.

Skrevet
Nei, det er bare det at den beste forklaringen er oftest den som ikke forutsetter at man gjør flere antakelser enn strengt tatt nødvendig. Sannsynlighetsberegning har fint lite med saken å gjøre.

At hyppig lesning av stjernekadett-litteratur får deg til å tro at det må ligge et eller annet bak det, har forøvrig fint lite med realitetene å gjøre, ettersom denne litteraturen for en stor del befatter seg med "what if"-scenarier, heller enn virkeligheten.

Litteraturen handler egentlig mer om folks personlige opplevelser, og jeg antar ikke automatisk at folk juger eller hallusinerer selv om jeg ikke skjønner hvordan dette og hint er mulig.

Også handler den litt om de som forsker på de forskjellige temaene og hva de finner og hvilke tanker de gjør seg.

Men, what ever. Du forholder deg til den materialistiske verden. jeg finner den utrolig kjedelig og håper virkelig det finnes noe mer enn denne grå suppa. Det burde strengt tatt verken engasjere eller irritere deg, men det gjør det tydeligvis siden du henger her inne sent og tidlig med de samme argumentene om og om igjen.

Gjest VinglePetter
Skrevet (endret)
Men, what ever. Du forholder deg til den materialistiske verden. jeg finner den utrolig kjedelig og håper virkelig det finnes noe mer enn denne grå suppa. Det burde strengt tatt verken engasjere eller irritere deg, men det gjør det tydeligvis siden du henger her inne sent og tidlig med de samme argumentene om og om igjen.

Jeg tror faktisk det er både bra og sunt at det finnes noen skeptikere her inne som kan være litt motvekt mot alt det tåkepratet som presteres her inne.

Innlegget er endret iht KGs regler.

Bond, mod

Endret av Bond
Skrevet
Om bevisstheten ligger utenfor hjernen, og hjernen er dens forbindelse til kroppen - som den trenger for å utføre sitt virker her på jorden. Hva er så problemet med at hvis hjernen blir ødelagt så får den ikke gjort jobben sin?

Får ikke gjort stort hvis dataen ligger nede, jeg heller...

Et sentralt spørsmål i forbindelse med hvor man evt. skal lokalisere bevisstheten, er hvordan i det hele tatt opptrekke noe distinkt skille mellom innenfor/utenfor? De fleste av oss ser seg selv som et subjekt; et "jeg" som sitter "inne" i hodet og titter ut gjennom øynene på en "ytre" verden. Men går vi denne (kartesiske) dualismen litt grundigere etter i sømmene, åpenbarer det seg nokså hurtig at det slett ikke er mulig å trekke noe slikt definitivt grenseskille mellom jeg/verden, subjekt/objekt eller psykisk/fysisk. Det er derfor ikke noe i veien for å hypotetisere at bevisstheten ikke nødvendigvis er noe som behøver å være innestengt mellom ørene. Det finnes ikke noe i vår direkte opplevelse av verden som skulle være til hinder for at bevisstheten skulle kunne "migrere" ut i den "ytre" verden. Og det er jo en kjent sak at dette fenomenet opptrer stadig vekk, f.eks. i såkalte "ut av kroppen"-opplevelser, eller i religiøs ekstase.

Skrevet
Jeg tror faktisk det er både bra og sunt at det finnes noen skeptikere her inne som kan være litt motvekt mot alt det tåkepratet som presteres her inne.

Innlegget er endret iht KGs regler.

Bond, mod

Dette skal jeg faktisk være enig med deg i. Om ikke annet så for å tvinge en stakkar til å undersøke litt mer før man godtar alt som andre kommer med. Noen tror absolutt hva som helst, andre liker litt mer hold før de tror noe, mens atter andre ikke tror noe som helst... balanse er fint.

Et sentralt spørsmål i forbindelse med hvor man evt. skal lokalisere bevisstheten, er hvordan i det hele tatt opptrekke noe distinkt skille mellom innenfor/utenfor? De fleste av oss ser seg selv som et subjekt; et "jeg" som sitter "inne" i hodet og titter ut gjennom øynene på en "ytre" verden. Men går vi denne (kartesiske) dualismen litt grundigere etter i sømmene, åpenbarer det seg nokså hurtig at det slett ikke er mulig å trekke noe slikt definitivt grenseskille mellom jeg/verden, subjekt/objekt eller psykisk/fysisk. Det er derfor ikke noe i veien for å hypotetisere at bevisstheten ikke nødvendigvis er noe som behøver å være innestengt mellom ørene. Det finnes ikke noe i vår direkte opplevelse av verden som skulle være til hinder for at bevisstheten skulle kunne "migrere" ut i den "ytre" verden. Og det er jo en kjent sak at dette fenomenet opptrer stadig vekk, f.eks. i såkalte "ut av kroppen"-opplevelser, eller i religiøs ekstase.

Kort, greit og godt innlegg.

Skrevet

Ang. en udødelig sjels eksistens, fant jeg følgende artikler interessante: http://www.near-death.com/evidence.html

http://www.newsnet5.com/news/2893543/detail.html

http://undeniableme.wordpress.com/2009/04/...es-from-beyond/

http://searchwarp.com/swa8745est.com/spook.html

Ikke minst: http://www.ufodig4.htm

Og, litt på siden av emnet, men høyst relatert til en eventuell sjel og dens udødelighet: http://www.fmbr.org/papers/about_spirits.php

Skrevet
Og det er jo en kjent sak at dette fenomenet opptrer stadig vekk, f.eks. i såkalte "ut av kroppen"-opplevelser, eller i religiøs ekstase.

Her bruker du selvsagt ordene "kjent sak" og "fenomen" i deres absolutt videste forstand, omtrent som når man sier at ishockey er kultur?

Skrevet
Her bruker du selvsagt ordene "kjent sak" og "fenomen" i deres absolutt videste forstand, omtrent som når man sier at ishockey er kultur?

Jeg bruker ordet "kjent sak" i den mest åpenbare betydningen at fenomenet er svært veldokumentert, og "fenomen" i samme betydning som vi kan bruke dette ordet om alle andre førstehåndsopplevelser, f.eks. smerte eller opplevelse av farver.

Gjest VinglePetter
Skrevet
Jeg bruker ordet "kjent sak" i den mest åpenbare betydningen at fenomenet er svært veldokumentert, og "fenomen" i samme betydning som vi kan bruke dette ordet om alle andre førstehåndsopplevelser, f.eks. smerte eller opplevelse av farver.

Om "Out-of-body experience" og "Near death experience"

På hvilken måte mener du fenomenet er veldokumentert?

At det er skrevet og sagt mye om folk som har opplevet og beskrevet OBE og NDE?

Sjekk http://www.youtube.com/watch?v=XvxFXkv7L24

Skrevet
Om "Out-of-body experience" og "Near death experience"

På hvilken måte mener du fenomenet er veldokumentert?

At det er skrevet og sagt mye om folk som har opplevet og beskrevet OBE og NDE?

Sjekk http://www.youtube.com/watch?v=XvxFXkv7L24

Det er veldokumentert i betydningen at beretninger fra folk som har opplevet fenomenet er nedskrevet, på samme måte som f.eks. beretningen om slaget ved Waterloo er nedskrevet. Mange bøker av typen "How to Experience Out of Body Travel: An 8 Week Course" er selvsagt spekulativt sludder, men det finnes allikevel sober litteratur om emnet. Det er heller ingen grunn til å forkaste fenomenet på vitenskapelig grunnlag.

Gjest VinglePetter
Skrevet
Det er veldokumentert i betydningen at beretninger fra folk som har opplevet fenomenet er nedskrevet, på samme måte som f.eks. beretningen om slaget ved Waterloo er nedskrevet. Mange bøker av typen "How to Experience Out of Body Travel: An 8 Week Course" er selvsagt spekulativt sludder, men det finnes allikevel sober litteratur om emnet. Det er heller ingen grunn til å forkaste fenomenet på vitenskapelig grunnlag.

Nei, det er vel ingen som forkaster selve fenomenet og sier at alle disse menneskene lyver. (Vel det er sikkert noen som gjør det også)

Det jeg mener er at vi mennesker alt for fort setter religiøse eller overnaturlige merkelapper på opplevelser vi ennå ikke har greid å forstå skikkelig.

Sett at kroppen din blir utsatt for fysisk "katastrofe", f.eks ved slag eller andre traumer. Hva er mest logisk?

At hjernen gjør en "shutdown" og går inn i en drømmeaktig mental tilstand, eller at du får kontakt med Gud?

Jeg vil påstå at den siste forklaringen er å dra det veldig langt.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...