Svigerfamilie er lite engasjerte..

[Duracella]

Det har alltid vært slik at min svigerfamilie sjelden er på besøk. Begge foreldrene hans er skilt, og har hver sin nye familie. Hans bror og kone m/ barn er ikke her heller. Og vi bor en halvtime-halvannen time fra hverandre. Jeg og min samboer har alltid vært dem som besøker, ganske ofte, men siste månedene har vi vært så oppgitte at besøkene har blitt betydelig sjeldnere, og vi tenkte vi skulle sjekke om dem da kommer på besøk til oss.. Men neida.

Grunnen til at vi har blitt ekstra oppgitt er for at vi for 8 mnd siden fikk vårt første barn, og ikke dette heller har gitt særlig 'effekt'. At hans mor m/familie kjører forbi her i alle fall en gang i uken, gjør ikke at de besøker oss så ofte for det, men dem kimser ikke på å ta turen innom broren til min samboer, og hans 2 barn.. Svigermor spør av og til om vi kommer på besøk/middag, men jeg klarer ikke se det positive i det, siden dem aldri kan komme hit. Slik har det alltid vært, og jeg ser på min samboer at han er generelt lei seg for det, men han sier han er så vandt med det(har også alltid følt seg som den minst likte av han og broren..). Jeg har ikke ord for hvor rart og dumt jeg synes dette er. Jeg føler ikke vi er bra nok og jeg føler dem ikke stiller opp for- og blir kjent med barnebarnet sitt. På 8 mnd har vi vel hatt 3-4 besøk av hans mor m/familie, 2 besøk av hans svigerinne, 0 av hans far. Dette er vel lite? Min familie stiller ofte opp, er ofte på besøk, og det gjør at vi ofte er med dem også. Dem ER ENGASJERT i vår datter 100%, både mine foreldre, søsken, besteforeldre, mine tanter, ja, det er en helt annen 'verden' i min familie.

Er så usikker på om jeg skal gjøre noe, eller ikke. Hva skal jeg gjøre såfall? Brette ut om alt vi synes dem gjør feil? Eller bare invitere dem oftere? Jeg vil egentlig at dem skal ta initiativ selv..

Noen med samme erfaringer?

Endret 9. november 2009 av Duracella

[Gjest Gjest]

Du vil at de skal ta initiativ selv? Men i alle dager da, man skal ikke måtte invitere seg selv på besøk! Her jeg kommer fra er det direkte frekt å invitere seg selv på besøk. Vil dere ha besøk, så må dere få fingeren ut og invitere folk. Ikke bare sitte hjemme og være furtne fordi folk ikke trenger seg på.

[Duracella]

Du vil at de skal ta initiativ selv? Men i alle dager da, man skal ikke måtte invitere seg selv på besøk! Her jeg kommer fra er det direkte frekt å invitere seg selv på besøk. Vil dere ha besøk, så må dere få fingeren ut og invitere folk. Ikke bare sitte hjemme og være furtne fordi folk ikke trenger seg på.

Jeg trodde ikke det var så vanlig som du fremstiller,- å planlegge hvem som skal komme/dra på besøk til en hver tid. Slik er det ikke med oss i alle fall.

[Gjest Iah]

Det er ikke alle som er like opptatt av familie. Jeg hører aldri noe fra min bror, og ser meget sjelden tantebarna mine. Jeg synes selvsagt det er trist, men jeg har innsett at jeg bare må respektere at jeg ikke er viktig for broren min.

[Gjest Gjest]

Det kunne aldri falle meg inn å komme uanmeldt på besøk til noen, ei heller invitere meg selv! Slikt er direkte uhøflig.

Folk har det som regel travelt. De færreste sitter hjemme med henda i fanget og venter på å få besøk. Og de færreste har da lyst til å trenge seg på. Vil dere ha besøk, så må dere invitere folk på besøk. For alt dere vet kan det hende svigers er snurt fordi dere aldri inviterer dem.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg trodde ikke det var så vanlig som du fremstiller,- å planlegge hvem som skal komme/dra på besøk til en hver tid. Slik er det ikke med oss i alle fall.

Er du så sikker på at det ikke er slik hos dere?

Det handler ikke om å sette til og fra tid som ved en barnebursdag.

[hype]

Det har alltid vært slik at min svigerfamilie sjelden er på besøk. Begge foreldrene hans er skilt, og har hver sin nye familie. Hans bror og kone m/ barn er ikke her heller. Og vi bor en halvtime-halvannen time fra hverandre. Jeg og min samboer har alltid vært dem som besøker, ganske ofte, men siste månedene har vi vært så oppgitte at besøkene har blitt betydelig sjeldnere, og vi tenkte vi skulle sjekke om dem da kommer på besøk til oss.. Men neida.

Grunnen til at vi har blitt ekstra oppgitt er for at vi for 8 mnd siden fikk vårt første barn, og ikke dette heller har gitt særlig 'effekt'. At hans mor m/familie kjører forbi her i alle fall en gang i uken, gjør ikke at de besøker oss så ofte for det, men dem kimser ikke på å ta turen innom broren til min samboer, og hans 2 barn.. Svigermor spør av og til om vi kommer på besøk/middag, men jeg klarer ikke se det positive i det, siden dem aldri kan komme hit. Slik har det alltid vært, og jeg ser på min samboer at han er generelt lei seg for det, men han sier han er så vandt med det(har også alltid følt seg som den minst likte av han og broren..). Jeg har ikke ord for hvor rart og dumt jeg synes dette er. Jeg føler ikke vi er bra nok og jeg føler dem ikke stiller opp for- og blir kjent med barnebarnet sitt. På 8 mnd har vi vel hatt 3-4 besøk av hans mor m/familie, 2 besøk av hans svigerinne, 0 av hans far. Dette er vel lite? Min familie stiller ofte opp, er ofte på besøk, og det gjør at vi ofte er med dem også. Dem ER ENGASJERT i vår datter 100%, både mine foreldre, søsken, besteforeldre, mine tanter, ja, det er en helt annen 'verden' i min familie.

Er så usikker på om jeg skal gjøre noe, eller ikke. Hva skal jeg gjøre såfall? Brette ut om alt vi synes dem gjør feil? Eller bare invitere dem oftere? Jeg vil egentlig at dem skal ta initiativ selv..

Noen med samme erfaringer?

Hei!

Jeg er svigermor selv, og av den typen som ikke kommer uten å være bedt. Dette fordi jeg føler at de unge er så opptatt med all ting, og jeg vil ikke komme som et forstyrrende element. Men når de ringer og inviterer på kaffe, middag eller lignende, så kommer jeg straks:-)

[Gjest Chiffon]

Jeg ville i første omgang invitert de oftere på besøk. Begynner de da og komme tenker de kanskje som gjest over her. Om de fortsatt uteblir ville jeg kanskje spurt dem forsiktig om det hadde noen årsak.

Jeg tror nok ikke jeg ville laget en stor oppvask av det hele, jeg tviler på at det gjør det hele mye hyggeligere og fører til oftere besøk.

[Duracella]

Det kunne aldri falle meg inn å komme uanmeldt på besøk til noen, ei heller invitere meg selv! Slikt er direkte uhøflig.

Folk har det som regel travelt. De færreste sitter hjemme med henda i fanget og venter på å få besøk. Og de færreste har da lyst til å trenge seg på. Vil dere ha besøk, så må dere invitere folk på besøk. For alt dere vet kan det hende svigers er snurt fordi dere aldri inviterer dem.

Jeg er helt uenig med det du sier.

La det være med at ja, det er uhøflig hos deg, men ikke hos oss.

Dem inviterer jo seg selv til broren hans, ofte.. og stikker innom. Det er det som er en del av poenget. At dem ikke inviterer seg selv hit også..

Endret 9. november 2009 av Duracella

[Gjest Gjest]

Vi har også en slik svigerfamilie. At de sårer sønnen sin og barnebarnet sitt betyr ingenting. Vi reiser dit flere ganger i året (man må reise dit, ja) og det eneste vi hører når vi er der, er hvor sjelden de ser oss. Svigerforeldrene mine har rompa full av penger og er spreke pensjonister og har ikke vært hos oss på to og et halvt år. Og de er invitert. Så mye at de til og med har sagt at vi maser. Til bursdager, påske, jul, sommer, en vanlig helg. De er bare ikke interessert. Forferdelig sårende, men hva skal man gjøre? Vi får aldri en telefon med spørsmål om hvordan vi har det, når vi er der får vi aldri snakke ferdig om hvordan barnebarnet deres har det i barnehagen eller ting han har lært seg og kan gjøre.

Og bare sånn for det... andre sønnen som bor der de bor ser dem daglig omtrent, er barnevakter, stikker innom, de omgås i hverdagen.

Så de kan. De bare gidder ikke.

For meg er situasjonen helt merkelig, jeg klarer ikke forstå at nær familie ikke skal være interessant eller noen man ikke bryr seg om...

[Gjest Gjest]

Hvor ofte besøker dere dem da? Det kan jo hende de føler de ser dere mer enn ofte nok, om dere kommer ofte til dem. Mine foreldre er snurte fordi min søster aldri ringer dem.. men hun ringer dem ikke fordi de ringer til henne annenhver dag omtrent, så hun får jo rett og slett ikke tid til å ringe dem før de henger på telefonen til henne.

Og om de er vant til at dere kommer ofte, er det kanskje blitt en uskreven regel at dere er dem som besøker? Jeg har tilnærmet lik aldri mine foreldre på besøk, de tar det alltid for gitt at jeg skal komme til dem. Og det er greit nok. Om jeg vil de skal komme til meg, så må jeg jo invitere dem.

At de kommer uanmeldt til din svoger er gjerne fordi han ikke kommer til dem, så om de vil se dem må de nesten tvinge seg på.

Det kan også være at de rett og slett ikke føler seg velkommen til å bare stikke innom hos dere.

[Gjest Gjest]

Jeg er helt uenig med det du sier.

La det være med at ja, det er uhøflig hos deg, men ikke hos oss.

Dem inviterer jo seg selv til broren hans, ofte.. og stikker innom. Det er det som er en del av poenget. At dem ikke inviterer seg selv hit også..

Hva med å forsøke å invitere før du lager ett stort nummer utav dette? At de inviterer seg selv til broren kan hende er fordi de tidligere er invitert så ofte at de føler seg hjemme der, men at de ikke har vært noe særlig hos dere og derfor føler de trenger seg på.

[Heart7086]

For å si det slik TS, du er ikke alene.

Jeg er vandt med at familien "bare" kommer innom, tanter, onkler, osv, og min del av familien er ganske så sammensveiset(selv om vi og har våre "sorte får")

Hans del derimot, vi har aldri hatt besøk av hans tanter/onkler, og sist gang foreldrene hans(som bort et par hundre meter unna og som og er av typen "stikker bare innom") var innom, var vel forrige jul.. Ida ca. 1 1/2 t..

Har funnet ut at de er bare slik, forholdet mellom samboer og familien er ikke godt, og dermed vil ingen dra på besøk hit eller dit.

Mitt råd er vel i første omgang å invitere dem, si at de bare må stikke innom uansett tid.. Etter det, slapp av. Kommer de så kommer de!

[Gjest yohoo]

3-4 besøk på åtte måneder er egentlig ikke så ille, i forhold til hva jeg er vant til når det gjelder min familie. Her er det snakk om knapt en gang i året.

Når det er sagt, så tror jeg dette er et fenomen vi dessverre må vente oss mer og mer av i fremtiden. Besteforeldre er ikke det de en gang var. Dagens besteforeldre (og andre slektninger for den saks skyld) er mennesker som har tilpasset seg den travle tida vi lever i. De stresser og jobber, og får dermed ikke særlig mye tid og overskudd til andre ting. I tillegg skal de ha tid til seg selv og sin egen velvære. Folk i dag blir mer og mer egoistiske, familien og felleskapet er ikke lenger det viktigste for folk, og de det går ut over, er barna. Utrolig trist, egentlig...

[Gjest salma]

Det kan jo hende at dine svigerforeldre opplever at dere er så forskjellige at de ikke føler seg helt hjemme hos dere, og at de derfor foretrekker å treffes hjemme hos seg selv hvor de er på "sin" grunn? Det behøver ikke ligge noe negativt i det.

Den eneste måten å komme til bunns i dette er vel å starte med å invitere dem særskilt og se om de kommer. Da vet dere om de bare ikke vil trenge seg på uinvitert. Og hvis det ikke hjelper, er det vel ingen vei utenom å spørre direkte hvis dere vil ha svar.

Endret 9. november 2009 av salma

[Duracella]

Jeg har skrivet mail med svigermor i dag, og kom innpå et tema som gjorde at jeg fortalte alt om hvordan vi føler det om denne saken. Er spent på hva hun kommer til å svare.

[Gjest salma]

Wow, jeg syns du er tøff som er så skvær at du tar det opp med dem så de får anledning til å svare. Kanskje har de rett og slett ikke tenkt over saken heller?

Får håpe du deler svaret med oss?

[Gjest Gjest]

To litle and to much. Jeg har dårlig erfaring med å skrive brev eller lignende. Det løste ikke en dritt, de ble bare JÆVLI fornærmet, følte seg TOTALT urettferdig behandlet, og laget et helvete. Hengte meg ut og sendte brevet mitt rundt for å bevise for et utakknemlig monster jeg var.

Og på sett og vis skjønner jeg dem i etterpåklokskapens lys. De hadde bare ikke noe felles med meg, følte ikke noe ansvar, ville ikke ha noe ansvar.

Man kan ikke tvinge noen. Å gå på besøk til folk man ikke føler at man kan være seg selv 110% gjør ingen. Ikke jeg heller når jeg blir svigermor en gang og får en svigerdatter som er veldig forskjellig fra meg.

[LukaFrost]

Du vil at de skal ta initiativ selv? Men i alle dager da, man skal ikke måtte invitere seg selv på besøk! Her jeg kommer fra er det direkte frekt å invitere seg selv på besøk. Vil dere ha besøk, så må dere få fingeren ut og invitere folk. Ikke bare sitte hjemme og være furtne fordi folk ikke trenger seg på.

Er det frekt å invitere ser selv til nær familie? Kan jeg aldri tenke meg. Bare kjekt det.

[LukaFrost]

På 8 mnd har vi vel hatt 3-4 besøk av hans mor m/familie, 2 besøk av hans svigerinne, 0 av hans far. Dette er vel lite?

Hva som er lite eller mye besøk kommer også litt an på avstanden, synes jeg. Selv har jeg ikke hatt besøk av foreldrene mine på vel 2 år, men de bor såppas langt unna at de må overnatte om de kommer på besøk. Det hadde forsåvidt vært greit om de kom på besøk en gang i året. Selv drar jeg til dem 3-4 ganger i året.

Svigers bor veldig nærme, men de går heller ikke ned dørene her. Svigerinna mi hadde de tvært koselig å treffe oftere, men kan styre min begeistring for svogeren min.

Besøksraten hadde antagelig vis vært annerledes om vi hadde barn.