Hvor lenge venter man....

[Gjest Gjest_Gjest Baardsen_*]

Hei godtfolk!

Har akkurat hatt det som i hvert fall jeg opplevde som en perfekt første date. Personen jeg var på date med ga også uttrykk for at det var et knall første møte. Slik jeg opplevde det, så klikka vi utrolig bra på en rekke ting. Daten endte opp med å vare en hel dag, så vi fikk snakka om stort sett alt mellom himmel og jord.

Etter daten sendte vi også noen SMSer oss imellom, og da fikk jeg egentlig et forsterket inntrykk av at personen var interessert i å ta dette videre. Det vil si, og treffes igjen.

Men: Daten min fortalte også at hun får generelt mye oppmerksomhet fra gutter, og slik sett har mange å velge imellom. Jeg har egentlig ikke noe problem med dette. Synes egentlig bare det er positivt. På den andre siden, så ønsker jeg jo å smi mens jernet er varmt. Venter jeg for lenge med å spørre henne ut på en ny date, kan det jo allerede være for sent. Hvor lenge bør man egentlig vente?

Jeg har ikke datet på en stund, levd livet som glad og singel, og trivdes utrolig godt med det, men en svært sjelden gang møter man noen som denne personen, og da er det verdt å ta sjansen mener jeg. Skulle det vise seg at hun ikke er så interessert som det hun ga uttrykk for, så er egentlig det greit, men det som er slitsomt er denne kanksje/kanskje ikke-perioden.

Men jeg vil ikke virke masete heller...

Om det skal bli noe videre dating, så virker det som om jeg må ta initiativet til det, og det er for så vidt fair game, og noe jeg nok også kommer til å gjøre. Når vi var på date virket det som alt var bare fryd og gammen, men nå virker det igjen som om det er opp til meg å gjøre all jobben.

Jeg skjønner meg generelt ikke så bra på kvinnfolk (hvilke menn gjør?), så nå har jeg, ved hjelp av mitt eget hode, satt meg selv i en situasjon der jeg ikke helt vet hva jeg skal tenke og tro. Har jeg begynt å tenke som en dame (no offense)?

Dette skulle egntlig bli et innlegg på to setninger, nå er det i ferd med å bli et livsverk. Så stopp!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei godtfolk!

Har akkurat hatt det som i hvert fall jeg opplevde som en perfekt første date. Personen jeg var på date med ga også uttrykk for at det var et knall første møte. Slik jeg opplevde det, så klikka vi utrolig bra på en rekke ting. Daten endte opp med å vare en hel dag, så vi fikk snakka om stort sett alt mellom himmel og jord.

Etter daten sendte vi også noen SMSer oss imellom, og da fikk jeg egentlig et forsterket inntrykk av at personen var interessert i å ta dette videre. Det vil si, og treffes igjen.

Men: Daten min fortalte også at hun får generelt mye oppmerksomhet fra gutter, og slik sett har mange å velge imellom. Jeg har egentlig ikke noe problem med dette. Synes egentlig bare det er positivt. På den andre siden, så ønsker jeg jo å smi mens jernet er varmt. Venter jeg for lenge med å spørre henne ut på en ny date, kan det jo allerede være for sent. Hvor lenge bør man egentlig vente?

Jeg har ikke datet på en stund, levd livet som glad og singel, og trivdes utrolig godt med det, men en svært sjelden gang møter man noen som denne personen, og da er det verdt å ta sjansen mener jeg. Skulle det vise seg at hun ikke er så interessert som det hun ga uttrykk for, så er egentlig det greit, men det som er slitsomt er denne kanksje/kanskje ikke-perioden.

Men jeg vil ikke virke masete heller...

Om det skal bli noe videre dating, så virker det som om jeg må ta initiativet til det, og det er for så vidt fair game, og noe jeg nok også kommer til å gjøre. Når vi var på date virket det som alt var bare fryd og gammen, men nå virker det igjen som om det er opp til meg å gjøre all jobben.

Jeg skjønner meg generelt ikke så bra på kvinnfolk (hvilke menn gjør?), så nå har jeg, ved hjelp av mitt eget hode, satt meg selv i en situasjon der jeg ikke helt vet hva jeg skal tenke og tro. Har jeg begynt å tenke som en dame (no offense)?

Dette skulle egntlig bli et innlegg på to setninger, nå er det i ferd med å bli et livsverk. Så stopp!

Typisk jenter å spille kostbare etter første date! Jeg er jente selv og vet det er litt gammeldags, men liker at mannen tar initiativ.

Så om du virkelig liker henne, la det gå tre- fire dager, så tar du kontakt :-)

Lykke til !

[Gjest Følg magefølelsen]

jeg var på en fantastisk date på onsdag, og da vi skiltes spurte han om vi kunne treffes torsdag.

Det føltes deilig og riktig.

Han ville finne ut av mer, og skulle bort i helga og ville ikke vente i dagesvis.

Enkelt og greit.

Nå har vi hatt to flotte dater, og ser gledelig framover mot hva som skjer.

Hadde han drevet med sånn "vente tre dager" så hadde ikke jeg skjønt at han var interessert. Jeg får masse oppmerksomhet fra menn, som jeg aldri legger merke til før det er for sent, så for meg teller tydelighet og rene ord for pengene.

Spill og tolking skjønner jeg ikke.

Poenget, gjør det du føler for!

[Teriyaki]

Skjønner ikke hvorfor man skal pese seg selv med å vente to-tre dager. På "første" daten med min nåværende, så sa han at dette var koselig, og at det hadde vært trivelig å gjøre det igjen. Jeg sa ja, og neste dag inviterte han meg på neste date. Hvorfor i all verden gjør det så innmari komplisert og irriterende?

Hvis man tenker at en som spør om ny date samme, eller dagen etterpå er desperat, at en som venter 5-6 dager, i stedet for 3-4 dager er for lite interessert, legger rett og slett alt for mye i det synes nå jeg da. Unødvendig med alle disse reglene og all analyseringen. Analyseringen bør i alle fall vente til fjerde daten Tror ikke tankespinnet mitt begynte før etter 5-6 dater.

Endret 13. november 2009 av Teriyaki

[Gjest Gjest]

Synes heller ikke du trenger å vente et visst antall dager, men man trenger ikke nødvendigvis be om at dere treffes igjen i morgen alt (på den annen side er det jo helg og det er da man har tid, så det kan jo passe bra om du kommer på noe dere kan gjøre sammen?). Det går også an å stille det litt mer åpent ved å si at man kunne tenke seg å gjenta dette, men ikke forte seg å avtale tid :klø: Jeg vet ikke jeg, uansett tror jeg ikke en skal bry seg altfor mye om sånne regler. Samboern min inviterte meg på middag dagen etter at vi hadde truffet hverandre på fest og jeg hadde blitt med ham hjem (og dratt til meg selv om morgenen), jeg husker jeg reagerte litt, men samtidig likte jeg ham jo så godt at jeg satte pris på at han viste interesse.

Tror egentlig det er det viktigste, hvis man liker den andre og _kunne_ tenke seg å treffe veskommende igjen, er man bare glad for gjensidighet. Er den andre ikke interessert hjelper det ikke så mye å være kostbar i ei uke, man bare framstår som litt mer behagelig enn en som sender 100 meldinger det første døgnet uten å få noen igjen

[Gjest XXena]

Jeg liker at menn viser interesse, men for meg hadde det muligens blitt overveldende å skulle tilbringe to-tre dager i strekk sammen på et så tidlig tidspunkt. At han viser interesse for å møte igjen, anser jeg bare som positivt. Så send gjerne en hyggelig sms hvor du skriver at du hadde det koselig, og håper at det kan gjentas snart?

[Snipa]

Hmmm, må man vente altså?

Jeg og forhåpentligvis-snart-kjæresten-min hadde avtalt date 2 før vi møttes første gang... var blitt enig om å se et teaterstykke noen dager senere. Og ingen av oss var innom tanken å kansellere den avtalen.

[MissStiles]

Daten min spurte på slutten av date nr 1 om jeg ville treffes igjen. Det synes jeg var greit. Vi avtalte bare å bli enig om en dag i løpet av de neste dagene.

[Gjest Hilde K S]

Dersom jeg hadde truffet en som skrev like bra som trådstarter, samt vist de samme tendensene til humor når jeg møtte ham, hadde jeg ikke giddet å vente på at han skulle spørre meg om vi skulle treffes igjen.

Jeg hadde sendt en melding neste dag og spurt når vi skulle ha det kjekt sammen igjen.

[Gjest brutal_mann]

Har alltid avklart om det blir møte nr to innen avskjeden fra date nr en. Alt annet er jo bare stress. Siden TS nå har rotet til alt så må han bare ta initiativ og spør når neste treff blir.

[Gjest TS]

Takk for mange svar!

Som sagt så gjort.

Jeg har da altså fått ut fingern og avtalt møte nummer to.

Så blir det jo spennende å se hvordan det utarter seg.

[Gjest Gjest]

Lurer på hvorfor så mange damer ikkje tar inisativ til en date eller andre daten. Er det en test for å se om vi menn har balls til å spørre dere ut? Eller er det fordi dere ikkje tør selv?

[Gjest brutal_mann]

Testing! Kun testing!

[generalen]

Du burde jo spørre igjen med en gang, eller virker du uinteressert. Selve daten trenger jo ikke være dagen etter for det.

[Gjest fire]

personlig hadde jeg foretrukket å få beskjed på første date at den andre synes det var veldig hyggelig, og dersom jeg ville treffes igjen så kunne jeg ta kontakt selv. (på en hyggelig måte selvsagt).

da gir man jo litt ballen til den andre, og samtidig sier hva man selv synes.

er jo så kjipt å enten være den som venter, eller være den som må si nei direkte etter daten:/