Jeg er plutselig sjalu på den nye venninnen hans

[Gjest dustekjæreste]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 2 år. Tidligere i år fikk jeg sterke mistanker om seksuelle meldinger med en gammel flamme på Facebook og var så dum at jeg gikk inn og sjekket dette. Der fant jeg en liten "samtale" fram og tilbake fra en gammel flamme fra en annen by, som var over streken, av typen "prøver du å friste meg?" "jeg har fortsatt bildene av deg". Vi snakket om det og er ferdige med den saken.

Men jeg merker nå at jeg blir skikkelig fort sjalu og mistenksom etter dette, det kniper seg i magen når jeg lurer på om det ligger noe i innboksen hans igjen. Jeg har så klart ikke sjekket igjen, men jeg har ikke lyst til å føle at jeg vil det heller!

Men nå har det altså kommet opp en jente som jeg kjenner meg skikkelig uvel av. De møttes på fest to ganger gjennom en felles venn, og etter den andre festen tilbød hun seg å kjøre ham for å hente bilen sin dagen derpå. Det er ganske langt fra henne til ham, og var relativt langt til den festen også, jeg stusset generelt litt på hvorfor denne personen som dukket opp fra intet gjorde dette for ham men prøvde å bare konkludere med at hun er en snill person.

Nå i helgen fikk han en tekstmelding fra henne hvor hun lurte på om han skulle ut på byen. Jeg bestemte meg for å være en "good sport" og foreslo at vi møtte henne på et utested, så vi gjorde det. Det hele føltes så unaturlig og merkelig, og det tok ikke lang tid før vi dro igjen.

Første gangen de møttes på fest var vi ikke sammen (det var nylig slutt mellom oss i noen måneder) og han snakket om ei der som flørtet med ham. Jeg lurer på om det kan ha vært henne...

En del av meg tenker "hallo, det er jo bare koselig at han får nye venner" og vet at det er helt tåpelig av meg å bli så sjalu, en annen del av meg lurer fælt på hva hun egentlig vil med ham og hva han egentlig tenker om henne.

Jeg er ikke redd for at han skal være fysisk utro med henne, det er verre med den psykiske delen, jeg er redd hun skal legge seg etter ham og/eller at de skal finne tonen enda bedre enn de allerede har gjort.

Er det tåpelig av meg å ta det opp med ham?

Jeg trenger et seriøst spark bak og bare skjerpe meg hvis dette sett fra utsiden er bagateller som jeg ikke bør plage kjæresten med for jeg vet at jeg er ekstra følsom etter facebook-episoden og det er dermed vanskelig å skille mellom "feil" og "riktig" sjalusi... så konstruktive spark mottas med takk

[Tante]

Den generelle holdningen om at "sjalu jenter er ikke verdt å være sammen med" og "sjalusi er idioti" og alt annet som blir presenter synes jeg faktisk er trist. Sjalusi er ikke bevisst, det er en refleks. Hos noen er den nok litt for sterkt fremtredende, og mange trenger å jobbe med graden av sjalusi. Man er ikke "tåpelig", "teit", "svak" eller "latterlig" bare fordi man blir sjalu innimellom, det er naturlig!. Jeg synes faktisk at sjalusi viser at man faktisk føler noe for den man er sammen med. Man ville jo ikke vært sjalu hvis man ikke var redd for å miste ham.

Jeg er sjalu...så jeg forteller ham det. "Jeg er litt sjalu på den venninnen din, og blir litt bekymra når du er ute med henne alene, er så redd for at hun skal prøve seg og at du skal innse at hun er mye bedre enn meg". Min kjæreste er heldigvis veldig forståelsesfull og forsikrer meg om at han er min, bare min og at det ikke er noe å bekymre seg for.

Jeg er fremdeles sjalu, men ikke slik at jeg nekter ham å treffe venninner. Da tror jeg ikke jeg ville likt meg selv jeg heller Så å snakke om det er nok det eneste som hjelper, for oss ihvertfall.

[NoAngel]

jeg syntes ikke du trenger å få banket vett inn i hodet!!

jeg hadde ikke likt dette noe bedre enn det du gjør. og jeg hadde tatt det opp med han første gang.

som jeg har sagt tidligere.. jeg klarer bare ikke holde kjeft når noe plager meg.

lykke til

[Gjest Gjest]

jeg ville sagt det slik som tante over her skrev.

Jeg sa det samme til kjæresten min engang da en gammel venninne tok kontakt. Fortalte jeg trodde hun prøvde seg på han igjen. Han fortalte henne hva jeg trodde, hvorpå hun svarte med "nei det gjør jeg ikke" og han hjem til meg og forteller hva hun svarte.

(jeg syntes han var passe dust da ja..)

men jeg ville uansett sagt det ja. Og spurt han hva han tenkte om henne.

Men - hvorfor kjørte ikke du han så han kunne hente bilen?

[Gjest Gjest_Michelet]

Jeg hadde ikke likt det, og jeg er rimelig sikker på at han heller ikke hadde likt det om det hadde vært omvendt...

Ville definitivt snakket med ham

[Gjest Gjest]

Åå jeg får sånne vibber om at han er ute og sjekker draget, og om sjansen byr seg så er han der.

Og alle de gangene jentene sitter med den ekle følelsen og tar på seg skyld, vil ikke være kontrollerende og så videre. Og ender med å bli rundlurt..

Jeg hadde gitt klar beskjed om følelsene mine.

[Gjest ts]

Nei nei nei, dere skulle være forståelsesfulle, men ikke SÅ forståelsesfulle

Jeg sa faktisk til ham når hun kjørte ham at jeg syntes det var rart, da ble han litt fornærmet og trodde jeg mistenkte ham for noe, og at hun bare var en snill person som gadd å gjøre noe sånt. Følte meg litt dum da og bestemte meg for å ikke tenke mer på det og håpet at de gjerne ikke snakket så mye mer etter det.

Men det gjør de visst, og hun er jo tydeligvis interessert i å treffe ham igjen. Og igjen.

Jeg for min del hadde nok ikke fortsatt å kontakte en mann som hadde kjæreste, hadde dere? Jeg hadde heller ikke brydd meg nok til å sette meg i bilen i bakrus og kjøre fram og tilbake et kvarter hver vei om det var en hvilken som helst person jeg møtte tilfeldig på fest, med mindre jeg hadde en god grunn til det... og jeg lurer på hva hennes grunn er.

Men - hvorfor kjørte ikke du han så han kunne hente bilen?

Jeg har ikke lappen

[Gjest Gjest]

Han er smigret. Og vil ha mer.